7

Bilder

Vi testet Iveco Stralis i en av rutene til Bring.

Iveco Stralis har vært på markedet en del år nå, men har stadig gjennomgått fornyinger og forbedringer. Som oftest tenker man på Stralis som langtransportbilen til Iveco, og det er vel det vi også er mest vant til å se den som. Men Iveco produserer jo vare- og lastebiler i alle segmenter. Iveco Daily leveres både som grønnskiltet varebil og som lett lastebil, Iveco EuroCargo er en lett distribusjonsbil, mens man må opp på Stralis for de tyngre distribusjonsjobbene. Stralis er selvsagt også langtransportmodellen til Iveco, mens Iveco Trakker er anleggsbilen. For de som ønsker seg en skikkelig røff anleggsbil produserer Iveco en egen modell som heter Astra, men den er ikke tilgjengelig på det norske markedet.

Iveco har ikke fått så veldig dreis på det norske markedet, og de ligger derfor ikke veldig høyt på registreringsstatistikken her hjemme. Det de selger mest av er nok lastebiler for de letter jobbene, skjønt det er ingen grunn til å tvile på at Iveco funker til tyngre oppgaver også. Vi kjenner flere lastebileiere som sverger til Iveco, både for langtransport og i anlegg, og sier de gjør god butikk på å kjøre Iveco.

Vår bil

Bilen Iveco Norge stilte til vår disposisjon var en Iveco Stralis AT190S36 i toakslet versjon. Bak den kryptiske modellbetegnelsen viser det seg å være en 19 tonns distribusjonsbil med 360 hesters motor og automatisert gearsystem. Motoren i bilen, en Cursor 9-motor, har maksimalt dreiemoment på 1650 Nm fra 1125 til 1685 o/min, mens maksimal effekt er på 360 hk fra 1500 til 2200 o/min. Som man ser har motoren en god overlapp mellom maks moment og maks effekt, noe som gir en svært så kjørbar motor.

Gearkassa er levert av ZF og er det vi kaller en AS-Tronic, men som i Iveco omdøpes til Eurotronic2. Det er snakk om en 12 trinns usynkronisert gerkasse med automatisert betjening.

Bilen var videre utstyrt med skivebremser rund baut og luftfjæring foran og bak. Førerhuset var av den store typen, det vil si langt førerhus med høyt tak, beregnet for transport der man kan risikere å måtte overnatte i bilen en gang i mellom.

Først ute

Til de som er litt skeptiske til Iveco og refererer til at dette er noe italiensk ræl, så er det bare å si at det ikke stemmer. Selv om Iveco er et italiensk selskap har de produksjon av lastebiler rundt omkring i Europa, og Stralis produseres ikke engang i Italia, men i Madrid, Spania (Iveco kjøpte i sin tid spanske Pegaso).

Iveco er en av verdens største produsenter av dieselmotorer og på lastebilsiden har de vært tidlig ute med mye. Blant annet common rail-innsprøytning, turbo med variabel geometri og automatisert gearkasse. Blant annet var Iveco den første lastebilen som tok i bruk en automatisert, usynkronisert gearkasse. I Syd-Europa er Iveco et meget vanlig syn, men mangelen på image ala Scania gjør nok at de ikke er av de mest attraktive merkene hvis man spør skandinaviske sjåfører.

Førsteinntrykk

Som vanlig disponerte vi lastebilen et par dager, slik at vi fikk kjørt oss litt varme på den. I tillegg satte vi, tradisjonen tro, bilen i kjøring for Posten også denne gangen. Det første som slo oss er hvor fint design det egentlig er på Stralis-hytta. Selv om den har vært med en stund, så ser den veldig moderne ut. Derimot er vi ikke like begeistret når det gjelder innsteget. For en distribusjonssjåfør som skal mye ut og inn i bilen i løpet av dagen, så kunne innsteget med fordel vært trukket litt bakover, slik at man går rett inn uten å måtte vri kroppen for mye. Videre er håndtaket ved innsteget i hardplast og har faktisk støpekant som er ubehagelig å ta på. Det er også ugreit med en ekstra innfesting på håndtaket, som gjør at man må slippe taket i håndtaket for å flytte hånda.

Rattjustering

Når man har satt seg bak rattet er opplevelsen god. Store vindusflater, god layout på dashbordet og et veldig fint fargedisplay for informasjon. De utvendige speilene er også gode, men på høyre side blir det litt mye speilhus og A-stolpe, noe som gir en stor blindsone der.

-Her var det masse gode oppbevaringsplasser. Veldig greit hvis man kjører den samme bilen hele tiden. Dette likte jeg, utbrøt Trond Vidar Heiberg, postsjåføren som hjelper til å bedømme lastebilene vi prøver.

Men han likte ikke rattjusteringen like godt. Det ble mye tråkking på gulvet for å finne bryteren, og justeringsmulighetene var heller ikke blant de beste.

Retningsstabil

Det første vi legger merke til da vi drar ut på veien, er hvor godt motoren går og hvor stille og fredelig det er i førerhytta. Det er tydelig at Iveco har lagt ned jobb i å få til en bil med et meget lavt og behagelig støybilde. Den automatiserte gearkassa betjenes enkelt ved hjelp av trykknapper på dashbordet, og gearkassa gearer kjapt og behagelig. Det vi derimot ikke likte så godt er at den bruker litt tid før clutchen frigjøres ved igangkjøring. Står man i en bakke er det veldig fort gjort å rulle litt bakover, og vi benyttet derfor bakkestarthjelpen mye. Men dette er kanskje bare en justeringssak?

Ute på landeveien opplevde vi Stralis som en meget god bil å kjøre. Retningstabil og med gode kjøreegenskaper. Det er viktige momenter å ha med seg i en bil som skal kjøres i Norge. Og med det store førerhuset er det lagt til rette for turer som innebærer overnatting i ny og ne. Kjøleskap og fryser er på plass under køya, så her er det bare å reise.

Oppsummering

Etter en tids kjøring på saltede veier, er det tid for første stopp. Da legger vi merke til at bilen har blitt utrolig skitten ved innstegene. Det virker som om skjermløsningen mellom hytta og innsteg fungerer som en oppsamler, og sørger for at sølespruten driver ut midt i innsteget. Dette må det vel gå an å finne en løsning på? Og på et par trange plasser reagerte Trond på at bilen hadde litt snau svingradius.

Iveco Stralis er etter vår mening et godt alternativ for de som driver med tyngre distribusjonskjøring. En meget god og fleksibel motor og et velfungerende gearsystem setter vi pris på. Likeså er interiøret bra, og inneholder mange og smarte oppbevaringsmuligheter. Og med gode kjøreegneskaper og opplevelsen av retningsstabilitet, så står ikke Stralis tilbake for langt mer populære konkurrenter.

Men Iveco hadde vært tjent med å endre litt småtteri for å komme helt i mål. Ikke minst gjelder dette for rattjustering, samt bruken av plastmaterialer som oppleves som litt simple. Selv skulle vi ikke hatt noen problemer med å kjøre Iveco Stralis til daglig. Men vi ville valgt fargen Maranello rød. Dette er jo tross alt storebroren til italienske Ferrari!