70-80 prosent av HVO produsert i Europa er basert på avfall fra palmeolje. Definisjonen av "avfall" skaper usikkerhet rundt bærekraftsertifisering. Foto: Haakon Førde

«For grønt til å være sant?» skrev Transportmagasinet om hypen som en stund har versert rundt HVO, andregenerasjons biodiesel. Ikke fordi vi er motstander av HVO, tvert om, men fordi det er alt for sjelden man snubler over en gratis lunsj.

HVO er i utgangspunktet et fornybart drivstoff, med førsteklasses egenskaper, og som kan brukes på de fleste nyere lastebiler i Norge. I et CO2-regnskap vil drivstoffet redusere klimapåvirkningen med opptil 90 prosent.

Etter at avgiftene ble redusert i fjor høst, ble også prisbildet konkurransedyktig med fossil diesel.

I utgangspunktet burde det borge for full gass på HVO i lastebilsektoren ASAP.

Store aktører, som Posten Bring og Tine med flere, har allerede trykket det til sitt bryst og solt seg i den klimagrønne glansen av dette.

Det viktige kontrollspørsmålet som er stilt, men kanskje ikke fullverdig besvart, er om det faktisk finnes nok «ekte» HVO å få tak i.

De siste oppslagene fra blant annet NRK tyder på at det ikke er tilfelle. Problemet er bruk av palmeoljeavfallet PFAD til produksjon av drivstoffet.

I følge kilder i drivstoffselskapene som NRK har snakket med, er et sted mellom 70 og 80 prosent av den totale mengden HVO som produseres i Europa (6 milliarder liter) basert på PFAD.

Den økte etterspørselen etter PFAD stimulerer sannsynligvis til økt produksjon av palmeolje, som igjen er vil føre til nedhogging av regnskog. Og som dermed vil gi negativ klimapåvirkning.

Men som man skjønner er det en del uavklarte sammenhenger her. Så krangler da også Venstre mot Høyre og Zero mot Regnskogfondet om dette er et akseptabelt «tap» på veien mot å skape produksjon av og marked for «ekte» HVO.

Venstre (ved Elvestuen) og Zero mener det. Høyre (ved Helgesen) og Regnskogfondet mener det ikke.

På samme måte mener TØI-forsker Christian Weber det ikke er mulig å fremstille bærekraftig palmeolje, mens HVO-leverandør Geir Ingeborgrud i Eco-1 mener dette er dokumentertbart helt fra produksjonen av avfallet.

Malurten i begeret avslører NRK, som kan fortelle at den finske storleverandøren Neste selv kontaktet Miljødirektoratet for å få godkjent PFAD som et avfallsstoff fra palmeolje.

«Som avfall slipper råstoffet unna alt av bærekraftkriterier, og i prinsippet aner ingen hvor det kommer fra eller hvordan er laget», skriver NRK, og får dette bekreftet av Siri Sorteberg, som er seksjonsleder for transport og bymiljøseksjonen i Miljødirektoratet.

Et interessant spørsmål er selvsagt om palmeoljeavhengigheten er en kortvarig situasjon, til vi får laget «ekte» fornybart HVO av for eksempel norske skogsavfall og annet. Men ifølge NRK tror ikke den største leverandøren i Norge på dette.

- Det vil ta lang tid, sier Pål Heldaas i Statoil Fuel & Retail til NRK. - Inntil videre er det europeiske markedet for syntetisk biodiesel fullstendig dominert av palmeolje og palmeavfall.

Tungt mener

Nå pågår kampen om HVOs gode navn og rykte fortsatt, og fasit er ikke gitt. Men både for lastebilnæringen generelt (og den alminnelige borger) er det trist når vi ser et håp om kvikkfiks falme og skli unna. Det betyr jo imildertid bare at det er en løsning som aldri har vært der. Et større praktisk problem kan det bli for store aktører som har lagt hodet på blokken og allerede har markedsført klimagevinste på grunnlag av HVO. Da kan kampen om den ene milliarden liter «rene» HVOen som produseres i dag bli tøff.