4

Bilder

Forsker ved Vestlandsforskning i Sogndal, Hans Jakob Walnum (t.v.) mener det er mye å hente på å analysere bilene fra Lerum Frakt. Han har flere svar å fortelle Harrie Beeker i løpet av vinteren.

Tiden da bilene fra saft- og syltetøyprodusenten Lerum hadde plenty å gjøre med eget gods til og fra fabrikken i Sogn er forbi.

Det er også mange år siden den trygge og gode Pepsi-produksjonen, som sørget for fulle lass ut og frakt av emballasje og råstoffer i retur, forsvant og hverdagen i transportbransjen inntok lokalene i Kaupanger.

Fortsatt laster bilene fulle lass med juice og saft, men mye av returgodset til fabrikken er borte.

Fra å ha egne biler i starten, gikk transporten fra fabrikken etter hvert over på innleide transportører. Det var en del av dem som slo seg sammen og i 2006 startet Lerum Frakt BA, for å stå bedre rustet i den kommende kampen om stykkgodset til regionen.

Daglig leder Harrie Beeker, opprinnelig fra Nederland, har jobbet lange dager innen transport både i Tyskland, Frankrike og Nederland før han havnet i Kaupanger.

Etter drøyt halvannet år i jobben har han erfart at kostnadsnivået på transporten til og fra Sogn er i en annen divisjon enn han er vant med fra tilsvarende jobber på kontinentet.

Et spennende forskningsprosjekt i regi av Vestlandsforskning skal nå hjelpe på både det miljømessige og det økonomiske regnskapet.

- Noe av det forskningsprosjektet har avdekket som et fordyrende element, er at snitthastigheten er alt for lav på bilene våre. Hvorfor er det slik? Jo, vi må over høye fjell og veistandarden er for dårlig for å takle høyere hastigheter.

Dette taper samfunnet store penger på, mener Beeker.

Lerum Frakt, Lerum Fabrikker, Volvo Norge og Vestlandsforskning innledet forskningsprosjektet som de håper vil gi dem en rapport de også kan bruke overfor kunder som krever en miljødokumentasjon.

- Slik som prosjektet har utviklet seg, ser vi at først og fremst kjørestil er noe vi bør se på. Det er der det er mest å hente. Tidligere studier viser at det er en effekt av kursing i økokjøring, men at effekten varer i relativt kort tid. Vi ønsker derfor å dokumentere langtidseffekten av økokjøringsopplæring.

Målet med dette prosjektet er derfor å ha en systematisk tilnærming og kartlegge alle effektene som har betydning for drivstofforbruket, slik at vi kan få til en varig effekt av blant annet økokjøringskursene. Noen transportselskap har på plass et system for å registrere drivstofforbruk, men dataene er ofte ikke tilstrekkelig analysert, og er heller ikke tatt systematisk i bruk.

I prosjektet har Vestlandsforsking hentet ut data fra flåtestyringssystemet Dynafleet og analysert data systematisk ved hjelp av regresjonsanalyse med variabler som speiler infrastruktur og terreng (gjennomsnittlig hastighet, kraftuttak, kjøring med høyt gir) og variabler som måler kjørestil (cruisekontroll, automatisk girskift, tomgangskjøring), sier Hans Jakob Walnum fra Vestlandsforskning i Sogndal.

- Vi kan ikke bruke de samme tallene som en transportør som bare kjører fra Oslo og sørover. Lerum sine biler går i tungt terreng og vi må ha våre egne måltall, innser han.

Lerumsjåførene har i sommer vært på økokjøringskurs. I neste runde vil sjåførene trekkes enda mer inn i prosjektet. Man kommer aldri utenom at den menneskelige faktoren veier tyngst når forbruket skal ned.

Med solide fakta fra Vestlandsforskning i ryggen burde motivasjonen være der.

De endelige svarene får vi når det stunder mot jul neste år.