4

Bilder

En milepæl passert. Emil synes døgnet har for få timer. Tidligere tok han bilder hele tiden, men nå er det tid til venner og Volvo 940´en i garasjen også. Allikevel - kameraet er hele tiden med.

Det er en spent, ung herremann som tar oss i mot en av disse solrike dagene vi hadde mot slutten i mai. Emil Alexander Larsen gir oss smilende et glass vann, mens han sannsynligvis lurer litt på hvor vi skal begynne.

Vi begynner derfor med det mest opplagt: - Hvorfor i all verdens rike begynte du med dette?

- Haha, det har jeg lurt litt på selv også. Smilet omringer fjeset til Emil mens han begynner historien.

Det hele begynte rett og slett med at han som tolv, trettenåring syklet litt rundt i nærdistriktet og tok bilder av flotte lastebiler. Ettersom familien bodde strategisk til i forhold til bedrifter som blant andre NorSlep og Volvo, var det ikke lange sykleturen som skulle til. Dengang var det et kompaktkamera som gjaldt.

Nå, syv år senere, har Emil finpusset teknikken med et Nikon speilreflekskamera. Og interessen for lastebiler har bare økt. Drømmen er å kunne begynne på lastebillappen neste år. - Jeg har også tatt maskinførerbeviset og kan kjøre gravemaskin, hjullaster og dumper, forteller Emil og viser oss gutterommet fullt av lastebileffekter. Man skal ikke være i tvil om interessen her, nei.

Det er heller ikke få lastebiler han har vært med på tur. Det går mest i området på dagstur, men et par langturer til Holland og Belgia har det også blitt. En av karakterene i bransjen, Kay Eddy Berger, (ja, han med veteranbilen fra Johan Evensen & Sønner) har han vært med flere ganger.

Kameraet, et Nikon D7000, har han forøvrig fått sponsorhjelp med. - Det er ikke all verden man tjener som ung, sier Emil. Han pleier å skifte kamera omkring annethvert år.

- Det må jo bli mange av de samme bilene som passerer. Tar du bilder av biler du har fra før også?

- Det kommer an på. Er det godt fotovær tar jeg flere. Enkelte firmaer tar jeg bilde av uansett. Spesielt danske og hollandske bileiere er flinke til å stjæsje bilene sine og det har hendt at jeg har vært ute klokken ett om natten for å ta bilde av en bil jeg vet skal passere. Det er noe med lakkerte felger og oransje lys, forteller Emil og viser et foto av en Tigo-bil. Det er slikt jeg liker. Men se her.... han blar videre.... her er hvordan det blir seende ut etter at vegvesenet har stoppet dem og gitt dem mangellapp... Han gliser. Skjønner at sånn må det være, men liker det ikke. På privaten liker han Volvo, men i lastebilverdenen er det Scania som ruller for hans del.

- Hva gjør du med bildene du har tatt da?

- De sorteres. Det er mye mer tidkrevende enn å fotografere. Jeg sorterer på år, måned, bilmerke og type, hestekrefter, firma og reg.nummer. Dessuten har jeg bilder av gamle norske biler på utenlandske skilter. Det går uendelig mye tid på dette. Nå er jeg kommet frem til august 2013, sier Emil og viser oss mappestrukturen på dataen.

Det skal mye til for å arrestere denne karen for uriktigheter. Her er det ordnung muss sein, må vite.

Ryktene skal ha det til at du oftest står på ei bru i nærheten? Ryktene skal også ha det til at det er mer enn gjennomsnittlig tuting under denne brua. Mange vet at du står der?

- Ja, de gjør jo det. Nå bygges jo ny E18 og brua mi har blitt revet. På gamlebrua der jeg sto, var det mye leven. Ikke alle naboer likte det, men jeg sa at det var jo sjåførene som tutet, ikke jeg. Hva sjåførene gjør, kan jo ikke jeg styre?

Sier Emil. Han ser opp på meg og gjør egentlig ikke krav på å bli trodd i det hele tatt. Han synes det er stas med litt jazz i lufthornene. Såpass skjønner vi. Så er han også flink med å legge ut på facebook når han står der. Så vi tror akkurat hva vi vil om disse tilfeldighetene. Dessuten har han fått seg en ny bru og nå er det på tide å besøke denne.

Vi saler opp og få minutter senere skal vi får overvære at Emil tar sitt bilde nummer 100.000. Vi håper det ikke blir en polakk. Og at ikke korrekturleseren stryker nettopp dette ønsket. To-tre hvite biler uten dekor får passere. Emil ser på meg. Jeg lusker i bakgrunnen for å ta bilde av ham som tar bilder. Så blir det liv i kameraet. Og i Emil. Og i meg. En blå, gammel traver dukker opp. Edlandsreven.

Dette passer bra. Emil fyrer av tre-fire bilder til slik at han er sikker på at denne verdige kandidaten virkelig tar seieren. Sondre Gardsteig fra Telemark eier FH´en. Han forteller senere at bilen har gått 1,042 millioner kilometer - og at sjåføren sannsynligvis har rundet 10 millioner.... Rullende transporthistorie og bilde nummer 100.000 verdig der altså.

Bildene legger Emil ut på nettsiden Emils bilder, der bedrifter også evt. kan kjøpe rettigheter til bilder han har tatt. Sjekk den ut, den er verdt en titt. Å fotografere betyr å male med lys. I så måte er Emil en mestermaler!