4

Bilder

- Vi blir nok her til OSL trenger en ny flystripe, noe som heldigvis ikke er planlagt med det første. Må forresten nevne utstillerne, som får lirket på plass alt utstyret på denne smale flystripa fra krigens dager. Jeg blir like imponert hvert år, forteller Bjørn innimellom slagene.

Vi sitter i et tomt telt midt på messeområdet. Det er dagen derpå, men sola skinner fortsatt. Kanskje litt symbolsk? Vi satte ny publikumsrekord og tilbakemeldingene har nådd nye høyder.

Les også: Ny rekord for TRANSPORTmessa!

Messegeneralen innrømmer klump i halsen ved flere anledninger denne fantastiske helgen. Vi som jobber tett på, har bare en ting å si: Vel fortjent, Bjørn!

Vi ber ham oppsummere årets messe. Han tygger litt på det, før han begynner.

- Noe av det største må vel være at folk ikke ville hjem igjen. Vi har nok aldri hatt så mange folk gående i gata ved stengetid som slettes ikke ville avslutte sitt messebesøk. Det må da være et godt tegn, smiler Bjørn.

Han har fått enormt med tilbakemeldinger i dagene etter messa.

- At publikum liker det vi gjør hører vi ofte, og vi har lenge hatt en stor kjerne av utstillere som syns dette er bra, men nå snakker pinadø alle om at Gardermoen er stedet de vil ha som messearena fremover. Nå er det liksom ingen tvil lenger, selv om vi ligger inne i småskauen, og utendørs.

Bjørn legger ikke skjul på at de store lastebilimportørene ikke helt har akseptert Gardermoen som bra nok arena for dem.

- Spesielt lastebilimportørene har skrytt veldig av messa denne gangen, men som jeg har sagt til dem, så tror jeg det handler om at de først nå begynner å fatte hvor sterkt konseptet vårt er hos kundene deres. Samtidig viser de seg frem mye bedre enn tidligere. Folk sier også at vi var heldig med været denne gangen. Jeg velger heller å si at vi har vært veldig uheldig de foregående årene.

Første helgen i september er nå kommet for å bli, sier Bjørn.

Dessuten har de fleste utstillerne allerede krysset av for neste år under årets påmelding, så vi møtes 4. - 6. september 2014 på samme sted.

Hva med den berømte «datafeilen» som førte til 40 ekstra utstillere, var den reell?

- Hehe, det er vel litt sånn begge deler det. Det ramla plutselig så fort på med påmeldinger uten at dataen viste «fullt», at jeg tenkte at nå får vi bare putte på og utvide utstillerområdet. Vi endte på 190 utstillere.

Hva har gjort mest inntrykk disse dagene?

- Det er vanskelig å si. Det går i 150 hele tiden så jeg får nesten ikke noe inntrykk mens det står på. Inntrykkene kommer etterpå. Det starter idet folk skal rigge ned og bråstopper for å gi meg et håndtrykk og stjerner i margen, samtidig som de spør etter datoene for neste messe. Det er først da jeg har sjans til å sanse inntrykkene selv.

En annen ting jeg har lyst til å si er at selv om vi har flere utstillere enn noen gang, flere på venteliste enn noen gang og har avvist flere såkalte uaktuelle utstillere enn noen gang, så syns jeg det er litt trist at en håndfull norske påbyggere som faktisk ikke bor så langt unna velger å ikke være her.

Det er trist at de ikke tar dette på alvor og det er trist at de ikke møter sitt publikum fra på et sted som dette. Jeg skulle mye heller hatt denne håndfull norske påbyggere, som forøvrig sliter konkurransemessig, her på messa enn å ta imot utenlandske konkurrenter som har hørt rykter om at denne messa er så bra. Jeg håper de ser det selv etter hvert.

Apropos utenlandske utstillere. I år var det vel flere av dem enn noen gang? Er messa i ferd med å bli internasjonal?

- Når de ringer fra Salzburg i Østerrike og lurer på om de får melde seg på, skjønner vi jo at ryktene går. Jeg har aldri vært borti en messe hvor jeg har sett så mange ukjente navn på utstillerlisten som i år. Jeg sjekker alle hjemmesiden for å se om de har noe her å gjøre, før jeg ønsker dem velkommen.

Det tar vel tid å etablere seg. Ta bilimportørene som eksempel. De trenger ikke skryte av meg, men heller av seg selv, som har våknet og sett hva vi lager til for bransjen og deres egne kundegrupper.

Kanskje den eneste transportmessa som har den atmosfæren som vi har, må du til Amerika for å finne. Der finner du den samme ånden, eller atmosfæren, og det er vi stolte av å ha fått til.

Vi gjør noe annerledes, på vår måte og etter vårt hode.

Vi har laget sju ganske så like messer vi, selv om vekstkurven har pekt oppover hele tiden.

Uten en enorm innsats fra mange hold, ville vi ikke kommet i mål med et slikt arrangement.

- Vi har et crew som kan dette og som jobber som om det var deres egen messe. Uten gløden og innsatsen til de lokale folka fra dragracemiljøet på Gardermoen med Frode Hansen i spissen, hadde jeg ikke orket å tenke på å lage messe. En unik gjeng, og det kan du sitere meg på. At vi har et crew ingen messearrangør engang er i nærheten av.

