6

Bilder

Har du lyst til å bli yrkessjåfør? Da holder det ikke lenger bare med et førerkort for tunge kjøretøy.

Dette førerkortet gir deg rett til å kjøre, men bare så lenge du eller bileieren ikke mottar noen form for lønn for transporten. Bestemmer du deg tidlig for å bli yrkessjåfør, kan du likevel kjøre vogntog og buss allerede som 18- åring og få bra betalt for innsatsen.

I utdanningsmiljøene prates det om fagkompetanse, fagprøve, yrkessjåførkompetanse og yrkessjåføreksamen. Enkelt forklart betyr dette at vil du bli yrkessjåfør, må du nå velge utdanning etter en av to hovedveier.

Kunnskapsdepartementet styrer en av veiene, Samferdselsdepartementet den andre. Todelingen kan føre til en smule forvirring både i og utenfor departementene. Vi har sett nærmere på begge veiene. Et blikk tilbake i historien kan gjøre det enklere å henge med i svingene.

Norges første yrkessjåførutdanning ble etablert i 1975. Den bestod av et ni ukers kurs, og fem videregående skoler fra Blakstad i sør til Alta i nord investerte i biler og nyutdannede faglærere for å gi tilbudet. Skolene tok inn søkere fra hele landet, og ble etter hvert kalt landslinjer. Mange mente det var et stort framskritt at yrkessjåføropplæringen kom inn i faste former og ble en del av offentlig yrkesfagopplæring. Utdanningen ble finansert gjennom skoleverket.

I 1990 ble kursene utvidet til å vare seks måneder. Første mars 1991 ble «Yrkessjåfør tunge kjøretøy» godkjent som eget fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Sjåfører med minst fem års erfaring kunne avlegge fagprøve, og slik få dokumentert kunnskapene sine på lik linje med andre fagarbeidere.

Fra 1994 ble yrkessjåførutdanningen 4- årig, og lagt inn i utdanningsløpene i vanlig videregående skole. De som ønsket det kunne begynne på sjåførutdannelse rett etter grunnskolen. Landslinjene fortsatte med 6 måneders kurs for voksne.

I EU ble det bestemt å sette minimumskrav til utdanning og etterutdanning av yrkessjåfører. Yrkessjåførdirektivet kom i 2003. I Norge ble Samferdselsdepartementet ansvarlig for ordningen, og Vegdirektoratet samlet kravene i Yrkessjåførforskriften. Fra 2008/2009 måtte alle nye sjåfører i tillegg til førerkort minst ha et 140 timers kurs - så fremt de ikke valgte fagutdannelse via yrkesskole.

Bestemmer du deg for å bli sjåfør allerede på ungdomskolen, kan du velge mellom linjene Service og samferdsel eller Teknikk og industriell produksjon det første året på videregående. Det andre året søker du Transport og logistikk. Her får du blant annet teorien til klasse B, og truck og ADR- kurs. Du blir kjent med ulike transportfirma gjennom flere uker med utplassering og arbeidspraksis. Et av målene med utplasseringen er at du skal kunne tegne lærekontrakt med en av gods- eller persontransportbedriftene. Transportbransjens egne opplæringskontor formidler også kontakt mellom lærebedrifter og lærlinger, og har oftest det formelle ansvaret for lærekontrakter.

Med lærekontrakten vel i havn, har du rett til å komme inn på et ti ukers kurs ved en av de 11 videregående skolene (landslinjene) i Norge som tilbyr dette. Her tar du førerkort klasse CE og/ eller DE. Med førerkort, signert lærekontrakt og bekreftelse fra Statens vegvesen kan du kjøre lastebil, vogntog eller buss i firmaet du har tegnet lærekontrakt med, fra du er 18 år.

Læretiden er to år. Du mottar lønn fra arbeidsgiver, og hovedregelen er at du minst skal ha en årslønn (som for nyutdannet fagarbeider) fordelt på 2 år. Mot slutten av læretiden meldes du opp til fagprøve. Dette er en praktisk prøve som strekker seg over flere dager. Sensorer fra en prøvenemd følger arbeidet ditt og stiller spørsmål underveis. Prøvenemda avgjør om du har bestått. Går det bra, mottar du fagbrev som synlig bevis på kunnskapene dine.

Vegdirektoratet har bestemt at du i tillegg til fagprøven må avlegge en teoriprøve hos Statens vegvesen.

Prøven består av 50 spørsmål. Du har to timer til rådighet, og kan ha maksimalt 8 feil. Denne prøven kalles yrkessjåføreksamen, og bestått prøve gir deg rett til yrkessjåførbevis. Beviset er det samme som erfarne yrkessjåfører får etter fullført etterutdanning på 35 timer.

For å få lov til å kjøre buss måtte du tidligere ha fylt 20 år. Nå er det satt i gang et prøveprosjekt som gir deg mulighet til å starte fra du er 18. (Er du atten og velger persontransport, må du ha et 19 uker kurs i tillegg til videregående skole. Rutene du kjører det første halvåret skal ikke være lenger enn 50 km).

Fagutdannelsen har fra starten og fram til 10.9.2008 (persontransport) og 10.9.2009 (godstransport) vært tilbud og ikke tvang. Parallellt med yrkesskoletilbudene har det fram til disse datoene gått bra å ta førerkort på trafikkskole eller i militæret, og gå rett ut i arbeid. Mange har valgt denne løsningen, og har lært seg yrket gjennom praktisk arbeid.

