KOMMENTAR: Det koker (bort) på nettet
Transportbransjen er under press. Som alltid. Derfor bobler det alltid under overflaten.
I øyeblikket er det et typisk gjenganger-sak som får det til å koke litt ekstra: I følge nettstedet at.no har en stor speditør nettopp satt ned prisene til sine transportører med store prosentsatser over natten.
Vi har hørt det før. Og reaksjonene er som vanlig harmdirrende ukvemsord, giftig ironi og generell depresjon. Redaksjonene ringes og facebook-gruppene syder av mer og mindre presise situasjonsanalyser.
- Dersom dette fortsetter har ikke jeg jobb om fem år, sier den ene.
- La oss stoppe bilene, så skal de skje hva som skjer! sier den andre.
Men hvor den første kanskje får rett, har den den andre det mest i kjeften, rettere sagt tastaturet. Veitransportbransjen i Norge er i dag skammelig underorganisert, både på arbeidsgiver- og arbeidstagerside.
Bileier- og arbeidsgiverorganisasjonen NLF er riktignok blitt betraktelig mer synlig i Geir A. Mos tid, men har fortsatt ikke mer enn rundt 50 prosent av bransjens kandidater om bord. NLFs gode arbeid har altså like mange gratispassasjerer som betalende medlemmer
På arbeidstakersiden jobber Transportarbeiderforbundet (LO) og Yrkestrafikkforbundet (YS) isolert sett bra hver på sitt. Men i praksis er verken av dem sexy nok til at det blir en selvfølge for sjåfører å være medlem. Samtidig hindrer de to alternativene virkningen av å stå samlet.
Men da skal man kanskje glede seg over facebookgruppene som koker når organisasjonene ikke når opp? Tvert imot. Det betyr bare at stadig mer viktig debattenergi forsvinner i relativt små grupperinger som ikke har særlig sjanse til å få utrettet noe som helst.
Joda, selvsagt er revolusjon gjennom sosiale media mulig. Men det krever en enhetlig stemme og et felles mål. I dag luftes kun frustrasjon. Det skapes kun protester. En stor nok facebookgruppe kan nok stoppe Norge. Men skal man bygge landet videre, trengs organisering.
I dag er organisasjonene allerede på sosiale media, så det er ikke det det står på. De trenger derimot stemmer nok til å bli hørt der det teller. Medlemskap er en investering man er nødt til å ta skal ha håp om levelige arbeidsvilkår fremover.
Akkurat nå har bransjen investert kun nok til å oppnå en av de svakeste minstelønnssatsene i Norge. Du finner minstelønn for allmenngjorte tariffavtaler her hos Arbeidstilsynet.
Og det er synd. Norge er etter alt å dømme inne i en fase der veitransport både vokser og får en viktigere rolle. Dersom alle bransjens aktører, ned til den enkelte bileier og sjåfør, er seg sitt ansvar bevisst, kan dette bli en sunn og lønnsom vekst.
Tungt og Transportmagasinet kommer gjennom 2016 til å legge ekstra vekt på oppskriftene som skaper suksess. Underveis håper vi våre lesere tar grep og misjonerer for et godt organisert arbeidsliv. Lag støy der det merkes. Og gjerne på facebook: