6

Bilder

Scaniahytta er ikke til å kjenne igjen etter en trivselsboost hos FL Buur i Danmark. Motivet på bakveggen er inspirert av påfuglen Frode Larsen har i hagen. Foto: Frode Tellevik

I november i fjor ankom danskebåten Kristiansand med nok en påkostet trekkvogn ombord. En Scania R580 til Hauge Transport i Birkeland.

Til daglig rattet av en entusiastisk Pål Hogstvedt, som etter eget utsagn alltid har likt oppmerksomhet.

- Jeg er en cowboy på 46 år og tør å innrømme det, sier han og krever å bli trodd på at en slik investering fra bileierens side, også er en investering i en dyktig sjåfør.

Krevende

- Jeg er nok litt krevende å ha i arbeid. Jeg må ha en bil som ser spesiell ut. Vet ikke om jeg er pr-kåt eller hva, men jeg lever tre måneder på en positiv kommentar fra en tilfeldig forbipasserende mens jeg står og fyller diesel, sier han.

Ikke alle kunne hatt en slik trekkvogn. Det er åpenbar forskjell på folk og for noen er lastebilen kun en arbeidsplass. Svært mange kjører i kjeledress og møkkete sko. De får gjort jobben de også.

Pål har aldri vært der. For ham er lastebil så mye mer enn jobb.

Show

Faren kjørte lastebil i 40 år. Pål har kjørt i 27 og sønnen Kim ratter til daglig den foreløpig siste trekkvognen John Telhaug har bygget.

Det er truckshow hver helg i Rambergveien i Holmestrand, der far og sønn holder hus sammen med resten av familien.

- Jeg var på Oslo Motorshow for noen år siden med en trekkvogn som hadde gått 300 000 kilometer og alle trodde den var ny, sier Pål for å understreke hva han legger ned i pleie av egen arbeidsplass.

E18

Bileier Gunnar Hauge har to biler gående for Vennesla Transport. Pål har kjørt for ham i snart fire år. På spotmarkedet, der han trives best.

- Ingen dager er like, men det blir mye Sørlandet, Gardermoen og Braskereidfoss, sier han. Blink og hils...

Hva tenker Hauge om å bruke ekstra tid og penger på at en trekkvogn skal se bra ut? Er det en investering han regner med å få noe igjen for?

- Ja, helt klart. Det ble da en fin bil, syns du ikke? Ta bare dette med lakken. Danskene legger på klarlakk og vi får en blank bil i mange år. I Norge prater man bare om miljølakk og alt som er umulig. Dette har du sikkert hørt mange ganger, men jeg mener det jeg sier.

Mer for pengene

Det er kanskje ikke billigere å sende bilen til Danmark, men du får gjort en så mye bedre jobb for de samme pengene. De gjør et bedre håndverk og har mye mer fokus på kunden og kundens ønsker, mener Hauge.

Han hevder han investerer i både sjåføren og seg selv ved å gjøre dette.

Bilen er fiks ferdig når den kommer og trenger ikke en uke med klargjøring i Norge. - Ikke har norske verksteder den samme kunnskapen som danskene legger for dagen heller. De får det rett og slett ikke til, mener Hauge.

Skryt

Bileieren skryter i samme setning av Scania i Kristiansand, der selger Olav Blom har hatt en stor finger med i utviklingen av denne bilen.

- Han er med på å trigge oss og det er veldig viktig. Han er bilinteressert og opptatt av at vi skal bli fornøyd. Han har kommet med mange gode forslag underveis og er stor fan av det danskene gjør. Han og Jan Rosseland på delelageret har en serviceinnstilling jeg savner hos mange av de andre verkstedene rundt i Norge, slår Hauge fast.

Hvorfor Danmark?

Scaniaen til Pål har endt opp som en blanding av showtruck og bruksbil.

Mest det første hvis man spør cowboyen, men spør vi eieren er nok dette bare et av de mange vogntogene du møter langs veien. De som holder Norge i gang, du vet.

Hva er så greia? Hvorfor trekker så mange til Danmark for å booste egoet på denne måten?

Sønnen til Pål kommer innom og deltar i samtalen et øyeblikk. Kim er Påls rake motsetning og liker ikke oppmerksomhet, men som sjåfør på noe av det råeste som går på norske veier, er han kvalifisert til å mene litt han også.

Halv pris

Kim kjører som nevnt "Country Girls". Den siste kreasjonen fra John Telhaug sin etter hvert så iøyenfallende produksjon.

- Vi drar til Danmark fordi de kan dette, slår han fast. - Og de gjør det for halve prisen. I Norge argumenterer gjerne selgere med at ting ikke går, når en sjåfør eller bileier har spesielle ønsker. Det skjer ikke i Danmark. Jeg tror bare ikke et norsk Scaniaverksted ville klart å få til den samme finishen på en slik bil, sier Kim.

Faren nikker og forteller om sine egne erfaringer denne høsten.

Ekstra

- Mottakelsen vi fikk hos Scania Vojens var spesiell, sier han før han skynder seg å legge til at han ikke har noenting å utsette på selve salgsprosessen i Kristiansand, der bilen er kjøpt. Den lokale Scaniaselgeren har, som svært mange av sine kolleger rundt i landet, vært en koordinerende faktor under hele oppbyggingen. Paradoksalt nok er mange norske lastebilselgere ivrige på å sende bilene ut av landet når kunden krever det lille ekstra.

Service

Klarer vi ikke, eller vil vi ikke gjøre denne type arbeid her hjemme?

- Jeg opplevde danskene som mye mer serviceinnstilt enn vi er vant med i Norge. De putter på folk med en gang det er noe. I Norge føler vi ofte at verkstedene knapt har tid til å ta imot deg, mener Pål.

Da duoen Hauge og Hogstvedt dro til Danmark på vårparten 2015, hadde de lite på blokka i utgangspunktet. Hos Gert Nommensen på Scania sin påbyggeravdeling i Vojens ble de tatt imot med åpne armer.

Trygghet

- Han skapte trygghet og var proff. Jeg har aldri før fått delta i prosessen slik som på denne bilen. Kommunikasjonen var enestående under hele oppbyggingen. Ofte kom det en mms med en liten detalj og så svarte jeg med tommel opp eller ned. Vi ville ha en fiks ferdig bil og det fikk vi, sier Pål og røper at sjefen tok litt av da alle mulighetene kom for en dag under besøket i Vojens.

- Den kostet nok litt, den Danmarksturen der, antyder Pål.