7

Bilder

Reparasjonslaget kommer til stedet hvor lastevognen har kjørt ut, og begynner å se etter skader.

- Krigsskadereparasjon (KSR) er interessant og man må improvisere litt, sier lærling og befalselev Simen Schjeldrup Brynjulvsrud (18). Han klarer nesten ikke å sikre i sin sektor, noe han må i tilfelle fienden skal gå til angrep. Han er interessert i hvordan bergingsoperasjonen bak han strider frem, men han tar seg sammen.

En halvtime tidligere lå Brynjulvsrud under lastevognen, som har sklidd ut av veien og dratt med seg noen småtrær. Etter litt feilsøking fant den kommende teknikeren en skade som trengte reparasjon.

- Det var revet av noen bremseslanger, så det var egentlig en enkel jobb. Jeg skjøtet på slangene og satte på vannklemmer. Den største utfordringen er ikke alltid det å skru og reparere, men å gjøre det under oppdragsløsning, når det finnes en trussel - en fiende, sier befalseleven fra Skarnes i Sør-Odal.

Brynjulvsrud tror det er nettopp dette som er noe av forskjellen på å være mekaniker i Forsvaret, kontra på et verksted i en sivil bedrift.

- Man må tenke mer og handle raskt når man er i felt. Det er litt action, i motsetning på et verksted hvor man kanskje har litt bedre tid og alle deler tilgjengelig. Vi har ikke et fullt delelager med oss ut i striden og da må man være kreativ. Målet er å få kjøretøyet til å gå igjen, men det hender skadene er for store, sier Brynjulvsrud.

Med hjelp av Forsvarets nyoppgraderte hjulberger blir den reparerte lastevognen dratt opp av grøfta. Vinsj og kasteblokker blir brukt, og dette er bare noe av verktøyet hjulbergeren har tilgjengelig. Etter oppgraderingen blir hjulbergeren bare kalt for "multiverktøyet". Med "multiverktøyet" kan Forsvaret klippe personell ut av en bil, trekke en panservogn, heise en bil opp av isen og kutte gjennom panserglass.

Viktigheten av kunnskap og kapasitet innen KSR og berging er i første rekke for å opprettholde den operative evnen i en stridssituasjon. Berging og KSR reduserer nedetiden på materiellet og dermed øker tilgjengelighet og stridsevne.

Brynjulvsrud er lærling og befalselev og går et utdanningsløp på fire år. To år skole på Sessvollmoen og to år i praksis. Elevene utdannes til gode hærsoldater og ledere, og i tillegg til fagbrev får elevene også studiekompetanse.

Hæren må likevel utdanne flere teknikere, og derfor gjenopprettes 1.årig teknisk linje førstkommende høst.

Dagens lærlinger og befalselever kommer rett fra videregående skole, men nå får de som allerede har gjennomført skole og tatt fagbrev en gylden mulighet til å ta teknisk utdanning i Forsvaret.

- Vi søker de som allerede har fagbrev innen aktuelle tekniske fag, for eksempel bilmekaniker, anleggs- eller arbeidsmaskiner. Foruten fagbrev stiller vi de samme kravene som vi gjør til befalsskoleelever for øvrig. De må være fysisk og mentalt skikket, og gjennomføre befalsskoleopptak som alle andre. Etter endt utdanning vil de kunne tjenestegjøre som lagfører i et reparasjonslag eller på et bergingslag, sier sjef for Teknisk avdeling på Sessvollmoen oberstløytnant Åge Elvestuen.

-Befalselevene som kommer inn på 1.årig teknisk linje får ikke bare teknisk utdanning på Forsvarets materiell og opplæring i berging og bergingsmateriell. Søkerne får også lederutdanning og får dermed mulighet til å gjøre en videre karriere som leder i Forsvaret, sier Elvestuen som minner om søknadsfrist 15.april.

Brynjulvsrud ser for seg høyere utdanning og videre karriere innen mekanikerfaget.

- Jeg ser helt klart muligheten for å gå ingeniørutdanning eller Krigsskolen. Det avhenger av hvor mye jeg kan jobbe med mekanikerfaget, sier Brynjulvsrud som anbefaler teknisk utdanning i Forsvaret.

- Det er en kjempebra utdanning hvor man utvikler seg mye som person. Ikke bare lærer vi å skru på Forsvarets materiell, men vi lærer også å lede andre mennesker og takle hvordan medsoldater oppfører seg i forskjellige situasjoner, sier Brynjulvsrud.

I første omgang er målet for Brynjulvsrud å bli lagfører i et reparasjonslag. En lagfører med teknisk utdanning utfører reparasjoner og vedlikehold både i felt og i leir. De er dermed en direkte bidragsyter til økt stridsevne og utholdenhet for Forsvarets avdelinger på oppdrag og i operasjoner.