7

Bilder

- Dette er helt sjukt, mente konvoisjef Jon Sandem. Han jekket en øl og sto og tok imot de siste i rekka, mens han smilte fra øre til øre. Både politi og vegtrafikksentral la forholdene til rette for å lede 170 vogntog gjennom Oslotrafikken. Vel blåst, Jon!

- Vi har passert Ikea nå, forteller Jon Sandem da vi prater med ham på telefonen for å høre hvor langt konvoien har kommet på vei.

- Javel, hvor langt tilbake går denne kortesjen da? spør vi.

- Sistemann kjører ut fra Sjursøya nå. Sandem bare konstaterer det kort, men vi sporer da et snev av stolthet i stemmen hans. Det skulle bare mangle.

Det er Jon Sandem og Kjell Erik Kvikstad aka "Ulven" som igjen har arrangert konvoien som altså gikk fra Sjursøya og frem til "tutehølet" i grustaket ved TRANSPORTmessa på Gardermoen.

Og mens det i fjor var i underkant av 100 biler i kortesjen, ble rekorden skamslått, filleristet og etterlatt på midtstripa i ettermiddag. Hele 170 (!!!) biler var med denne gang.

Selv står vi som vanlig ved den siste broen over E6 der gutta tar av for å komme til grustaket. Der har vi stått en stund. Dette vil vi nemlig ikke miste for alt i verden. Og mens vi første gang konvoien ble arrangert sto alene på broen, fikk vi nå nesten ikke plass. Her var det skuelystne publikum over det hele. Det var det også underveis. TMs redaktør fulgte konvoien i bil og kunne fortelle at det langs hele veien hadde stått skuelystne.

Det er håpløst å stå der upåvirket. Heldigvis.

- Vi følger konvoi til TRANSPORTmessa på Gardermoen twitret politiet mens vi sto der. Det er omkring 200 biler. - Herregud. 200 biler. I grustaket står det allerede nærmere 100. Hvordan blir det med plass? Og politiet? Hva sier egentlig de? Vil det bli noe problem? Kan ikke konvoi-gutta dra i hornet eller slå på saftblanderne på taket når de kommer?

Det blir ikke vårt problem. Nå skal vi bare nyte.

- Hvor langt har de kommet? Er de her snart? En pappa spør, men det er guttungen hans som tar av hørelurene for å høre svaret. Han er like spent og heiser armene opp hver gang han ser en lastebil som passerer.

Så kommer tre-fire biler. Noen lurer på om de kommer kladdvis. Men neida. Akkurat idet Falck tauer bort en norsk Kim Johansen-bil, ser vi følgebilen komme. Deretter er det bare å knipse bilder. Om det har vært noe lys- og lydforbud, er det opphevet nå. Takk og amen. Dette er verdens vakreste symfoni.

På broen har også messegeneral Bjørn Magnussen kommet. - Han er blank i øya. Det er ikke ofte jeg ser, sier redaktør Tormod. Han ser bort på meg og gjentar setningen, selv om han vet at jeg hørte ham første gangen. Vi står der begge med reiste nakkehår og forsøker å ta inn inntrykkene. Det er ikke lett. Vi vil både nyte øyeblikket og ta bilder allerhelst av alle samtidig.

Det går som det måtte gå. Først tar vi rolig og balansert oversiktsfotos fra E6, men da symfoniorkesteret passerer oss samtidig som det fortsatt er bil så langt vi kan ser på veien under oss, blir det alt for mye for en enkel sjel. Det blir knipsing i øst og vest. Samtidig vil vi jo gjerne hilse på alle kjentfolkene. Vi sender en tanke til kollega Frode Tellevik som står i grustaket. Det tar tid før han kommer derfra.

Da Julio Iglesias for noen år siden hadde konsert i Oslo, skrev musikkanmelderen følgende: "...Og intet sete var tørt." En obschøn setning vi først nå kan forstå den fulle og hele rekkevidden av.

I rundkjøringen skimter vi en politimotorsykkel. Han sperrer trafikken i motsatt retning. Selv om vi er litt usikre på hvordan vi skal angripe en samtale med ham, rusler vi bortover. Vil han fly i flint eller er han bare lettere fly forbannet?

Men neida. Politibetjent Gjøran Lerskallen synes dette hadde gått veldig bra. - Men det er ikke alle som hadde like stor forståelse da vi sperret Oslo-trafikken i 20 minutter, gliser han. Selv synes han dette var stor stas. Vi fikk sitere ham på det.

Det gjør vi også. Vi avslutter politipraten halveis i symfonien fra 170 tutende biler. For dette er musikk. Musikk som ikke trenger gå omveien om hodet for å treffe hjertet.