8

Bilder

Fillipinske sjåfører i Dinotrans skal ha kjørt gods tilhørende blant annet Volvo og Scana, for en månedslønn på bare 5500 kroner! Foto: Øystein Korsgård

I tillegg til misnøye med lønna var det også andre punkt som måtte avklares før det var aktuelt å kjøre igjen. Den filippinske generalkonsulen fra ambassaden i Berlin, var også på plass. Det var også Dinotrans´ administrerende direktør, svenske Staffan Resare, som kalte sjåførenes aksjon for en vill streik.

Sikre tips vi fikk gikk ut på at de filippinske sjåførene til Dinotrans var missfornøyde med situasjonen sin, de var i ferd med å sette i gang en protestaksjon. Sammen med våre kolleger i det svenske transportbladet Proffs (som vi har et utmerket samarbeid med) reiste vi derfor til tyske Lübeck i helga, for å besøke terminalen til Dinotrans, og for å få de filippinske sjåførene i tale. Men i Lübeck ble det raskt klart at de aller fleste av sjåførene ikke våget å snakke med oss fordi de var redde for jobbene sine.

Vi ble derfor henvist til et titals sjåfører som allerede har sagt opp jobbene sine hos Dinotrans. Der fikk vi napp og vi la merke til at det var stor misnøye blant dem.

Les om da vi prøvde å intervjue en av sjåførene HER

Via disse sjåførene fikk vi tilgang til avtalen de måtte skrive under da de fikk ansettelsen i det latviske transportselskapet. Innholdet gjør at vi setter noen spørsmålstegn om lov og rett, selv sett fra et latvisk perspektiv. Vi skjønner nå hvorfor de som fortsatt er ansatt i Dinotrans ikke ville snakke med media eller fortelle noe som helst om selskapet. Avtalen forbyr nemlig slike kontakter som har som mål å avsløre hemligheter, eller "r evealing secrets of establishment" som det står i dokumentet.

Dråpen som fikk begeret til å renne over for sjåførene denne helgen var en faktisk nedgang i lønnen, som har med valutakurser å gjøre. En filippinsk sjåfør hos Dinotrans har fått sin månedslønn på 850 amerikanske dollar utbetalt i euro.

Før dollarkursen falt tilsvarte det en lønn på 670 euro, mens det etter fallet bare ble 628 euro. Det betyr i praksis en "lønnsutvikling" på minus syv prosent!

Les saken om Filippinere på slavelønn HER

I tillegg til lønnen har sjåførene diettpenger. Vi har fått vite at en nyansatt sjåfør får 10 euro i døgnet de første tre månedene han er ansatt. Deretter økes dette til 15 euro etter ytterligere tre måneder, før man etter ni måneders ansettelse havner på 20 euro. Hos Dinotrans øker altså diettpengene etterhvert - ikke lønnen!

På bakgrunn av det Staffan Resare kalte en vill streik, skal lønningene heretter betales ut i euro. Det er også inngått en muntlig avtale, med den filippinske generalkonsulen som vitne. Den går ut på at sjåførene heretter skal ha mulighet til å påvirke trafikksikkerheten (for eksempel å kunne kreve kjettinger).

De skal også kunne nekte å ta turer med toakslet trekkvogn til destinasjoner der det er vanskelige vinterforhold. Alt dette uten å risikere å bli oppsagt.

Les om bilen fra Dinotrans som fikk kjøreforbud HER

Våre kontakter fortalte at de hadde fått kjennskap til at den filippinske generalkonsulen Mardomel Melicor hadde blitt bedt om å komme til Lübeck. Vi ringte ham og spurte hvem som hadde kontaktet ham. Og allerede der begynner opplysningene å sprike.

-Jeg var hos selskapet i et annet ærend, en sjåfør som hadde alvorlige skader, men vi hadde også hørt at det var temaer som sjåførene ville diskutere med ledelsen. Ettersom ledelsen også var der passet vi på å ta det med det samme, svarer Melicor, og legger til at kriminalpolitiet i Lübeck er i gang med undersøkelser vedrørende den skadede sjåføren.

Dette spriker med den informasjonen vi sitter på der det framkommer at sjåførene har bedt generalkonsulen komme fordi de ikke ville kjøre mer før man hadde kommet til en ny enighet med ledelsen. Dette benekter Melicor. Da vi stilte oppfølgingsspørsmål om blant annet sjåførenes arbreidsvilkår, ville han fortsette intervjuet via mail.

