7

Bilder

Arnfinn-Helge Kvam er trolig landets eneste banksjef med et vedlegg til arbeidskontrakten der det står at han tillates å kjøre lastebil. Foto: Svein-Ove Arnesen

Da vi mottok en enkel pressemelding om at Vang Sparebank hadde delt ut noen refleksvester til førsteklassinger, satte vi ikke kaffen i halsen. Men da vi forsto at banksjef Kvam i Vang er tidligere sjåfør - og at han nesten ofret sommerferien for å kjøre for Turlid, ble veien til Valdres plutselig kort.

- Er ikke du litt vel…. ung… til å være banksjef? Jeg setter øynene i banksjefen ved Vang Sparebank, vel vitende om hans 37, etter utseende å dømme, rentefrie, år på kloden. For det er ingen gammel blåruss med automatiske trekk som tar imot oss med et fast håndtrykk og oktobers rosa sløyfe på jakken da vi entrer banken. Tvert imot. Friskusen foran oss liker padling, sykling i fjellene - og er over snittet opptatt av lastebil.

- Da jeg ble ansatt som banksjef i 2011, var jeg nok blant de yngste, men jeg har like høyt hårfeste som de fleste andre. Kvam ler og geleider oss inn i kalkulatorens høysete, hjørnekontoret, mens han skjenker i kaffen og vi mentalt filer på en morsomhet om skallebank. Vi lar den ligge.

Det er like greit å gå rett på sak; ikke skal vel vi stå med lua i hånda når vi er i banken:

- Du har nylig tatt YKB, du tok kranførerbeviset etter at du begynte i banken og skriveunderlaget ditt er tapetsert med lastebiler. Hva er dette for slags transaksjoner? Vitner ikke det om forfall?

Filmen "Utenriksfart på 18 hjul" satte igang drømmene

- Det er nedarverde gener. Bestefar hadde Slidre Bruk AS og kjørte distribusjon i Valdres og Sogn, samt innkjøring fra Drammen. Jeg fikk være med som passasjer i hans Volvo F85s - den hadde takluke som du vet - og der var det en plate jeg kunne ta av og bruke som lekeratt. Så der satt jeg og styrte da. Det var jo mye mer stas enn å være i barnehage.

At faren min fortsatte i samme spor påvirket også - men det var filmen «Utenriksfart på 18 hjul» fra 1991 som virkelig satte igang drømmene. Du husker vel den? Han som kjørte den derre F10´ern. Kappeltrailer. Den har jeg sett mange ganger, gitt.

Kvam ler. Så ser han på meg og forteller riktig kode. Det er nemlig et uttrykk som umiddelbart forbrødrer alle som har et forhold til transporten. Ingen har - siden hjulenes morgen - latt være å nikke samtykkende til setningen: «Det ligger i blodet, vet du». Så sitter vi der og nikker til hverandre, før vi går løs på historien.

For banksjef Kvam sin del ble blodet infisert med kjøring fra stundenttiden. Først i sommerferiene. Deretter ble det skole og kjøring annenhver dag.

Egentlig hadde han lyst til å gå transportfag, men det ble etterhvert BI etter råd fra sin far. Ifølge papirene er han markedsøkonom. Dragningen mot transport skal dog ikke nedvurderes.

- Jeg avla siste eksamen på BI en fredag, og begynte som sjåfør i ny jobb på mandag. Barndomsdrømmen lå jo der hele tiden, ikke sant. Kvam mønstrer meg med blikket for å få forståelse. Vi har ingen betenkeligheter med å gi ham det. Kaffen smaker godt til slike historier.

- Det ble vekselflak den første tiden. Bodde i Oslo og kjørte både på sørlandet og Trøndelag. Noe Sverige og en liten tur innom fiskeambulanse ble det også. Deretter ble det nye veier og utdannelsen ble tatt i bruk som bilselger, før han ble bankmann i 2009 - og banksjef tre år senere.

- Jeg er nok den eneste banksjefen i landet som har et vedlegg i arbeidskontrakten der det står at jeg har lov til å kjøre vogntog. I utgangspunktet får vi ikke ha annet arbeid ved siden av, ler Kvam. I dag blir det mer sporadisk kjøring - ofte av bankkunder. Så kjørte han også et lass anleggskunder til Vei & Anlegg på Hellerudsletta tidligere i år.

