5

Bilder

Advokat Ståle Hovda viser ved hjelp av en modellbil hvordan et slep festet på venstre side påvirker trekkvognen, som etter hans mening da vil dras mot høyre.

Saken er en sivil tvist om hvem som var ansvarlig for at det gikk galt da bilberger Arnt Ove Brattbakk skulle berge et litauisk vogntog som sto fast i en bakke på fv. 78 ved Leirbotn på Helgeland 1. april 2012.

Les også: Ulykken vi aldri glemmer

Hvem som skal dekke utgiftene for bergingsoperasjonen og ødelagt materiell blir nå altså avgjort i retten. Senere i år avgjør en annen rettstvist ansvarsfordelingen mellom vareeier Marine Harvest og den litauiske transportøren som den skjebnesvangre dagen skulle frakte et lass med laks fra Herøy til Gardermoen. Oppdraget hadde litauerne fått fra Thermo Transit Norge.

Det unike i denne saken er at hendelsesforløpet ble filmet og at man derfor kan få svar på en del spørsmål som ellers ikke ville vært like lett for retten å ta stilling til. - Det gir et godt utgangspunkt for å danne seg et objektivt bilde, mente advokat Eivind Kogstad i sitt innledningsforedrag. Han representerer forsikringsselskapet til bilberger Brattbakk.

Kogstad hevder den litauiske transportøren UAB Euroekspresas må lastes for uhellet og mente bilansvarsloven § 8 må gjelde her. Spesielt konsentrerte han seg om det litauiske vogntogets dekkutrustning.

Drivhjulene var de eneste som var merket med M+S, og disse var halvslitt og med hard gummiblanding. Differensialsperren på vogntoget var defekt etter ledningsbrudd og da det skulle berges hadde det kun en kjetting på høyre ytterhjul på drivaksel. I tillegg hadde vogntoget kun en sliten kjetting på høyre drivhjul

I retten kom det frem at bilberger Brattbakk mente den litauiske sjåføren hadde svart "No, no" da han hadde spurt etter mer kjetting, noe Brattbakk tolket som at sjåføren ikke hadde flere. Under bergingen etter ulykken fant bergingsmannskapene likevel ytterligere tre kjettinger i palleskapet på hengeren. Da Dainius Sileika avholdt sin forklaring for retten hevdet han å ha hatt med seg ti kjettinger. Han viste til at han noen uker tidligere var blitt kontrollert av politiet i Kongsvinger og at utstyret hans den gang ble funnet i orden.

På spørsmål om han tidligere hadde mottatt bergingshjelp, forklarte litaueren om en episode på Hitra, der han hadde opplevd en helt annen service enn det han fikk på Helgeland. Der var det to mann på bergingsbilen som la på sine egne kjettinger på vogntoget hans før de dro bilen opp mens Sileika selv sto utenfor og så på. - Etterpå ga de meg kjettingene i gave, hevdet han.

Advokat Ståle Hovda, som representerer forsikringsselskapet til den litauiske transportøren, demonstrerte virkningen av at høyre slepekrok på vogntoget var defekt under bergingen og at Brattbakk dermed kun dro i det venstre. Med hjelp av en modellbil fikk retten se at styrehjulene ble dratt sideveis. Han mente forskyvningen i festepunktet førte til at bergingsbilen dro trekkvognen mot høyre og at dette var medvirkende til at den dro ut av veien. Den litauiske sjåføren fortalte at det defekte slepefestet hadde vært slik da selskapet kjøpte bilen og at han ikke hadde brukt det før. Sileika er en av tre sjåfører som rullerte på to vogntog.

Ulykkesdagen var det nysnø og nullføre på ulykkesstedet. Sileika fortalte at han hadde overnattet i Sandnessjøen og la på to kjettinger før han kjørte videre morgenen etter. Han stanset for å etterstramme noen hundre meter før han skulle begynne på motbakkene der han satte seg fast. I forsøket hevdet han å ha mistet kjettingen på venstre drivhjul. Denne er aldri funnet igjen etter ulykken.

