4

Bilder

Utrolig hvor god plass det er inne i en Stralis, selv om den utenfra kan se trang og upraktisk ut. Jarle er i hvert fall godt fornøyd med kontorløsning i bakveggen og nok av skapplass.

Jarle har kjørt for Arne Verlo i en årrekke. Alltid Iveco, som Arne kjøpte trofast hos samme forhandler helt siden 60-tallet, den gang bilene het Magirus og ikke enda var fusjonert med italienske Iveco.

Trolig snakker vi om den mest trofaste Ivecokunden i Norge.

Arne Verlo døde i mars i fjor. Ny bil og tralle var allerede bestilt og klare til å settes i produksjon, men ble satt på vent da den triste beskjeden kom.

Sjåfør Jarle Målsnes måtte ta valget om han skulle starte for seg selv eller begynne for andre. Han valgte det første.

- Hovedgrunnen til at også jeg valgte Iveco er nok at gamlebilen gikk som en klokke. Seks og et halvt år og over 700 000 kilometer og jeg har bare byttet en dynamo.

Bilen er bygget opp i Danmark. Svingskive, strøkasser og innredning i hytta ble gjort på samme sted, hos I.M. Jensen & Noer A/S.

Innredningen har han holdt i klassisk blått og grått, eller som han sier det: Farger for en bil det skal røykes i.

- Her er skinnstoler og greier. Er det vanlig? Nei, det er sikkert ekstra, spør han. Akkurat som om det er undertegnede som har bestilt denne bilen.

- Jo jeg tror dette er en sånn ekstra pakkeløsning, ler Jarle og innser hva han egentlig har sagt.

Han er godt fornøyd uansett. Ikke minst med girstangen som er borte. Nå trykker han på noen brytere på dashbordet om han skal bakover eller fremover.

I bakveggen har han fortsatt kontorløsningen, som i gamlebilen. Sover gjør han i overkøya, slik at det går an å ha folk på besøk. Hvis de tåler røyk...

Egentlig merkelig hvor god plass det egentlig er i disse bilene, til tross for at taket buer ganske kraftig på utsiden.

Det er i det hele tatt en røff trekkvogn Jarle har fått seg. Tandem og strøkasser bør sørge for fremdrift uansett vær og føre, men hva med motoren? 560 hestekrefter er maks av hva Iveco kan levere og noen av kollegene i Lerum bikker nå 700.

- Jeg hadde nok bestilt en større motor dersom det var å få, men miljøanalysene som Lerum Frakt og Vestlandsforskning jobber med nå for tiden viser oss jo at det kanskje er motorene mellom 520 og 560 som går billigst. Volvo sin 540 tror jeg er helt ideell, hvis vi skal tolke de svarene vi har fått foreløpig. Så etter at jeg fikk vite det i møtet vi hadde for 14 dager siden, er det ikke så dumt med 560 likevel. Så kanskje jeg uansett hadde bestilt denne motoren når alt kommer til alt, innrømmer Jarle.

Han har et mål om å ligge under 5 liter på mila i snitt når motoren får satt seg.

Han har fått satt inn Dynafleet i bilen for å kunne logge resultatene fortløpende.

Konkurransen mellom Lerumsjåførene er allerede i gang. Hver sjåfør får en lukket konvolutt med sine månedlige resultater der forbruk, utrulling og annet blir beskrevet, mens snittet blant sjåførene henges opp på tavla. På den måten blir ingen hengt ut og alle kan se hvordan de ligger an i forhold til snittet.

Men hva sier kollegene? Er han en særing som ikke blir tatt alvorlig når han bare møter konkurrerende bilmerker på sin ferd gjennom vestlandsnaturen?

- Hehe, ja det er vel ingen av de andre som følger etter meg når det kommer til valg av bil. Men jeg tror jeg begynner å få litt respekt. De ser jo at bilen går og kjører inn like mye som alle andre. Selv om de som kjører Volvo får hjelp i Sogndal mens jeg må østover etter deler, føler jeg ikke at jeg gambler på noe vis. Se bare på hvor lite ståtid jeg hadde med den forrige. Det som kommer det kommer og det kan ramme alle.