2

Bilder

Denne "utlendingen" kan bare legge på kjettinger og la dem være på rundt hjørnet frem til han blir stoppet pånytt. Gebyrene trenger han ikke bekymre seg om - de blir ikke forfulgt til utlandet.

Det er nå påbudt å bruke dekk med mønsterdybde på minimum 5 mm. på alle hjul. I tillegg er det krav om M+S-merking på styrende og drivende hjul på motorvogn. (altså ikke på løftbare aksler eller henger)

Blir man stanset uten vinterdekk eller med for liten mønsterdybde, får man gebyr.

750 kroner pr dekk. Ved alvorlige overtredelser kan myndighetene også vurdere bruksforbud eller anmeldelse.

Men allerede med gebyret oppstår det første problemet for myndighetene.

Giroen som deles ut på kontrollstedene er kun påført et norsk kontonummer, noe som igjen betyr at den må betales i Norge. En utenlandsk sjåfør må dermed oppsøke en norsk bank før han forlater landet, for å gjøre opp for seg. Eller vedkommende kan, som de fleste gjør, dra ut av landet uten å betale og dermed slippe å tenke mer på norske gebyrer.

Hvis vedkommende som er i lagt gebyret ikke betaler med giro han får på veien, er det Statens Innkrevingssentral som overtar innkrevingen i det videre løp. De sender ut faktura på gebyret til oppgitt adresse til den som er ilagt denne. Denne kan være hvor som helst i verden.

- Hvis vedkommende ikke betaler sender vi purring. Muligheter for tvangsinnkreving i utlandet har vi ikke. Norsk lov for tvangsinnkrevingen gjelder i Norge og ikke i utlandet, slik at vi ikke kan iverksette tvangsmidler utenfor landets grenser.

Dette betyr at virkemidlene for å få betaling må anvendes mens vedkommende er i Norge, sier informasjonssjef Tore Bratt i Statens innkrevingssentral.

Norske sjåfører og bileiere har ikke muligheten til å rømme landet i samme grad og blir dermed forfulgt inntil de har gjort opp for seg. Vinterdekkpåbudet rammer altså skjevt.

Neste utfordring for kontrollørene er å la dårlig skodde vogntog fortsette sin ferd på glatt vei.

Det eneste de kan pålegge dem, hvis det er glatt på kontrollstedet vel å merke, er å sikre hjulene mot å gli. Dermed holder det for sjåføren å legge en kjetting på et blankslitt dekk, før han fortsetter sin ferd med giroen på dashbordet.

Hvor lenge han lar kjettingen sitte på har kontrollørene ingen mulighet til å følge opp. Og blir han stanset i kontroll igjen, vil han igjen få beskjed om å sikre seg mot å gli og ønskes god tur videre.

Norske sjåfører og bileiere har ikke muligheten til å rømme landet i samme grad og får med seg en mangellapp på de dårlige dekkene som også er registrert i Statens vegvesens systemer, med en tidsfrist for utbedring. Konsekvensen er avregistrering i neste kontroll.

Vinterdekkpåbudet rammer altså skjevt, igjen.

Tungt.no kjenner til at det fra Statens vegvesen region vest, er lansert et forslag om tilleggssanksjon for bedre å kunne følge opp at de dårlig skodde vogntogene faktisk retter seg etter regelverket.

Ideen går ut på å informere dem om at blir de stanset en andre gang, og fortsatt ikke har etterkommet påleggene om vinterdekk og mønsterdybde, blir det bruksforbud på stedet inntil dekkutrustningen tilfredsstiller norske regler. Dette vil ramme like hardt både norske og utenlandske.

Region vest har sendt forslaget til Vegdirektoratet, uten å få gehør for dette så langt.

- Vi kommer til å gå videre med dette, for vi mener at det blir for drøyt å bare ønske dem god tur videre hver gang vi stanser dem uten vinterdekk, sier Jostein Reppen fra Statens vegvesen, region vest.

Partene er fortsatt i dialog og vegvesenet imøteser en debatt rundt dette.

Vinterdekkpåbudet er et politisk påbud. Verken Statens vegvesen eller transportnæringen har vært med på utformingen av dette påbudet i særlig grad.

Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Bård Hoksrud, er allerede klar over problemet.

- Vi jobber jo allerede med obligatorisk bombrikke for tunge kjøretøy og viktigheten av å få inn de pengene. Vi ser jo at sjåførene ofte ikke har penger, så vi jobber nå for å få til en løsning på dette. I tilfellet du beskriver er kanskje løsningen om kontrollørene hadde en bankterminal på kontrollstedet og fått betaling der og da og man koblet denne mot kreditt- eller dieselkort, sier han.

Jeg har luftet en slik løsning men ikke fått så mye svar på hva andre tenker om det. Vi skal ha møter med justisdepartementet om disse tingene ganske snart for å se om regler og forskrifter er gode nok på dette feltet.

Vi er opptatt av at brudd på forskrifter og lover skal få konsekvenser, enten man er norsk eller utenlandsk. Man skal ikke slippe unna bare fordi man blåser i reglene. Enten må vi få på plass dette eller så må vi sørge for at bilene står til gebyrer er betalt.

Det er også et språk de som bestiller varene skjønner. Jeg er veldig enig med forslaget til region vest om å gi en større konsekvens ved andre gangs kontroll. Vi er i dialog med bransjen for å komme dette til livs, for slik vil vi ikke ha det, avslutter Hoksrud og legger smilende til at det nå engang er slik at ting tar litt lengre tid enn man kanskje kunne ønske. Slik er det når man sitter i regjering.