I 2008 rykket Arbeidstilsynet ut ved 206 ulykker innen bygg og anlegg, men bare ved 40 ulykker i transport. Dette til tross for at det var flere dødsulykker i transportbransjen enn bygg og anlegg det året. Foto: Frode Tellevik

Hun begrunner spørsmålet med det faktum at transportbransjen oppleves å stå på stedet hvil, mens andre bransjer går kraftig ned når det kommer til dødsulykker i arbeidslivet. Byggebransjen står ifølge Wergeland for den største risikoreduksjonen. I perioden 2000-2003 passerte transportbransjen byggebransjen i denne dystre statistikken.

I tillegg opplever man en grov underrapportering til Arbeidstilsynets dødsfallregister når det kommer til transportsektoren.

Økende

Wergeland peker også på at vi i dag har en langt mer effektiv syketransport og behandling av alvorlige skader, en for noen tiår siden. Likevel ligger dødstallene i transportbransjen stabilt, noe som kan tyde på at den reelle risikoen er økende i denne bransjen.

En gjennomgang av rapportene fra 1990 til 1999, viste at mer enn to tredeler av de 70 arbeidsskadedødsfallene var forårsaket av ulykker med transportmiddel, for det meste veitrafikkulykker. Den samme fordelingen finner man også for de 64 registrerte dødsfallene i transportbransjen i perioden 2000-2008.

Farligst

Transportulykker dominerer altså statistikken, og da først og fremst veitrafikkulykker. Likevel ser det ikke ut som om transportbransjen har tjent på den nedgangen i veitrafikkdødsfall som samfunnet samlet har oppnådd de senere årene.

Videre skriver Wergeland at europeiske arbeidstidsforskere anser trøtthet som den viktigste forebyggbare ulykkesårsaken i transportbransjen. I England er for eksempel yrkessjåfør rangert som det farligste yrket, nest etter gruvearbeider.

Rykker ikke ut

Halvparten av dødsulykkene som rammet yrkestransporten her i landet i perioden 1990-1999 var utforkjøringer. Den dominansen finner vi også i perioden etter år 2000. Samtidig vet vi at Arbeidstilsynet avdekker betydelige brudd på reglene, særlig for total arbeidstid. En av målsettingene for kontrollene som nå er i gang, er derfor å sikre yrkessjåførene tilstrekkelig søvn og hvile.

I 2008 rykket Arbeidstilsynet ut ved 206 ulykker innen bygg og anlegg, men bare ved 40 ulykker i transport. Dette til tross for at det var flere dødsulykker i transportbransjen enn bygg og anlegg det året. Om det skyldes at arbeidsgivere i transport ikke er klar over meldeplikten til Arbeidstilsynet for alle ulykker med alvorlig personskade, eller om Arbeidstilsynet ikke anser det som nødvendig å rykke ut, skal være usagt. Tradisjonelt sett har det ikke vært vanlig for Arbeidstilsynet å rykke ut til skadestedet ved trafikkulykker.

Innsats

Wergeland etterlyser likevel oppfølging i etterkant av slike ulykker. Håndtering av tung last og farlig last kan føre til ulykker med alvorlige skader, så det er trolig like viktig å føre tilsyn med områdene for lossing og lasting, som det er med byggeplassene.

Forskeren avslutter sin artikkel med å etterlyse regionale verneombud også i transportbransjen. Den drastiske nedgangen i ulykkestallene for bygge og anleggsbransjen bør også være oppnåelig for transportbransjen, men det vil ta tid. Denne utfordringen må både transportbransjen selv, men også Arbeidstilsynet ta på alvor.

Motstykket er den positive utviklingen i byggebransjen, der en del av forklaringen kan være Arbeidstilsynets tette oppfølging. Det ser ut som om transportbransjen fortjener samme massive innsats fra Arbeidstilsynet. Ikke som en kort og hektisk kampanje, men over tid, avslutter Ebba Wergeland.