Kan du dokumentere minst 5 års yrkeserfaring som sjåfør, har du mulighet til å melde deg opp til fagprøve.

Først må du bestå en teoretisk eksamen ved videregående skole. Du må ha truck- og ADR- bevis. Så avlegger du praktisk prøve med representanter fra prøvenemda til stede. Rundt 12.500 yrkessjåfører har nå fagbrev.

Den økonomiske uttellingen fagbrevet gir varierer. Som fagarbeider har du etter tariffavtale rett til lønnstillegg. Fagbrevtillegget i Norsk Transportarbeiderforbunds avtale (gyldig til 1. april) var som eksempel 12.852 kroner pr. år.

Er du voksen og ønsker yrkessjåførutdanning finansiert gjennom videregående skole, kan du søke plass på en av landslinjene som tilbyr 19- ukers kurs. Du må være 21 år, ha førerkort klasse B, legeattest og et av grunnkursene som er godkjent etter grunnskolen, eller godkjent praksis, for å komme inn. Her kjører du opp for buss og lastebil, og får truck- og ADR- bevis. EUs minstekrav er inkludert i opplæringen.

Skolene holder to kurs hvert år, med oppstart i august og i januar. Selve utdannelsen er gratis, men du må betale skolebøker, gebyr for førerkort og sertifikat samt reiser og opphold selv. Du kan søke lån og stipend fra Lånekassen.

Kunnskapsdepartementet har ansvar for fagopplæring, det vil si all yrkesutdanning gjennom offentlig skole. Samferdselsdepartementet hadde i utgangspunktet bare ansvar for førerkortopplæringen. Gjennom EØS- avtalen forpliktet Norge seg til å tilpasse en del av lovgivningen til EUs regelverk. Dette har gjort at Yrkessjåførdirektivet, med minstekrav til grunnopplæring - og også etterutdanning - av sjåfører, faller inn under vingene til Samferdselsdepartementet.

Da Norge aksepterte Yrkessjåførdirektivet, fikk Vegdirektoratet i oppgave å tilpasse direktivet til norsk regelverk. Resultatet finner vi i Yrkessjåførforskriften.

I Kunnskapsdepartementet arbeider Utdanningsdirektoratet med innhold og sammensetning av yrkesutdannelsene. En egen gruppe, Faglig råd for service og samferdsel, gir direktoratet råd i forbindelse med yrkessjåførutdannelse og læreplaner. I rådet sitter representanter for Utdanningsdirektoratet, skoler, arbeidsgivere og arbeidstakere. Fra transportsiden deltar nå NHO Transport ved Terje Sundfjord, og Norsk Transportarbeiderforbund ved Jan Sivertsen. Begge har bakgrunn fra persontransport. Medlemsoversikt og møtereferat ligger på nettsidene til Undervisningsdirektoratet (www.udir.no).

I Vegdirektoratet er ikke samme type informasjon like lett tilgjengelig. Arvid Mytting kom inn som rådgiver i 2007, og tok over hovedansvaret for grunn- og etterutdanningen av sjåfører. Han er tidligere trafikkskolelærer og sensor. I Statens vegvesen har Region Øst landsdekkende ansvar for tilsyn med grunn- og etterutdanningen. Her er Rune Granum fagleder for ti ansatte. (Praktisk informasjon om grunn- og etterutdanning ligger på www.vegvesen.no)

Har du tatt førerkort for buss etter 10.9.2008 eller lastebil/ vogntog etter 10.9.2009, må du ha yrkessjåførbevis for å kunne jobbe som sjåfør. Yrkessjåførbeviset fungerer som en kvittering for gjennomført grunnutdanning. Grunnutdanningen består av et kurs på 280 eller 140 timer.

Uten grunnutdanning har du bare rett til å kjøre så lenge hverken du eller bileieren mottar noen form for vederlag for transporten.

Grunnutdanningen skal i utgangspunktet være 280 timer, og gjelder enten godstransport eller persontransport. Velger du begge områdene, forlenges kurset med 70 timer. Etter kurs og bestått yrkessjåføreksamen (teoriprøve ved Statens vegvesen), kan du kjøre lastebil og vogntog når du har fylt 18 år, og buss etter at du har fylt 21 år. Slike kurs har til nå ikke vært holdt i Norge på grunn av høy pris og dermed liten etterspørsel.

Er du 21 år eller eldre, kan du nemlig gjøre unna grunnutdanningen på halve tiden, det vil si 140 timer. Dette tilbudet gis ved private trafikkskoler.

Vil du ha rett til å kjøre både gods og buss, utvides kurset med 35 timer. Flere steder er det mulig å ta deler av 140- timerskurset som fjernundervisning. Etter bestått yrkessjåføreksamen kan du begynne som sjåfør på lastebil og vogntog fra du er 21. Du kan også kjøre buss, så fremt ruten du kjører ikke er lenger enn 50 km. (Når du fyller 23 år oppheves rutebegrensningene).

Prisen for førerkort og grunnutdanningskurs varierer avhengig av førerkortklasser og antall kjøretimer. 140- timerkursene koster gjerne mellom 35 og 40.000 kroner.

Det er nå ikke mulig å søke studielån eller stipend fra Lånekassen. Lånekassen er forbeholdt utdanningene som ligger under Kunnskapsdepartementet. Velger du grunnutdanning etter Yrkessjåførforskriften lønner det seg å sammenligne prisene ved flere trafikkskoler. Enkelte trafikkskoler kan også tilby egne finansieringsløsninger.

KLIKK for alle artikler i 140 timer YSK med Fartskriver.