De språklige utfordringene har vært store da de to møttes under bergingsoppdraget. Brattbakk hevder han forsto på sjåføren som at han ikke hadde med ekstra kjetting. Kjettingene Brattbakk hadde med passet ikke, så i stedet la han kjetting under hjulet på vogntoget etter hvert som det ble vinsjet opp baken, for at det ikke skulle gli tilbake. Den litauiske sjåføren hevder på sin side om at han ba om å få rettet opp vogntoget så han fikk lagt på flere kjettinger. Han oppfattet Brattbakk som hissig og at han ble avvist og bedt om å sette seg i bilen.

Ingen av de to kan forklare hva som skjedde i det fatale øyeblikket da de kom opp på flaten. Brattbakk hevder han merket et rykk og at vogntoget vippet mot høyre. Sileika kan ikke forklare hva som satte i gang denne bevegelsen. Brattbakk hevder begge bilene gikk for egen maskin da det skjedde og at han ikke slepte litaueren. Sileika hevder på sin side at han hang i slepekroken og knapt hadde bakkekontakt med forhjulene da det skjedde.

Advokat Hovda gjorde et nummer av at bommen på bergingsbilen sto høyt da den forsøkte å dra vogntoget opp bakken. Dette forklarte Brattbakk med at han ville ha mest mulig trykk på drivhjulene. På filmen som ble vist i retten ser vi at bergingsbilen sliter med å få sig på bilen bak og at den spinner mye i starten.

Et annet moment det er uenighet om er avstanden mellom bilene. Brattbakk hevder det var fem meter mellom dem under slepet. Litaueren mener det var to og at han dermed hadde null kontroll på situasjonen.

Brattbakk sa i sin forklaring at planen var å rydde veien og så parkere vogntoget for å overlate ansvaret til politiet. Han ville ikke slippe videre et så dårlig skodd vogntog. Planen var å dra vogntoget så langt frem at brøytebilen kom forbi og fikk brøytet og strødd veibanen på stedet. Så langt kom de aldri.

Advokat Ståle Hovda påpekte i sitt innledningsforedrag at denne saken ikke handler om problemet med utenlandske vogntog på norske vinterveier, men hvem som har ansvaret etter at en bergingsoperasjon er påbegynt og under pågående berging. - Vogntoget sto stille da bergingen startet og det var ingen akutt situasjon. Dermed var det tid til å gjøre de nødvendige tiltak, som å sikre bedre veigrep på vogntoget før man begynte bergingen.

Han mente videre at sjåføren av vogntoget i denne situasjonen er å regne som en amatør. Bilbergeren styrer alene og har alt ansvar, påpekte Hovda og mente at Brattbakk tok snarveier under operasjonen, som ikke å sørge for feste på midten av bilen før sleping. Dette kunne vært løst med et kjettingskrev, mente han. Hovda påpekte også at bergingsbilen løftet boggien før slepet og at denne da fikk et ulovlig høyt akseltrykk. - Denne bergningen foregikk på en ufagmessig og uforsvarlig måte, avsluttet han.

En sakkyndig rapport fra bilberger gjennom 30 år, Helge Sparby, ble også lest opp i retten. Han mener etter å ha sett filmen fra ulykken at bergingsbilen har en meget høy bom, noe som fratar havaristen alle styremuligheter. I tillegg burde ekstra kjettinger vært lagt på hjulene og ikke på bakken. Ekstra kjetting på vogntoget ville trolig forhindret ulykken. Sparby konkluderer sin uttalelse med at høyt slepepunkt og innfesting kun i venstre slepefeste på vogntoget er årsak og at bilberger har ansvaret for ulykken.

Sileika er enig og la i sin forklaring vekt på at Brattbakk opptrådte aggressivt og var veldig sint på grunn av manglende kommunikasjon. - Jeg fikk beskjed om å sette meg i bilen, mens jeg egentlig ville ha hjelp til å rette opp vogntoget som hadde sakset, for å legge på nye kjettinger. Jeg fikk beskjed om å ikke blande meg, det viste han tydelig med kroppsspråket, sa han. Dette var femte vinteren han kjørte vogntog i Norge.

I morgen starter de sakkyndige vitnene sine forklaringer i Alstahaug tingrett, før sluttprosedyrene legges frem torsdag. Dom i saken ventes noen uker frem i tid.

Tungt.no følger forhandlingene videre.