8

Bilder

Arne Myrvold og sønnen Rune har et smykke av en tømmerbil å vise frem.

På den 14 mål store tomten står det et romslig verkstedbygg omkranset av lastebildeler som vitner om et langt liv i transportbransjen. Her står også et komplett tømmervogntog fra 2004, som pensjonisten bruker når det trengs.

- Den har bare gått 600 000 kilometer, men det er ingen som vil kjøpe en slik bil i dag, så jeg får ha den og kjøre så lenge det går. Artig å ha noe å gjøre og komme ut og prate med folk da, vet du.

Arne smiler sitt lure bestefarsmil og tenner seg en sneip.

Han inviterer oss med tilbake i tid. Til 50-tallets tømmerbiler og til den tiden da tømmerkjøring var en fysisk krevende jobb.

Arne starter opp sin nyrestaurerte Volvo Viking 485 turbo fra 1964.

Han kjørte en slik en for 50 år siden også.

Oppe i skogsveien har han stablet tømmer i en liten lund, slik at vi skal få se hvordan det foregikk dengang.

- Du kan få se den i drift hvis du vil. Det er derfor jeg har tilkalt Rune i dag, for vi må være to mann, smiler Arne.

Sønnen Rune har vært med på prosjektet han også og er akkurat like entusiastisk som faren.

Arne rygger bilen opp til tømmeret og klatrer opp på chassiset for å vippe ned hengeren.

Den enakslete hengeren er bygget på Flisa Bilservice i 1954. Den har Arne arvet etter sin far, i likhet med tømmerutstyret på bilen. Det har vært i slekten siden midt på 50-tallet.

- Bilen måtte jeg til Sverige for å få tak i. Hos Skrotkalle, like borti her. Han har holdt på med lastebiler og deler siden 1956, forklarer Arne, mens han kobler sammen bil og henger. Draget kortes inn etter hvilken lengde det er på tømmeret som skal lastes.

Borte i skogbrynet skimter vi flere Volvo Viking. Arne har delelageret stående like utenfor verkstedet, noe som er praktisk når man restaurerer. Inne på verkstedet står nemlig enda en Volvo Viking under oppussing. Den er fra 1963 og skal bli tippbil av med tiden.

- Jeg har seks slike biler stående som jeg plukker deler av. Både kardanger og gearkasser og alt som er nødvendig. Jeg skal ikke ha flere nå. Det er Volvo Viking fra 63 og 64 jeg har stående. Dette er samme type biler som jeg kjørte tidligere i min karriere.

Jeg hentet tømmerbilen for fire år siden. Da var den tippbil som en bonde hadde brukt helt frem til da, med kornkasse og treveistipp. Kassen ligger her borte i skogen, hvis noen trenger den. Jeg averterte mye deler og biler for et års tid siden, men responsen var dårlig.

Litt rart, med tanke på at Volvo Viking ikke er de enkleste å få tak i, mener Arne.

Han kan se tilbake på en lang transportkarriere. Blant annet kjørte han stykkgods mellom Åsnes og Oslo i 21 år, i tillegg til tømmertransport og flis mellom Norge og Sverige. - Det var lasting og lossing hele veien herfra til Oslo tre dager i uken, minnes han.

Sønnen Rune har også kjørt sine mil i familiebedriften, blant annet mange turer på utlandet og Nord-Norge med trelast fra lokale bedrifter.

De to karene rigger til tømmerstokker som festes i stakene på bilen og hengeren.

Så fester de vaier fra hver av stakene rundt en bunt med tømmer og Arne stiller seg ved spakene bak lastebilhytta. Herfra styrer han vaierne som trekker tømmeret opp langs stokkene og inn på bilen. Effektivt i 1955, sjarmerende i 2014.

Hvor mange timer Arne har lagt ned på dette prosjektet vet han ikke. Han har notert en del i boka, men ikke regnet sammen timene enda.

- Her står det ihvertfall at jeg kjøpte bilen 3. august 2009. Og frem til nå har den sikkert kostet meg 200 000 kroner i bare deler og innleid hjelp. Jeg er ikke så god på sveising, så den jobben satte jeg bort. Det og lakk har jeg fått andre til å gjøre, mens jeg har tatt resten selv. Vikingen ble lakkert i familiens gamle firmafarger. Far kjørte nemlig også lastebil midt på 1900-tallet, forteller pensjonisten med en av landets vakreste tømmerbiler.

Arne begynte for seg selv allerede i 1965 og kjøpte en gammel toakslet bil med toakslet henger før han kjøpte sin første Volvo FB 88 ny i 1967.

- Jeg har vært med i utviklingen helst siden 1952, da jeg begynte å kjøre for far min. Min siste nye bil kjøpte jeg i 1997. Det har vært Volvo hele tiden for meg og jeg har tatt alt av service og vedlikehold i Sverige, eller mekanikerne har kommet hit og gjort en overhalingsjobb en helg. Det var vanlig å gjøre det på den måten før i tiden, forteller han.

Mens vi laster tømmer til den store gullmedaljen forklarer Arne hvordan ting fungerer og hvordan man gjorde jobben i gamledager.

- Det hendte ofte vi måtte spa frem tømmeret fra snøen og under lossing hendte det at stakene ble slått løs og falt i elva. Da var det bare å svømme etter og hente dem. Vi hadde ikke reservedeler. Den vanligste måten å losse på var å kjøre opp på en kloss med høyrehjulet, slik at tømmeret rullet av av seg selv når vi løste ut spaken.

Tømmerpåbygget som sitter på bilen er altså etter Arnes far, mens det på hengeren er kjøpt. - Det er vanskelig å få tak i slikt nå. Jeg kikket på en komplett bil på Magnor for noen år siden og det er den eneste jeg har sett av denne typen. Det er ihvertfall ikke mange av disse i landet, fastslår han.

Arne skal bare skifte frontrute nå, så er han klar for registrering hos Statens vegvesen.

Skiltene som faren hadde midt på 50-tallet er allerede bestilt både til bil og henger.

Til slutt rusler vi en tur bortom delelageret for å ta det nærmere i øyesyn.

- Her er det meste til salgs. Det går nok an å få bil av dem igjen, selv om de ser slitne ut, der de står, mener Arne.

Her ligger kapell og skap fra tidligere tider. Nå fungerer de som lager for ting man sjelden får bruk for. Men man vet aldri. Arne har fått bruk for tømmerutstyret faren parkerte tidlig på 60-tallet. Sammen med en strøken Volvo Viking utgjør det i dag et stykke norsk kjøretøyhistorie.

En nydelig Volvo Viking 485 med turbo og 150 hestekrefter, akselavstand på 3,80 meter, trykkluftbremser og 10,0-20 dekk foran og bak.

Oppe på chassiset sitter et velfungerende Isaksen lasteapparat.

Og så hengeren da. Kortreist, produsert like borte i veien hos Flisa Bilservice, helt tilbake i 1954. Samme epoke som tømmerutstyret er fra.

Med Arne Myrvold bak rattet blir det perfekt. De kler hverandre, han og bilen.

Vi oppfordrer herved alle arrangører av veterantreff til sommeren om å ha liggende litt tømmer i nærheten. Kanskje får dere besøk fra Flisa.