7

Bilder

På kontorveggen henger bilder fra den aktive tiden, som sjåfør i eget firma. Her er Steinar og kona Åse på tur med en Scania 144, den første bilen han kjøpte med Opticruise.

21. april fylte Steinar Markussen 70 år. 9. mai har han vært gift med Åse i 50 år og hans to sønner fyller henholdsvis 40 år i mai og 50 år i august.

Det ligger an til å bli et festlig halvår i Harstad.

Steinar er mer kompis enn sjef, så vi antar at sjåførene også får merke litt til jubileumsåret.

- Jeg mener jo at jeg sier fra når jeg må det, men ellers nytter det jo ikke å sjefe. Vi må ha et ordentlig forhold til de ansatte, så jeg prater med dem som jeg gjør med andre. Samholdet er veldig bra her hos oss. Det er gjævt det, sier han.

Markussen Transport er en institusjon i norsk transportbransje. Alle som har kjørt Norge på langs, har møtt de strøkne Scaniaene, lastet med youghurt, ost og andre meieriprodukter. Tine og Steinar har et livslangt forhold bak seg.

Det er noe trygt og godt over de hvite og røde vogntogene. De kommer duvende med sine tunge lass og tar livet med ro. Sjåførene er av den avbalanserte sorten som har tid til en prat og en god historie, på norsk.

- Jeg tror det er en kombinasjon av kjøringen og utstyret vi har som gjør at det fortsatt ringer sjåfører og spør om jobb her omtrent hver dag.

Tine har en god logistikk og mye av den har vi hjulpet dem med, sier han.

Tine står for over 80 prosent av omsetning hos Markussen Transport. Diplom Is er også en stor kunde, men nå er det vel Tine som eier dem også.

Bilene fra Harstad laster mest i Oslo, men har ruter helt til Stavanger med ost.

Vi rusler mellom noen av de karakteristiske hvite og røde lastebilene, med kufanger, tandem og stor motor.

- Jeg må legge listen etter hva utstyr jeg trenger for å gjøre jobben. Vi skal ikke stå langs veien med havari, så vi legger listen høyt. Vi skal ha det beste. Bilene i seg selv er jo fantastiske i dag. Vi er aldri plaget og ikke står vi fast noe sted, fastslår han.

Eldste sønn, Svein Åge, har i dag ansvaret for den daglige styringen av bilene. Den andre sønnen, Håvard, tar seg av økonomi og lønn. Steinar er bare sjef og bestemmer det meste av innkjøp. Ut over det lar han arvingene ta mer og mer over.

Dessuten må han jevnlig avgi rapport til sin far, som fortsatt følger nøye med på driften, i en alder av 92 år.

Steinar har et godt forhold til ham. Det startet allerede på 50-tallet da Steinar satt på fanget til faren og siktet mellom eikene på det svære hvite rattet i en Scania L51.

- Jeg og bror min var vel bare 14 år da vi kjørte alene og hentet melkespann, minnes han. Da hadde far Markussen en Chevrolet med en liten snute på. - Dæven kor han gjekk, den bilen. Det var jo bare vi og melkebilen og bussen og noen få personbiler på veien dengang. Og politibilen. Trur du ikke vi traff den langs veien? Jeg sa til broderen at han skulle hive seg høyt opp i setet og selv heiste jeg meg opp etter rattet. Men de så jo at det var jeg som kjørte. De hadde jo sett at jeg kjørte mye sammen med pappa.

«Du skal bare kjøre», sa lensmannen til meg da vi traff ham igjen senere.

Og kjøre har han gjort, helt siden dengang. Stort sett med produkter fra Tine i lasten. Faren startet med melkespannkjøring til det lokale meieriet like etter krigen og Steinar var med så sant han kunne.

I 1951 var han med faren til Narvik for å handle ny lastebil. Hos Volvo måtte de stå med lua i hånden og innse at pengene ikke strakk til. Hos Scania derimot ba en løsningsorientert selger dem om å ta med seg en ny Scania L51 hjem.

- Det ble ikke skrevet noe som helst. Jeg husker det så godt. «Ta bilen med deg og kjør heim», sa han til far. Det gikk på tillit. Så det er vel naturlig at det har blitt Scania hos oss i ettertid, smiler jubilanten

Siden Steinar overtok bedriften i 1998 har han handlet 90 stykker. Bare hittil i år har han kjøpt seks. De husker nok på ham på dagen, Scania også.

Hele intervjuet med Steinar Markussen kan du lese i neste utgave av TransportMagasinet.