9

Bilder

Her fikk speditøren et forklaringsproblem i etterkant - i beste sendetid. Det spriker godt mellom konsernets etiske retningslinjer og realiteten.

Det er sent på kvelden en vanlig desemberkveld i Mariestad. En vekter er på vei ut til noe som kan være falsk alarm. Sannsynligvis en sensor som er ødelagt. Den viser et raskt fall i dieselmengden. 480 liter i minuttet forsvinner. Det er fire ganger så fort som en hurtigpumpe til lastebiler pumper.

Når vekteren nærmer seg, stusser han litt over en personbil og noterer nummeret.

Når han kommer frem til pumpen et minutt senere ser alt greit ut. Det er det ikke.

Denne gangen ble tyvene tatt takket være den observante vekteren som noterte skiltnummeret til tyvenes spaner i personbilen.

- Vi trodde de stjal for å selge videre, men nei. Rumenere i 20-årene hadde usikrede 1000-liters tanker baki med diesel for eget forbruk. Vi fikk hakeslepp da vi begynte å skrape i overflaten, sier poliinspektør Jonnie Hägg. I Sverige stjeles det årlig omkring 6 millioner liter diesel og i Norge har også dieseltyver herjet fritt.

Dette er opptakten til noe som viser seg å bli mye større og som beveger seg bort fra rene dieseltyverier og viser hvordan store oppdragsgivere kynisk utnytter, skal vi si, potensialet for å tjene penger.

Måten er den vanlige. Transportkjøperen selger oppdraget videre og forsøker å pulverisere det juridiske ansvaret ved å skyve det over på underleverandøren. Det er dessuten vanskelig å avdekke ved kontroller. Iallefall koster det store ressurser og saker blir henlagt.

Rekk opp hånden de som ikke tror at dette spekuleres i.

Rumenerne som stjal diesel, hadde en transport for ABB.

ABB, som hadde en gevinst på 25 mrd kroner i fjor, skulle utføre en transport fra Sverige til Iran. De kjøpte oppdraget av en speditør i Gøteborg. Speditøren henvendte seg til en transportformidler i Ystad som i sin tur kontaktet en speditør i Staffanstorp som tilslutt ga oppdraget til en romensk transportør.

ABB frakter altså en transport med en verdi på flere millioner kroner, men aner ingenting om kvaliteten på transporten. Hvordan er arbeidsforholdene til sjåføren, hva tjener han og er det i det hele tatt lovlig?

Det eneste europeiske landet som har tatt problemet på alvor og ansvarliggjør kjøperen er Finland.

Journalistene besøker deretter flere stoppesteder der sjåførene står parkert. De får sjåfører i tale som kan fortelle at de er fra Makedonia, men at de har kjøpt seg bulgarske pass for å få jobb. De bor og sover i bilene for mellom 6 og 12 tusen kroner i måneden. Mat har de med hjemmefra. Få vil vise ansiktet. De er redde for å miste jobbene.

Dokumentarer nevner også det nyeste tilskuddet på markedet, nemlig fillipinerne. En telefon viser at man kan leie en fillipiner for 850 dollar i måneden.

Les også: Nå er øst-europeerne for dyre

Journalistene går deretter "undercover", utgir seg for å være enbilseier og sjekker priser. Det viser seg - ikke overraskende - at store bedrifter som alle har flotte visjoner om etiske retningslinjer og sosialt ansvar er blant oppdragsgiverne som presser transportprisene. Dokumentaren nevner Ikea, Dagab, Volvo og Ericsson.

Dokumentskaperne har fått transporteksperter til å regne ut at et minimum for en transportør ligger på 111 svenske kroner pr. mil før gevinst. Da er lønn, forsikring og diesel medregnet.

Når de med skjult mikrofon forsøker å få disse prisene av Schenker, Agility og NTex blir de nærmest ledd ut. Schenker forteller at de tilbyr 52 kroner mila til tjekkiske sjåfører for å kjøre på Oslo i helgene. Ruta er 65 mil. De forteller også at mens de for omkring ett år siden hadde 80% svenske sjåfører, har de nå omkring 50%.

Senere forsøker talsmenn for selskapene å pynte på saken. De lykkes ikke helt. Heldigvis.

Dokumentaren er tilgjengelig på svensk nett-tv en tid til. Du finner den her.

Les også: En gal, gal verden!

Les også: Finland blir kabotasje-reglenes konge

Les også: Sjåfører lever under kummerlige forhold

Les også: - Har ikke ansvaret for infrastrukturen