8

Bilder

Samlet på lokomotivet. 44 norske lastebilinteresserte mennesker nyter dagene i USA.

Oppmøtet på Gardermoen har for mange av deltakerne på TM-turene til USA vært første møte med reiseklare kolleger. 2015 er intet unntak. Noen er med for niende gang. De er drevne og vet hva de går til. Andre er førstereis og drar alene, uten engang å ha sittet i et fly før. Dette er «Hils på en kollega – ta en USA-tur» i praksis.

Bonding i denne bransjen går fort. «Hvem kjører du for da?» er et forløsende ord som virker hver gang. «ÅÅhhh, det er dere som har de oransje bilene med den hvite stripen, ikke sant?» Sekunder senere er antakelsen bekreftet med et bilde på en mobiltelefon som blir sendt på rundgang.

Lange timer

Unge og eldre, jenter og gutter. Noen alene, andre med venner og noen med samboere eller ektefeller. Ved hjelp av flyforbindelser fra fire steder i Norge, samles de alle ved gate 47 F på Shipool airport i Amsterdam avreisedagen. En Airbus 330 blir vår base de neste drøye ni timene. Noen prater, noen sover, noen ser film på skjermen i seteryggen foran seg. Crewet ombord sørger for at norske lastebilfolk har det de trenger og vel så det. Delta Airlines rute 0075 gikk tom for øl denne gangen også.

I Atlanta blir vi møtt av 20 varmegrader, og amerikanske myndigheter. På forhånd har vi fylt ut skjema både på nett og papir, og skrevet under på at vi ikke er terrorister, ikke har med mer kjøtt og flesk enn vår egen kroppsvekt og vi har lovet på tro og ære at vi har pakket hele kofferten selv og at vi skal oppføre oss ordentlig. Likevel må man stå i kø. En halvtime, en time, eller nesten halvannen time, slik som oss. En tålmodighetsprøve man bare må bestå hvis man vil inn i det forjettede land. Ingen i grensekontrollen her bryr seg en tøddel om det er 20 timer siden vi startet reisen og ser ut der etter.

Elvis

Noen av oss er også så heldig å få bagasjen idet vi endelig lander i Memphis. Andre får beskjed om at den kommer med neste fly fra Europa og må vente til dagen etter. Slikt skjer en gang i blant. Denne gangen var det gjengen fra Bergen som måtte legge seg uten å pusse tennene. Bussen henter oss utenfor flyplassen, gruppen er samlet for første gang og eventyret kan begynne. Vi vet det blir stort, selv etter ti årlige turer. USA er alltid stort, uansett. Men først skal det soves. I nabohuset til der Elvis Presley bodde i Graceland.

Passe døgnvill logger vi på USA neste dag. Tidlig morgen her, midt på dagen hjemme. Utenfor vinduet kvitrer en spurv av full hals. Kanskje lå Elvis også i sengen, i huset tvers over veien, og hørte på forfedrene til akkurat denne spurven. Rart å tenke på. Alle har et forhold til Elvis Aaron Presley, enten man er fan eller ikke. Derfor er det spesielt å besøke hans hjem, hans kontor og hans grav.

Den andektige følelsen blir faktisk ikke drept av at hele opplegget rundt Graceland er en gedigen pengemaskin og turistfelle. Han ville fylt 80 år i år. Han fikk oppleve drøyt halvparten av dem. Elvis has left the building.

Interstate 40

Neste dag forlater også vi Memphis. Reiseleder Bjørn Magnussen har på forhånd printet ut detaljerte kart på A4-ark, i skala 1 til 1, som han fôrer vår lokalkjente sjåfør med. Han stusser litt over hvilket av de 1500 veikryssene i området kartet illustrerer og får en utfyllende forklaring av Bjørn, i form av engelsk med noe slagside.

«Har du noen gang blitt guidet av en nordmann før», spør jeg.

«Nei, dette er faktisk siste gangen», sier bussjåfør Ron Bruner før han ler godt.

Han finner på egen hånd Interstate 40 og setter kursen mot Nashville.

MATS

De neste dagene skal tilbringes i Music City. En oase for den som liker countrymusikk, samt god mat og drikke. Vi besøker i tillegg Jack Daniels Whisky Destillery, diverse lastebilforhandlere og Corvettemuseet med påfølgende omvisning på fabrikken. En overdose av inntrykk vi skal leve lenge på. Og om ikke lenge entrer 44 lastebilfolk fra Norge den gigantiske lastebilmessen i Kentucky, Mid American Trucking Show. Her er det bare å holde blikket fokusert på det vakreste amerikansk lastebilindustri har å vise frem. Vi er klare!