Redaktør i TransportMagasinet, Tormod Magelssen, mener norsk transportbransje er inne i en skjebnetime.

Da jeg i en alder av 17 år begynte i min første faste jobb, som postbud ved postkontoret i Sarpsborg, hadde jeg også mitt første møte med fagforeningen. "Tormod, kom inn hit", ropte formannen på den første arbeidsdagen min. Da jeg kom inn på kontoret hans fikk jeg beskjed om å skrive under på et dokument. "Hva er det?", forsøkte jeg meg.

"Det skal du bare drite i", var svaret. Ung og lettskremt skrev jeg under. Da det var gjort reiste formannen seg opp bak skrivebordet, tok meg i hånda og sa med høytidelig stemme; "Velkommen i fagforeninga, gutten min".

Valget var med andre ord ikke mitt, skulle jeg jobbe der var det bare å melde seg inn i fellesskapet. Det høres kanskje kommunistisk ut, men her snakker vi om enkle fakta. Kjøttvekta er viktig, skal man få gjennomslag for kravene sine.

I dag 32 år etter, tenker jeg ofte på min inntreden i fagbevegelsen. Ikke minst fordi jeg ofte undres over at så få yrkessjåfører er medlemmer av en fagforening. Vel, det er en sannhet med modifikasjoner. Bussjåfører er stort sett fagorganisert (det er derfor de har tarifflønn, turnusordning og friuker), mens lastebilsjåfører stort sett ikke er det. I stedet for å melde seg inn i en av de etablerte arbeidstakerorganisasjonene, velger de altså å stå utenfor, eller i beste fall å melde seg inn i en eller annen Facebook-gruppe. Hallo, hvorfor er det slik? Tror dere virkelig at dere står sterkere alene enn å være medlem av et stort felleskap?

Det er mulig at fagforeningene Norsk Transportarbeiderforbund og Yrkestrafikkforbundet ikke har gjort seg attraktive nok for lastebilsjåførene. Sett fra mitt ståsted så er det slik. Det holder ikke å stå på en messe eller tre å dele ut kjedelige brosjyrer, flaxlodd og epler, mens man snakker om at man kan tilby medlemmene billig innboforsikring.

Ok, det er muligens litt flåsete formulert, men det er slik mange oppfatter disse organisasjonene. Ikke minst i kjølvannet av all oppmerksomheten kabotasjesakene har fått i år. Uten blyghet tør jeg påstå at vi i TM er de som har stått øverst på barrikadene i disse sakene. Allikevel har vi ikke mottatt en eneste henvendelse fra de to nevnte organisasjoner. Det er utrolig!

Men har en lastebilsjåfør virkelig større tro på å være med i organisasjoner, klubber og FB-grupper som Sjåførenes Krav, TIA, Norsk Yrkessjåfør Allianse, eller hva de nå heter alle sammen, enn å melde seg inn i et LO- eller YS-forbund?

Tror de virkelig at TIA er de som skal sette dagsorden når det gjelder hvileplasser, eller at Sjåførenes Krav skal klare å få EU-politikerne til å endre lovverket rundt kabotasje og kjøre- og hviletid? Det er mulig jeg "b anner i kjerka" her, men det har dessverre ikke jeg noen tro på. Ikke minst etter å ha fulgt med på "drittkastinga" som foregår mellom noen av disse organisasjonene.

Neida, man trenger ikke være medlem for å få med seg den. Det foregår i full offentlighet på Facebook, dessverre. Og på samme Facebook er også mange av våre politikere, næringslivsfolk og personer hos kontrollmyndighetene, for ikke snakke om media, som for eksempel undertegnede representerer. Hvordan ønsker denne yrkesgruppen å framstå, er en tanke flere burde tenke.

For skal man klare å snu den negative trenden dette yrket er inne i, få hevet statusen og få folk flest til å forstå den viktige jobben alle yrkessjåfører i Norge gjør, hjelper det ikke mye å prate dritt på Facebook.

Norsk transportbransje er etter min mening inne i en skjebnetime. Konkurransesituasjonen er uholdbar, myndighetenes innstilling til ulovlig kabotasje er hinsides all fornuft, og statusen til yrket er dårligere enn noensinne. Nå må noe gjøres, og det er ikke å lage diverse FB-grupper for å konkurrere om oppmerksomheten.

Foren kreftene og jobb sammen mot et felles mål, i stedet for å bruke energi på å krangle med hverandre. Jeg synes at de etablerte fagforeningene nå må komme på banen og vise at de har fokus på problemene til denne bransjen. Og alle uorganiserte yrkessjåfører bør melde seg inn i et av disse forbundene umiddelbart.

Jeg skulle ønske at vi kom dit hen at det første man gjorde før man fikk jobb i dette yrket, var å skrive under på et papir for så å bli ønsket velkommen inn i fagforeningen. Og er man misfornøyd med hvordan fagforeningen jobber, så engasjer deg da vel.

Gjør noe med det innefra, i stedet for bare å melde deg ut "fordi du får like god innboforsikring et annet sted". Det holder faktisk ikke med noen hundre medlemmer i en eller annen FB-gruppe for å bli hørt.

Det er kjøttvekta som teller!

Tormod