Vinterdekk:: Regler til lettelse eller besvær?
I forbindelse med vintersesongen 2013/2014 innførte myndighetene krav til vinterdekk på kjøretøy over 3,5 tonn, med andre ord på tunge kjøretøy. Fra før har vi jo et mangeårig påbud om at tunge kjøretøy skal medbringe kjetting i vintersesongen. Bakgrunnen for dette har vært trafikksikkerhet og framkommelighet på norske vinterveier.
Med en alt høyere andel tunge kjøretøy fra ikke-skandinaviske land i Norge, har problemene stadig blitt større. På snørike dager har Norge nærmest stått stille grunnet utenlandske vogntog og deres sjåfører, som ikke takler forholdene.
Derfor skjerpet man altså kraven fra fjor. Nå skjerpes dette ytterligere.
Kravet
Kravet som ble innført i fjor gjelder for tunge biler over 3500 kg. «Vinterdekk kan være enten piggdekk eller såkalte friksjonsdekk uten pigger. De skal være spesielt merket med M+S, MS, M&S, M-S, «mud and snow», 3PMSF eller «3 peak mountain snowflake», og være særskilt fremstilt for vinterkjøring», står det å lese i regelverket. Reglene gjelder fra 15. november til 31. mars. Men dette kravet gjaldt altså for bilen, og bare på aksler som ikke var løftbare.
Fra 1. januar 2015 skjerpes kravene ytterligere. Da utvides nemlig kravet om å bruke vinterdekk til også å gjelde løftbare aksler og aksler på tilhengere. Fra neste vinter vil dette gjelde i den vanlige vinterdekksesongen som starter 15. november. Mange har vært usikre på tilgangen av vinterdekk. I skrivet fra Statens vegvesen står det at det vil bli etablert overgangsordninger i tilfeller der det ikke finnes vinterdekk. Fra og med neste vintersesong gjelder kravene om vinterdekk på alle aksler i et vogntog, i perioden fra og med 15 november til og med 31 mars.
I tillegg er det krav om mønsterdybde på minimum 5 millimeter. Dette kravet gjelder også for vanlige dekk etter 16. oktober i Nord-Norge, og 1. november i resten av landet. Dette er det viktig å få med seg.
Mange tenker kanskje at kravet om 5 millimeter henger sammen med kravet om vinterdekk og at de derfor kan strekke sesongen for vanlige dekk til vinterdekk-datoen er der, men det kan man altså bare gjøre hvis det er nok mønsterdybde igjen i dekkene.
Vurdering
Vi har mottatt spørsmål om hvordan Statens vegvesen kommer til å vurdere vinterdekkene man har på vogntoget. Noen har opplevd å komme med dekk som er merket med de rette symbolene som M+S etc., men allikevel fått beskjed om at dette ikke vil bli godtatt i en kontroll fordi dekkene ikke er egnet for vinterføre. Hvordan vil dette egentlig fungere i landet vårt?
Vi tok kontakt med Ronny Lindesteg, faggruppeleder i Statens vegvesen. Han er ansvarlig for utekontrollørene som bemanner Norges største inngangsport, nemlig Svinesund. Videre har de også hånd om kontrollene ved Ørje, Støkken og Taraldrud. Hvordan kommer dere til å vurdere vinterdekkene?
-Det som innføres fra 1. januar er jo de samme reglene som kom i fjor, men denne gang gjelder det alle dekk på alle aksler. Jeg kan ikke snakke om annet enn hvordan vi har valgt å gjøre det. Kommer det vogntog på Svinesund der dekkene har riktig møsnterdybde og er merket i henhold til reglene, kommer ikke vi til å stå og vurdere om dekket er godt nok for vinterføre.
Det er vanskelig for oss å argumenter mot det en dekkprodusent mener er et vinterdekk. Når vi har kontroller er det viktig for oss å luke ut de verste tilfellene. Da bruker vi ikke tid på slikt, når vi vet at vi kommer til å finne tunge kjøretøy i køen som overhode ikke har utstyret i orden, forklarer han, samtidig som han innrømmer at hvordan alt dette skal håndheves er noe usikkert.
-Vi har fått beskjed om at de nye reglene skal innføres, men med en myk overgang. Hva som menes med det vet vi ikke. Vi er også usikre på hvordan overgangsordningene blir. Det som er sikkert er at på strekningen Svinesund til Oslo så vil det være lik håndheving. Hva de gjør andre plasser i landet kan jeg ikke svare for. Det står jo i reglene at dekkene skal være særskilt framstilt for vinterføre, så det er mulig kontrollører andre steder i landet velger å gjøre dette annerledes enn oss, avslutter Lindesteg.
Stjeles i Sverige
At de skjerpede dekkravene i Norge vinterstid blir lagt merke til utenfor landets grenser er i alle fall sikkert. Svenske medier melder nemlig at norske krav til vinterdekk kan være en årsak til en kraftig økning av dekktyverier. I år har dekktyveriene økt med 50% i Fyrbodal-området (Uddevalla, Trollhättan, Vänersborg och Lysekil), sammenlignet med fjoråret. Nylig var et dekkverksted i Uddevalla utsatt for tyveri av lastebildekk.
-Der det finnes et behov finnes det også kriminalitet som er klar til å dekke etterspørselen, sier Håkan Carlsson, hos den nasjonale transportsikkerhetsgruppen i Sverige til Texttv.nu.
Så gjenstår det å se hvordan vinteren vil arte seg for transportbransjen, og om de nye dekkravene vil bidra til mindre uhell og stengte vinterveier i Norge.
Kontrollørene vil i alle fall få mer enn nok å henge fingrene i, ikke minst fra nyttår da krav om vinterdekk også vil gjelde tilhengere og løftbare aksler.