2

Bilder

Det har hendt at Bjørn opererer begge tungbergerne alene på bergingsoppdrag. Kanskje får vi se det på TV til neste år? Foto: Frode Tellevik

- Scaniaen skal følge meg til jeg går i graven. Det er den desidert beste bilen, der er det ingen diskusjon, sier Bjørn og ser ut vinduet på sin trofaste Scania 113, med 142-skilt i fronten. I løpet av intervjuet omtaler han den også som Cadillacen. Minuset med den er at den blir for liten etter hvert som vogntogene blir større og tyngre. - Før kunne du ta tak hvor som helst på et vogntog for å trekke og ting gikk ikke i stykker like lett som i dag. Nå må jeg gjerne kontakte merkeforhandlere for å høre hvor mye ting tåler, sier han.

1,8 millioner

Derfor blir det mest hjelpetrekk på Scania 113, som han kjøpte i Mo i Rana tilbake i 1998. Ifølge historikken har den gått 1,8 millioner kilometer. - Da jeg kjøpte den var jeg uerfaren som tungberger og tenkte at jeg bør ihvertfall kjøpe en reserveclutch å ha liggende. Den ligger uåpnet i kartongen enda.

Det er tirsdag og Bjørn kjører EU-kontroller på verkstedet sitt. Lokalbefolkningen er vant med at ting kan ta litt tid når de leverer bilene sine her. Får mekanikeren et bergingsoppdrag, blir det prioritert og reparasjoner får vente.

Kongen

Bjørn Lægreid er den ubestridte kongen på Hardangervidda og drar ikke ut før han får en konkret henvendelse og vet at jobben er hans. Ingen tar seg frem til ulykkesstedet kjappere enn ham, uansett. Han er lommekjent og får dra inn på vidda alene om det kreves, selv om veien er stengt. Det er Bjørn som må berge brøytebilene når de står fast. Erfaringene han har som brøytebil- og snøfressjåfør her oppe kommer godt med. Det gir et fortrinn, føler han.

Bjørn først

- En kar som kjørte brøytebil på vidda ringte meg en kveld og ba meg komme meg så fort jeg kunne til Dyranut. Han hadde veltet og satt fastklemt. Jammen, da må du jo ringe brannvesen og ambulanse, sa jeg. Men nei, jeg var den første han kom på å ringe. Jeg kjørte så fort jeg kunne med den gamle Scaniaen og i speilene så jeg blålysene, mens jeg pløyde vei gjennom snøen med bergingsbilen. Det gikk bra den gangen også.

Hjelp

Bjørn er som regel en ensom ulv når han drar på oppdrag. Han innrømmer at det hadde vært veldig greit å vært flere på endel oppdrag, men denne type folk vokser ikke på trær. Hvem som helst kan kjøre en bergingsbil, men det er jo ikke det som er jobben. Bjørn ringer til kollega Thord Paulsen i Odda når han trenger hjelp på store jobber og omvendt. De to stasjonene ligger en drøy time fra hverandre, ved foten av hver sin fjellovergang.

Dobbelt opp

I verste fall henger han den gamle Scaniaen i brilla på nybilen og drar på oppdrag. Det har skjedd, at Bjørn styrer den ene bergingsbilen med fjernkontroll og styrer spakene på den andre for å trekke opp noe stort. - Kommer filmteamet fra National Geographic tilbake i vinter, skal de få være med på det, lover han.

Vi gleder oss allerede.