5

Bilder

37 tonn i 75 km/t og full brems. Tradisjonelle helårsdekk trengte ikke uventet lengre bremsestrekning enn optimale vinterdekk.

I skogene utenfor Ivalo disponerer Nokian Hakkapeliitta 700 dekar med skogsveier og islagte vann. Værgudene bestemmer forholdene fra dag til dag, men i tilfelle de skulle duppe av, har man bygget opp en flere hundre meter lang hall der de ansatte styrer føreforholdene hundre prosent. Testingen foregår døgnet rundt i vinterhalvåret.

Mer enn 20 testbaner på tilsammen 10 mil kan man velge i langt der inne i de finske skogene.

Vi fikk prøve oss på noen av dem i forskjellige kjøretøyer, bare for å registrere at kombinasjonen gode dekk og moderne elektronikk nesten gjør det umulig å ha det moro på isen lenger. Man korrigeres inn igjen ved det minste tilløp til skrens.

På dette arrangementet var det nok det som var intensjonen.

Visepresident i Nokian Truck Tyres, Pontus Stenberg, innledet arrangementet med å gå gjennom noen større hendelser på europeisk veinett det siste året.

Hendelser som involverer vinterføre og tunge kjøretøy som ikke mestrer forholdene.

- Det er mange meninger i Europa om dekk, Skal en langtransportbil velge dekk som fungerer best i Spania eller i Norge? Etter min mening mangler disse diskusjonene ofte fakta, sier han.

EU har fortsatt et veldig fokus på drivstoffvennlige dekk som skal rulle langt.

Vel og bra, men tenker man sikkerhet må det andre nyanser enn drivstoff inn i bildet.

Nokian Hakkapeliitta har forsket på vinterføre siden de lanserte sitt første vinterdekk i 1936. Sikkerhet fremfor lang levetid.

- Vi er ikke store på dekk, men vi er store på vinterforhold. Derfor ønsker vi å vise dere forskjellen på helårsdekk og optimale vinterdekk. Vi skal ikke kåre noen vinner, men ønsker å få frem at det er en forskjell, sier Stenberg.

Nokian påpeker også det faktum at hengerdekk ofte blir stemoderlig behandlet når det kommer til dekkutrustning på vogntog. Vi retter som oftest fokuset mot trekkvognen og tar ikke alltid inn over oss at halve vogntogets vekt hviler på hengerdekkene.

Nokian har siden 1986 benyttet Ivalo airport til sin testing av lastebildekk. Til å vise frem forskjellene i bremselengde og veigrep hadde man denne gangen to identiske vogntog, hver med 37 tonn totalvekt. Ett av dem utstyrt med nye Nokian vinterdekk, mens det andre var påmontert nye helårsdekk fra en annen stor europeisk dekkleverandør.

I 75 km/t ble det først bråbrems på angitt sted. I 20 minusgrader var friksjonen upåklagelig til vinter å være, men uansett jobbet helårsdekkene flere titalls meter lengre for å få stanset.

Gammelt nytt, men greit å få repetert visuelt i en tid der utenlandske vogntog og dekkutrustning skaper overskrifter hver uke i norsk dagspresse.

Det er altså fortsatt tryggere å ha ordentlige dekk og det handler fortsatt om marginer som i noen tilfeller kan bety forskjellen på liv og død.

EU skjønner åpenbart ikke våre lokale utfordringer, men i stedet for å stå opp og ta ansvar i eget hus, sitter norske myndigheter fortsatt stille i stolen og avventer nye direktiver fra Brüssel fremfor å slå i bordet.

Eller for å se det på en annen måte. Har Nokian og de andre forsket i 80 år for å lage det optimale og sikreste vinterdekket man kan kjøpe for penger, bare for å oppleve at vi ikke bryr oss om sikkerhet lenger? Det går greit med slitte helårsdekk på isføre bare de har nok millimeter, så slipper byråkratene i EU å hisse seg opp over konkurransevridning og forskjellsbehandling hvis vi skulle finne på å sjekke østeuropeere og andre på grensen.

Vel, fakta er like forbanna at gode vinterdekk stanser et vogntog noen titalls meter tidligere i en bråbrems. Gode vinterdekk får det samme vogntoget opp på bakketoppen, istedet for at det står fast og stenger veien i timevis 50 meter fra toppen. Gode vinterdekk sørger kanskje også for at vogntoget styrer inn igjen i sitt kjørefelt etter en unnamanøver, fremfor å seile sideveis i fronten på en møtende bil.

Dette vet de hos Nokian etter 80 år med prøving og feiling. De streber etter det tryggeste dekket som er å få tak i og de selger det til de som ønsker å benytte seg av kompetansen de besitter. I Norge har vi gode tradisjoner når det kommer til vinterdekk. Første bud er at vi ikke vil stå fast. Derfor investerer de aller fleste i fremkommelighet og sikkerhet.

På testbanen i Ivalo ble forskjellene på dem som tar sitt ansvar og dem som gambler synliggjort.

Gode vinterdekk gjorde jobben der splitter nye helårsdekk, godkjent for vinterbruk, måtte la fysiske lover ta over styringen av vogntoget.

Det får en til å tenke når man får se hvor omfattende arbeid som ligger bak produktene som Nokian utvikler. Hvor mye testing og utvikling som må til for å lage det optimale sikre vinterdekket. Fire år bruker de på å utvikle et nytt og bedre dekk.

20 000 dekk testes hvert år på banene i Ivalo, i tillegg til at dekkene testes i daglig bruk ved hjelp av transportbedrifter og yrkessjåfører de samarbeider med.

Klimaendringer fører til stadig mer god gammeldags vinter nedover i Europa, så kanskje vi en dag får oppleve at EU vedtar at om vinteren må vi ha ordentlige vinterdekk på vogntogene våre?

Det ville nok slått ned som en bombe hos norske myndigheter.

Vi må huske at regelverket beskriver et minstekrav til dekk. Det holder ikke alltid.

Dette vet vi, etter nok en vinter med vogntogkaos på veiene.

Denne artikkelen var ikke ment som et innlegg i dekkdebatten, men den ble visst det likevel.

Vi forstår bare ikke hvorfor EU skal få pålegge oss å gå på akkord med sikkerheten når vi vet den finnes. Og at norske myndigheter sitter og ser på uten å ta affære.

Se video og les også: Når stanser du?