10

Bilder

Rune Holtan er stolt eier av en lekker Volvo G89.

Mange hadde hørt om Rune Holtans drømmeprosjekt som var under oppbygging, en 1976 Volvo G89 4x2 trekkvogn, og da den hadde premierevisning på Nostalgitreffet i Halden i august fikk den stor oppmerksomhet. Faktisk så stor at Rune dro med seg den gjeveste premien, nemlig Publikums Favoritt! Så selv om Rune ikke har vært helt tro mot originalen, så har han truffet blink med sin veteranlastebil med personlig stil.

Vi traff på Rune på nytt på Oslo Motor Show, der han stilte ut sin flotte veteranlastebil, og at den skiller seg fra mengden er det ingen tvil om. Svært mange kom bortom bilen for å beundre den, snakke om gamle dager og om det mange mener er Volvos tøffeste lastebil noensinne.

Men før vi ser nærmere på Runes bil så oppsummerer vi litt fakta om Volvos gamle modeller, F89 og G89.

Da 70-tallet nærmet seg hadde sjefene hos Volvo for lengst innsett at de måtte gjøre noe, hvis Volvo skulle bli en spiller på det europeiske lastebilmarkedet. Høsten 1970 lanserte de det de kalte for "Kraftpaketet", Volvo F89 og G89, med ny 12-liters motor på hele 330 hk. Mens de store europeiske produsentene ofte valgte store V-motorer uten turbo (sugediesel), holdt Volvos ingeniører fast på at de skulle bruke rekkemotorer, og med Volvos erfaringer med turbo helt siden 1954 var det dette som også skulle bli Volvos motorfilosofi for framtiden. Da F- og G89 ble lansert var det i rett tid. Vest-Tyskland skulle nemlig innføre nye krav til motoreffekt fra 1972. Da ble det et krav at alle nye vogntog med totalvekt på 38 tonn, skulle ha motoreffekt på minst 8 hk pr. tonn. Volvos nye 12-liter på 330 hester var dermed en av de sterkeste i Europa. '

Artig sett med dagens øyne, da en og annen sjåfør mener at en motor på rundt 500 hester er i snaueste laget.

På forgjengeren Volvo F88 lanserte Volvo nyheten med en 8-trinns gearkasse som kunne betjenes med en gearspak, i stedet for to som var vanlig på rangekasser. Volvo hadde i stedet en bryter plassert på spaken. Man betjente først fire gear i lavserien, vippet opp bryteren, og gearet de neste fire gearene i samme posisjon som de fire første. Hadde man i tillegg splitfunksjon(halvgear) så var dette en spak på venstre side av konsollen på motorkassa. Betjeningen var ganske enkelt å vippe spaken opp eller ned.

Volvo G89 hadde en framflyttet foraksel på grunn av strenge brutabeller i blant annet Sverige. Med denne løsningen fikk man et par hundre kilo mer i nyttelast, samtidig som man fikk et tøffere utseende. Litt som de amerikanske bulldog-bilene på den tiden. Ulempen var et kranglete inn- og utsteg, samt en litt dårligere kjørekomfort på grunn av kortere fjærblader. Både Volvo F88 og F89 ble populære som langtransportbiler. Volvo F89 ble etterfulgt av den moderne Volvo F12-serien.

Også denne ble på et planlagt å komme i en G-versjon, men vektbestemmelser i blant annet Australia og Sverige ble endret og behovet for en framflyttet foraksel bortfalt.

Fargene på Runes G89 stammer fra transportselskapet faren Rolf drev i sin tid. Han drev transportforretning fra 1965 til 2007, og på det meste hadde han 20 biler i parken. Mens Rolf Holtan Transport kjørte Mercedes-Benz skapbiler så valgte Rune altså Volvo. Hvorfor det?

-Jeg har jo egentlig bakgrunn som lastebilmekaniker, og da jeg begynte å skru Volvo på 80-tallet så fantes jo fortsatt en del av disse i daglig drift. Jeg kan jo skru på disse gamle Volvoene så det var nærliggende å velge en slik, sier den stolte eieren.

Han forteller videre at bilen egentlig er satt sammen av to forskjellige. Bilen begynte som en treakslet trekkvogn som Rune fant hos Ørje Auto og Bildemontering i Østfold. Objektet var ganske så rustent så behovet for delebil meldte seg raskt.

Fra utlandet hentet Rune en ganske så fin delebil som ble donorbil under oppbyggingen.

-Jeg har valgt å lage min personlige stil på bilen. Blant annet har jeg fått spesiallaget tankene. De runde tankene stammer fra første versjon Volvo FH12, men jeg har sveiset fast påfyllingsstussene fra originaltankene. Mange tror dette er USA-tanker, men det er det ikke. Ellers har jeg vært nøye å få sidene på bilen så like som mulig. Det skal være pent å se på fra begge sider, forteller han.

Motoren er urørt, og ifølge Rune så går den som en klokke uten noen form for lekkasjer. Det er foreløpig ikke gjort noe kosmetisk med motoren heller, men det er under planlegging.

-Jeg vil kjøre litt med bilen først. Det er jo dumt å pynte opp motoren med ny lakk og greier, hvis det dukker opp problemer som gjør at den må åpnes, forklarer han.

Ellers har Rune kostet på komplett nytt elektrisk anlegg for å unngå feilmeldinger og strømproblemer som ofte oppstår på gamle biler. I hans G89 er alt nytt, fra elsentralen og ut til hver eneste giver på hele bilen.

-Har du gjort mye av jobben selv?

-Nei, det har jeg ikke hatt tid til. Jeg har stort sett samlet sammen deler og komponenter og kjørt disse fra A til B. Jobben med sveising og lakkering er gjort hos Holtan Bil og Holme Lastbiler i Danmark. Jeg har bygget bilen for at det skal se mest mulig ut som en langtransportbil fra 80-tallet. Jeg er svært fornøyd med resultatet, men angrer litt på at jeg la ned så mye tid i å få fatt på diagonaldekk i dimensjonen 11.00 - 20 NB60. Disse produseres fortsatt, men for markeder som ikke er så godt vant som oss. Jeg synes nok dekkene er litt ubehagelige å kjøre med, sier Rune med et skjevt smil.

-Men hvorfor valgte du ikke å restaurere opp en bil i 6x2-versjon?

-Årsaken til det er ganske enkelt at jeg har lyst til å kunne bruke denne litt i jobben hos Pluss. Da kan den benyttes til å trekke moderne semitrailere som vi leier ut. Hadde det vært en boggibil så hadde boggiakselen "stått i været" når den er oppe, og det hadde blitt et problem, avslutter Rune Holtan, stolt eier av en nydelig Volvo G89 4x2.

Les om veteranbilene på fjorårets grensetreff i Halden HER

Les om Scandinavian Truck Trophy 2013 HER