- Har din kunnskap om last og anlegg hatt noe å si for kundene?

- Nja. Vi får jo en lett dialog for å si det slik. Jeg vet ofte hvordan jeg skal argumentere overfor for eksempel leasingselskaper når det gjelder gode løsninger. Jeg vet ikke om vi har flere kunder innen last og anlegg på grunn av meg, men praten går iallefall lettere fordi jeg forstår hva kunden snakker om. Det blir mer ubekymra slik.

Kvam reiser seg og ser ut av vinduet. Peker på en personbil med overfylt henger. - Se på han. Der prater vi lastesikring, vel? Fyttirakker´n. Han rister på hodet, setter seg og ser meg inn i øynene: Du må få med at jeg har stor respekt for de som utøver yrket som sjåfør. De er på veien for oss forbrukere og bedrifter til alle døgnets tider og føreforhold. Det er viktig for meg å få frem.

YBK handler også om innstilling

- Yrkeskompetansebeviset er til revidering og mange opplever det bortkastet. Hvordan synes du det var å ta det?

- Jeg synes blandingen av teori og praksis var bra og at jeg fikk mye igjen for det. Greit å friske opp ulykkestrening og slike ting. Det handler jo litt om innstilling også. Reiser man i militæret med drittinnstilling, så blir det dritt. Ikke sant? Reiser man med tanke på å oppleve noe positivt, så blir det det. Har inntrykket av at de andre på kurset også synes det var verdifullt.

- Utgangspunktet for vårt møte var egentlig en kort pressemelding om at banken ga refleksvester til førsteklassinger. Fortell om det?

- Ja, det synes jeg er så viktig. Jeg tenker på synligheten til skolebarna der de står eller går langs veien. Det er mange som ikke bruker refleks, så jeg tok kontakt med Trygg Trafikk og spurte om de ville være med på et felles opplegg. Det ville de ikke. Ikke ville de sende effekter heller. Så jeg snudde meg rundt og fikk politiet til å stille opp. Siden 2011 har opplegget vokst og i år stilte Vangsgutad’n opp for lære bort om blindsoner på tungbil også. Vi reiser rundt på skolene. Både barna og lærerne trodde vi så dem og stilte seg rett i blindsonen. Ikke sant?

Kvam rister på hodet, men smiler. Det er ikke overraskende. NLF har liknende stunt i prosjektet «Venner på Veien» og i Danmark har ITD gjort det samme.

At den godeste Kvam tar sin samfunnsplikt på alvor viser han også ved å besøke ungdomsskoler og videregående skoler med andre temaer - og da vegvesenet utredet rassikring på E16 og vurderte å fjerne en rasteplass sendte han innspill der han ba om at det ble tatt hensyn til yrkessjåførene. Det er flere som tar døgnhvilen der.

Det er bankmannen sin det.

Bankbekymring

Fortell om banken - hvordan er det egentlig med saldoen for tiden?

- Banken teller 11 ansatte og har 40% av lånekundene sine fra Oslo-området. Kapitalkravet til bankene blir stadig strengere, sier Kvam og tar en stakket stund på seg bankmann-hatten. Kanskje folder han også hendene kalkulerende i skjul under pulten. Banksjefer er ofte pessimister, fordi de låner ut penger til for mange optimister. Det gjelder neppe her.

- Som lokalbank har vi god kapital og er ikke like avhengig av disse kravene, sier han. I 2008 fikk vi henvendelser fra hele landet. Dessuten har vi nær kontakt med kundene. Om du ringer hit, får du snakke med oss. Vi har ikke sånn at du må taste inn personnummer og firkant og trykke 1 for å bli satt over og slike ting. Kvam trenger ikke bruke flere ord for å vise hva han mener om «slike storbanker». Nei, kundene våre skal være ubekymra, ja, det er faktisk slagordet vårt.: Vær ubekymra. Se her. Kvam drar frem en jakke og viser logoen. Så fikk han inn den reklamen.

Et ordtak heter «Bekymring er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder». Det er noe med det.

Kaffen er tom. Vi reiser oss. Snart er det klart for rakfisk-helg i Valdres. Da blir det busskjøring på banksjefen.

- Til neste år håper jeg det blir mer kjøring i lastebil også. Arnfinn-Helge Kvam tror nok det.

Han høres iallefall ubekymra ut!