3

Bilder

Vi møter Roger en tidlig morgen hos en av trelastforhandlerne i Bergen. Rundt 100 turer i året, to til tre lass hver uke, frakter han plank over fjellet fra sagbrukene på Østlandet i en av bilene fra Pedersens Lastebiltransport.

På sin måte har Roger bidratt til hus og hytter på Vestlandet. For de som driver i faget har han vært en trofast gjest som er på fornavn med de fleste han leverer hos.

I retur laster han skrapjern til Hellik Teigen i Hokksund.

- Jeg er sånn nitti prosent bestemt på at jeg gir meg etter denne vinteren, sier han mens vi blir med ham et stykke på veien østover.

Han begynner å bli sliten og føler at det liksom er nok nå. Til sommeren blir han 65 og føler det får holde. Det å dra hjemmefra søndag ettermiddag er ikke bare greit lenger.

Spesielt vinteren blir tyngre, føler Roger. Han har alltid hatet vinteren. Helt siden han var liten og faren truet ham med ut på ski.

- Lærdalstunnelen gjorde livet noe lettere da den åpnet og ga flere alternative veier vestover. Før måtte vi ofte stå et døgn eller to på Hardangervidda og vente på bedre vær, men jeg kjører fortsatt Hardangervidda så lenge det er åpent og jeg laster på Sokna.

Han har aldri gruet seg til å kjøre på vinteren og gjør det fortsatt ikke.

Familiebedriften Pedersens Lastebiltransport startet opp for over 80 år siden. Melk og buss i starten. Siden ble de store på trelast og Roger tok tidlig på 80-tallet de første turene til Bergen for transportbedriften i Brumunddal. Siden har han kjørt der fast. Han har ennå kolleger som har vært i bedriften like lenge som han selv.

Den gang Roger begynte å kjøre på Bergen, var sjåføryrket et sosialt yrke.

- Vi pratet med kolleger og tok oss gjerne en tur ut på kvelden. Det var noe annet den gangen. Nå er det ikke så mange igjen av dem som kjørte her tidligere. Likevel har vi fortsatt julebord på Bryggestuen i Bergen for en gjeng kolleger hvert år. Det er en hyggelig tradisjon vi har holdt på i 20 år. Dit skal jeg selv om jeg slutter å kjøre.

Det største savnet nå når han vurderer å gi seg blir nok alle menneskene han har blitt kjent med langs veien og kolleger han har hatt, tror Roger.

- Jeg kommer nok til å ta noen turer å hilse på, lover han.