Så TRANSPORTmessa på Gardermoen er kommet for å bli.

Vi er et råbra team, har god logistikk, og vi finner ikke noe annet sted med samme infrastruktur, der vi også har et så stort og unikt messeområde til vår type utstillingsmateriell. Vi blir nok her til OSL trenger en ny flystripe, noe som heldigvis ikke er planlagt med det første. Må forresten nevne utstillerne, som får lirket på plass alt utstyret på denne smale flystripa fra krigens dager. Jeg blir like imponert hvert år.

Vil du si noe om publikum?

- Det som imponerer meg mest med publikum er at de som kommer har noe her å gjøre. Samtidig forteller utstillerne oss om et publikum i endring. Det er færre som bare titter innom av ren nysgjerrighet og flere som målbevisst oppsøker messa, eller markedsplassen, som vi mener er en mer riktig betegnelse.

I år arrangerte vi også fest inne på messeområdet og var vel i utgangspunktet redde for at enkelte blant publikum skulle få i seg litt for mye alkohol. Vi opplevde tvert imot at politiet på stedet himlet med øynene og lurte på hva dette var for en strukturert gjeng. Da ble jeg veldig stolt over sjåførene og de andre i bransjen som var der. Helt utrolig.

Når det gjelder selve festen, så kom det ikke så mange som jeg hadde håpet.

Vi ser vel nå at grunnlaget for en ordentlig fest med ordentlig liveband på scenen ikke er der, men vi finner nok på et godt alternativ neste år, skal du se.

Et sosialt kveldstilbud til sjåførene som besøker messa vår skal vi få til, basta!

En stor takk også til Øynebråten Transport AS som både stiller grustaket sitt til disposisjon og planerer ut der før vi kommer.

Konvoien fra Oslo organiserer Jon Vegard og Kjell Erik med superentusiasme, så den slipper vi å tenke på. Vi kan istedet stå der med tåresprett når kolonna kommer. Øynene blir blanke bare jeg snakker om det...

Les også: Konvoi-rekord til Gardermoen

Du har også i år en melding til dem som parkerer i «tutehølet»?

- Tutehølet, hehe, ja dessverre... Men først og fremst, det var nærmest en ære å plukke søppelsekker etter de av dere som skjønte å benytte dem! Håper ALLE klarer å anvende seg av søppelsekker neste år, fremfor å hive søpla ut av vinduet...

Kjære sjåfører, et lite spørsmål, MÅ enkelte av dere sitte og tute helt frem til morran??? Jeg har selv kjørt trailer i halvannet tiår, også drukket øl med begge hendene, som dere. Men jeg aldri sittet og dratt i hornet som dere her gjør. Innse at dere har passert konfirmasjonsalderen, tenk på kolleger og naboer som vil sove, er min oppfordring for 2014.

Fristende å øke utstillerprisene nå som messa er godt etablert?

- Eierskapet vårt higer alltid etter mere penger, men da vi solgte TransportMagasinet til forlaget som nå eier oss, var avtalen at vi skulle drive messa i vår egen ånd. Så de får ikke lov til å tukle med den, mer er det ikke å si om det.

Til slutt i intervjuet spiller Bjørn ballen over til undertegnede med en liten oppfordring.

- Du Frode er den eneste som har hatt trua på dette fra starten av og som har støttet meg hele veien. Kan ikke du være så snill å dele dine egne inntrykk med leserne?

Vel, jeg skal gjøre et forsøk. Må bare sette på den gode gamle CD'en med Jetsurfers for å komme i riktig stemning. Da er jeg brått tilbake på Biri. Starten i 2003 (er det virkelig ti år siden?).

Der Bjørn hadde nervene utenpå kroppen og vi andre ikke helt skjønte hva som var på gang. Men den stemningen vi skapte gjorde meg overbevist om at dette hadde noe for seg.

Jeg husker godt da Bjørn og jeg satt i en skråning da siste utstiller forlot Birimessa.

Vi sa ingen ting, men begge følte det samme og tårene rant.

Etterpå tok vi taxi til Lillehammer for å spise biff. Vi hadde skapt noe stort og folk likte det.

Som journalist i TransportMagasinet har mitt kall alltid vært å synliggjøre sjåførens hverdag. Med vår egen messe kunne vi gjøre noe mer. Vi kunne skape den gode opplevelsen for en bransje med en travel hverdag.

I år har jeg fått anledning til å slå av en prat med svært mange av våre lesere som var innom TM sin stand. Responsen dere gir er overveldende. Det får meg til å tenke på alt vi ville gått glipp av om vi ikke hadde klart å gi denne messa livets rett.

Gudene skal vite at store krefter har forsøkt å hindre oss, men nå har vinden forhåpentligvis snudd. Vi er akseptert og godkjent av de aller fleste og de som før var skeptiske putter på med full pakke. Det er stort for en engasjert lastebiljournalist å få være med på en slik reise. Vi samler sjela i bransjen, noe som er viktigere i dag enn noen gang, både for utstillere og publikum. Vi er alle avhengige av hverandre, og da er det vel naturlig å møtes en gang iblant? Herfra kan det bare bli enda bedre!

Les også: Anleggsfokus på Transportmessa