4

Bilder

Clas-Göran Ahlskog mistet høyrearmen i en velteulykke, men det har ikke hindret ham fra å fortsette som yrkessjåfør.

Det er lørdag 7. september 1996. Klokka har så vidt passert midnatt. Clas- Göran Ahlskog har mindre enn tre kilometer hjem. Han gleder seg til en helg sammen med familien. Stålrullene han lastet skal ikke losses før neste uke. Veien er smal og svingete, hastigheten rundt 40 km/ t. Med ett skjer det ubegripelige, det smeller til og alt blir mørkt. En halv time senere blir han funnet av unge gutter som kommer forbi på moped. De slår alarm.

Det blir stille på kjøkkenet i finske Replot når fru Gunilla forteller. Replot er navnet på en øy i Kvarken, i skjærgården rett utenfor Vasa. Huset ligger vakkert til nede ved sjøkanten.

- Jeg glemmer aldri synet som møtte meg, sier Gunilla. Lastebilen, en F 12, lå veltet omtrent midt på veien. Bilen hadde tippet og sklidd noen meter på siden før den stoppet. Frontruta var knust og Clas- Göran lå med armen i klem mellom hyttehjørnet og veikanten.

Ambulanse ble tilkalt, men tiden gikk. Det var før broen, forklarer hun.

- Broen stod klar først året etter. Ambulansen fra Vasa måtte transporteres med ferje den knappe kilometeren som skilte øya fra fastlandet. Ferjemannskapet fikk beskjed om å vente på Replot- siden til ambulansen kom tilbake. Det ble forsøkt å grave vekk grus i grøfta for å få armen løs. Snart ble det klart at det ikke gikk, den var klemt mellom en stor stein og hytta. Hele bilen måtte løftes. På fastlandet ventet bergingsbilen på ferja. Jeg satt og holdt ham i den frie hånden hele tiden. Halv seks om morgenen kom vi til sykehuset. Etter kort tid ble det klart at den skadede armen måtte amputeres. Vi visste ikke om han ville overleve, forteller hun. Legene konstaterte indre skader også.

Tre uker går, og Gunilla reiser til Holland for å avlegge en del av slutteksamen i sine gartnerstudier.

- Jeg dro rett fra flyplassen til sykehuset for å besøke ham. Der kunne de fortelle at han var dratt hjem på kort permisjon. Da jeg kom hit, viste det seg at han hadde tatt personbilen inn til Vasa for å se på skadene på lastebilen, rister hun oppgitt på hodet, men smiler samtidig med glimt i øyet, - det er Clas- Göran!

Hva som egentlig hendte ulykkeskvelden er fremdeles uklart for Clas- Göran Ahlskog. En senterbolt på den ene fjæra hadde gått av, og framakselen hadde forskjøvet seg.

- For meg ble det bare svart, sier han om øyeblikket det skjedde.

- Men det som stod klart fra første stund, var at jeg skulle fortsette å kjøre. Jeg hadde bestilt ny FH, komplett sett, skapbil og henger, som skulle leveres til jul. Vi ansatte sjåfør på ny- bilen.

Clas- Göran måtte gjennom en rekke operasjoner de neste to årene, og tøff rehabilitering.

- Noe av det verste var å trene opp balansen. Jeg skulle støtte meg i dusjen, men gikk i gulvet med et smell. I mitt hode var armen der fremdeles, sier han.

Han bestilte enda en ny bil. I 1999 klatret han opp bak rattet med Finlands første Geartronic- kasse som assistent, og lastet til Norge.

Clas- Göran Ahlskog utdannet seg i utgangspunktet innen sveis og metall. Interessen for teknikk har alltid vært stor. Førerkort for lastebil og henger tok han i militæret. Sjåførkarrieren ble innledet på slutten av 70- tallet da familien bodde noen år i Sverige. Han kjørte leddbuss i Uppsala og Stockholm, og charterturer til Europa. Familien valgte etter hvert å flytte tilbake til Finland, og bussen ble byttet mot F 89 og treakslet henger. Clas- Göran har siden 1982 vært like mye i Norge som i Finland.

Først kjørte han på Nord- Norge. Bilene gikk kontinuerlig for å hente fiskeavskjær til pelsfarmer og fryserier i distriktet.

- Det var gode tider. Det var faktisk mulig å betale ned en bil på under ett år, sier han. Sjåførene var i topp fysisk form. Vi lastet tompaller opp, og håndlastet blokkene med avskjær over på disse. Hendte det noe, forsøkte vi å reparere bilene selv i den grad det lot seg gjøre, forklarer han.

Reparere selv gjør han fremdeles. Når vi kommer til avtalt møtested er han i ferd med å bytte startbryter på Thermo- Kingen på hengeren.

- Man kan vel undre på om jeg ikke skulle bytte inn hele settet snart. Det har rullet 2,1 millioner km. Jeg kjenner bilen godt, og sparer en del på å utføre smått og litt større selv. Geartronic- kassen har fungert bra. Etter som denne var den første som ble levert til Finland, fikk jeg god oppfølging fra Gøteborg. Eksperter fra fabrikken har kalibrert systemet etter mine ønsker og min kjørestil, sier han.

Clas- Göran går heller ikke av veien for å teste egne løsninger. En tid virket det som om fabrikanten hadde uoverkommelige utfordringer med matepumpene. Etter at trykket dalte på ny pumpe, den ellevte i rekken, forsøkte han å modifisere ventilsetet for tilbakeslagsventilen. Det fungerte!

- Men kjøre på Norge, undrer vi, og ser for oss smått skjevstablede fiskepaller, kjettingføre på Vestlands- veier og en rekke andre særnorske utfordringer. - Hvordan takler du dette med en hånd?

Han ser først uforstående ut.

- Har ikke noen problem, jeg, sier han, og lar oss forstå at for ham står uttrykket problem kun for de utfordringene som ikke lar seg løse. - Det er klart, det som en del løser med rå makt, må jeg løse ved å tenke ut en fungerende teknikk.

På vei til Bergen for noen år siden, stoppet han for å legge kjetting. En politibil svingte inn, og betjentene tilbød sin hjelp.

- Jeg la kjetting på venstre side, og gikk rundt for å se hvordan det gikk med dem. Kjettingen lå fortsatt på bakken. Da fikk ordensmakten det travelt med å kjøre videre, ler han.

Det har også hendt at han har hjulpet norske sjåfører.

- Etter å ha kjørt Finland- Norge i 30 år, er jeg kanskje mer kjent på veiene i Norge enn mange nordmenn. Og jeg trives virkelig. Beklagelig bare at forholdene innen transport utvikler seg i feil retning. Fraktene henger ikke med dieselprisene. Visst var det travelt før også, men vi opplevde ikke stresset og jaget på samme måte som nå. En annen sak er den ujevne konkurransen i forhold til firma fra Øst- Europa. Jeg etterlyser mer samhold i bransjen.

Men man får ikke miste humøret, smiler Clas- Göran Ahlskog med overbevisning.

Vi forlater Replot med en større forståelse av det finnene legger i begrepet sisu; nemlig seig, utholdende viljestyrke. En tankevekker for noen og enhver av oss.