«Bak rattet hos Waagan»
ÅLESUND: Jeg har akkurat bladd gjennom den sylferske boken om Waagan Transport. Den handler om Per Waagan, Petra Waagan – og alle som har jobbet i Waagan Transport.
Den er selvsagt aller mest spennende for dem som har kjørt for Waagan eller hatt tett kontakt med bedriften (og det er ikke få).
Men jeg tror sannelig de fleste av våre lesere også hadde hatt stor fornøyelse av å lese den. For dette handler om legender fra veien. I Norge, og ikke minst på kontinentet.
Boken har dessuten en rekke flotte bilder, ikke minst gode portretter. Og den er elegant skrevet av journalist Arnfinn Mauren.
Hovedlinjen er selvsagt en riktig suksesshistorie om en mann som startet med en lastebil i 1969, fikk sjåfører og folk med seg, og endte med snaut 100 biler. Før han solgte seg ut til en hyggelig penge ca. ti minutter før finanskrisen slo inn i Norge.
- Jeg kan ikke plukke ut noe favorittperiode. Det hele har vært en fantastisk reise, sier Waagan til tungt.no. – Og jeg angrer ikke på at vi solgte. Det var helt riktig timing.
I dag konsentrerer Per Waagan seg mest om eiendom og trives med det. Waagan-arven føres likevel videre i DSV, eldstesønn Stein Arve Waagan er regionsjef i DSV
Boka er selvsagt ikke uten alle de klassiske øyeblikkene som former en ekte heltehistorie. Om krisene som ble avverget i aller siste sekund, knallhardt arbeid og de smarte løsningene ikke andre så eller turde ta.
Og om folk med vilje og evne til å strekke strikken litt lenger. Og ikke minst en lang rekke sanne røverhistorier.
Mange av dem fikk tungts utsendte i dag dessuten hørt av opphavsmennene selv og Per direkte.
En guidet busstur rundt i Ålesund med Per Waagan bak mikrofonen avdekket over 40 års transporthistorie i en rå blanding av humor, anekdoter og fakta.
Det handler selvsagt om penger i nesten hver setning (som om han som ikke hadde dame fordi det var for dyrt), om Maarud, møbler og fisk.
Møbelindustrien på Møre brakte Waagan ut i Norge og sørover. Fisk brakte Waagan ut på hele kontinentet. Men fisk var også det som brakte selskapet innenfor grensene igjen.
- Da det kom dit at vi tapte mer penger desto mer fisk vi kjørte, måtte jeg ta det grepet. Mange var sinte og lei seg da. Men innenlands og i dypere inngrep med kunder og verdikjede begynte vi igjen å tjene gode penger.
Men dette er altså en bok du ikke får kjøpt! Boka er laget i kun 300 eksemplarer og gis i gave til Waagans folk.
Bakgrunnen for at det hele tatt ble bok kom forretsen fra Inge Farstad. Han foreslo først mimrefest og julebord for Per. Med seg bak arrangementet har han hatt Trond Ryslett.
- Per var en helt enestående sjef, mener Farstad, som ble ansatt hos Waagan i 1986. Det er litt annerledes i dag i store DSV. Den gang hadde vi kun en sjef, resten var flat struktur, en eneste stor familie
Og så sa han til gamlesjefen: - Det eneste vi mangler nå er bok.
Det tente Per Waagan på. Men selvsagt må det en pengehistorie rundt dette også. Fordi den er trykket i lite opplag ble stykkprisen høy – intet mindre enn 1700 kroner.
- Og da kom revisor til at den måtte lønnsinnberettes for mottagerne! Men tenk om jeg hadde trykket 5000 da, sa jeg. Da hadde stykkprisen blitt lav nok – og jeg hadde sittet med masse bøker jeg ikke hadde hatt bruk for.
Mon det Per Waagan. Flere enn dine egne ville nok kost seg med denne boka.
Den ene anekdoten avløser den andre. Noen høyst lokale, noen fra Polen, Køben, Italia Spania eller Hellas. Om lasting av frukt, streiker, uroligheter i Europa, Balkan, flyktninger på bilen.
Fortalt av folk som Trond Ryslett, Malvin Svorte, Sigurd Bø, Dagfinn Ørjasæter, Inge Farstad, Harald Skodje, Johan Grytten, Knut Hekneby og mange mange flere.
Men det løste seg med de 300 bøkene uten lønnsinnberetning til slutt. Så er du interessert i å lese dette, må du nok spørre pent om å få låne et eksemplar.