-Sjåfører fra Dinotrans meldes fortsatt til Manilla og derfor vil vi avstå fra å uttale oss til pressen for ikke å foregripe noen uttalelser de skal gjøre senere, forklarer Melicor via mail.

Hva han mener med dette vil han ikke si noe om.

Staffan Resare, administrerende direktør i Dinotrans, svarer også på våre spørsmål via mail. Men han poengterer at de fleste spørsmålene har med avtalen mellom selskapet og deres ansatte å gjøre. Med andre ord at vi ikke har noe med saken å gjøre. Men vi vil vite mer. I ansettelsesavtalen, under punkt 14, står det for eksempel at Dinotrans kan si opp de filippinske sjåførene av flere ulike grunner, blant annet "engaging in trade union activities" (deltagelse i fagforeningsaktiviteter). Hvordan stemmer det i denne saken?

-Vår eneste kommentar er at ingenting forbyr fagforeninger i Latvia og alt personal i Dinotrans har rett til å være medlem i en fagforening, skriver han.

Resare legger til at fagforeningen også kan være til hjelp for såvel ansatte som selskap.

Formuleringen i avtalen og Resares svar rimer dårlig. Resare forsøker å utdype svaret sitt:

-Du kan se bort fra det, det gjelder ikke. Det er ikke den avtalen vi benytter i Latvia. Vi benytter en latvisk ansettelsesavtale. Bakgrunnen for avtalen dere refererer til er en standardmal fra Filippinene. Den er nok mest utarbeidet for arbeidsgivere i Midt-Østen som i dag er det største markedet for Filippinene.

Men kopier av ansettelsesavtalene vi sitter på viser et tresiders dokument som er undertegnet av en representant fra Dinotrans, og samtlige ark er utstyrt med stempel fra samme selskap. Vi har også kopi på en bekreftelse fra latviske utenriksmyndigheter på at representanten fra Dinotrans er den han gir seg ut for. Hvorfor skal en person fra et latvisk transportselskap, og som er bosatt i Riga, skrive under på en avtale som ikke gjelder i Latvia, men i Midt-Østen?

Staffan Resare fortsetter sin maildialog med å be inn vårt reportasjeteam til Riga, for å lage en reportasje om selskapet hans og transportnæringen, sett fra et latvisk perspektiv.

-Med bakgrunn i at vi lever i et EU med veldig store forskjeller når det gjelder levestandard og inntekter, kan dette være interessant for dere å skrive om, avslutter han.

Vi har all grunn til å komme tilbake til Staffan Resare. Ikke bare for å få svar på hvorfor vi skal se bort fra det som står i den skriftlige avtalen han påstår ikke gjelder, men hvorfor får ikke sjåførene en ny gyldig avtale?

Et titalls sjåfører har altså valgt å forlate sine jobber hos Dinotrans. Kollegaene som er igjen, fortsetter nå å kjøre for selskapet.

Et selskap som transporterer gods til blant annet den svenske bilindustrien, via en rekke kjente speditører. Alt i henhold til sjåførenes egne, svært detaljerte forklaringer.

Til alle de som har rettet skytset sitt mot de filippinske sjåførene hos Dinotrans vil vi bare si følgende. Her er det snakk om verdige sjåførkolleger med visjoner, som jobber i et selskap som kan få problemer med å tøyle sine sjåfører. Kanskje ble det en overraskelse at de filippinske sjåførene våget å sette seg opp mot sin arbeidsgiver?

Men fakta er at her handler det ikke om urfattige sjåfører med "kjøpte" førerkort. Det her er ekte sjåfører med yrkesstolthet (selv om de ikke har den største erfaringen med norske vinterveier). Og med slike sjåfører kommer det også krav. Disse sjåførene har dessuten en annen viktig egenskap: et sterkt samhold!

Det er noe vi faktisk ikke har sett så veldig mye til hos svenske og norske sjåfører opp gjennom årene. Det ser ut som vi faktisk har noe å lære av våre filippinske sjåførkollegaer!

Vi kommer tilbake med mer om Dinotrans, deres filippinske sjåfører og selskapene de kjører for, i en oppfølgersak. For en ting er helt sikkert; siste ord er ikke sagt i denne saken!

Les om Toten Transport og Dinotrans HER

Les svaret fra Dinotrans HER