Oslo-Bandar Abbas: 400 mil uten frontrute
Da seksdagerskrigen i 1967 resulterte i at Suez-kanalen ble stengt for all skipstrafikk, ble det bestemt å bruke lastebiltransport for å forsyne norske rederier med originaldeler til skipene som seilte i det fjerne Østen.
Transportbedriften Johan Evensen & Sønner AS i Sandefjord var ikke helt ukjent med lastebilfrakt til fjerntliggende områder, så da forespørselen kom om å frakte skipsdeler til Bandar Abbas ved den Persiske gulf i Iran, var de klare. Garantien var levering innen 12 dager etter avgang fra Norge og i starten gikk det en bil annenhver onsdag fra Sandefjord.
Godt betalt
29 oktober 1969 startet Ole Johnny på sin første tur til Bandar Abbas, sammen med Arne Johansen. De brukte 22 dager i en Scania LBS-76, 1964-modell.
På taket sto vannkanne og oljekanne side om side. Sjåførene gjennomførte selv oljeskift underveis, i tillegg til de fleste andre reparasjoner. De var i stor grad overlatt til seg selv og sin sunne fornuft på disse turene.
- Men lønna var bra, smiler Ole Johnny. - Vi hadde 220 kroner fast hver uke pluss 15 øre kilometeren. I tillegg fikk vi 45 kroner døgnet i diett og 50 mark til bestikkelser når vi kjørte på kontinentet, forteller han.
Satt ut
Dagen før den andre turen ringte han Rune Kjeverud og spurte om unggutten ville være med som ekstrasjåfør.
Rune takket ja, uten betenkningstid, og 21. januar 1970 satte de to kursen sørover og østover. Eventyret kunne begynne.
De første tre årene denne kjøringen pågikk var det alltid to mann på bilen. Siden ble det mer vanlig med enmannsturer frem til det siste av 106 lass ble kjørt høsten 1975.
- Jeg ble helt satt ut da Ole Johnny ringte og spurte om jeg ville bli med, minnes Rune.
To kolli
Ole Johnny og Rune var godt i gang med sin første tur sammen. Hengeren ble losset i Ruhr i Tyskland og deretter parkert i Frankfurt. Videre til Badar Abbas var det bare singel bil, men Ole Johnny hadde ikke lastet selv denne gangen og da han talte opp, var det to kolli mindre på bilen enn det sto i papirene. Trøbbel.
- Vi ringte hjem til Einar og fikk selvsagt kjeft så det holdt. Det sto to relativt tunge kasser igjen i Sandefjord som vi skulle hatt med. Einar lastet dem i stedet på en pickup som han sende avgårde mot Salzburg med to mann for å ta oss igjen. Jeg tror jeg fikk sparken femten ganger i løpet av den samtalen med Einar, minnes Ole.
Røde kors
På en tur fra Norge til Bandar-Abbas stanset man bare for å spise og tanke diesel. Ellers var det full fart.
Vel inne i Tyrkia, ventet fergeturen over Bosporus. Erfaringsmessig var det kø og mange timers ventetid her og våre to venner lå allerede etter skjema.
"Kjør på utsiden av køen", sa Ole Johnny fra passasjersetet og Rune så gjorde.
Illsinte tyrkere og fergemannskaper krevde en forklaring og Ole Johnny hadde den klar. "Vi kjører for Røde Kors, sa han og pekte på den røde og hvite lastebilen, mens han prøvde å se bekymret ut med tanke på de jordskjelvrammede i Izmir, litt lengre inne i landet. Den norske lastebilen full av skipsdeler ble vinket ombord i den første ferga.
HalvveisI Ankara var det pause og de to nordmenne feiret at de var kommet akkurat halvveis på reisen fra Oslo til Bandar Abbas.
Her fikk de også beskjed om at de ikke kunne kjøre den vanlige veien, for der hadde elvene gått over sine bredder og det fantes ikke bruer. - Vi måtte ta en lengre vei som gikk via fjellene ved Svartehavet. Det snødde og vi tauet flere bulgarske vogntog opp bakkene, husker jeg. En av oss gikk bak bilen, klar til å hugge av slepet, for det var høye stup utenfor veikanten.
Og i fjellene i Tyrkia kunne temperaturen synke til minus 40. Da var det om å gjøre å holde bilen i gang, forteller Rune.
Røvere
Han husker spesielt området rundt Tahir, mellom Ankara og grensen til Iran, som den verste strekningen på turen
Veien var i seg selv utfordrende og i tillegg fantes det beryktede landeveisrøvere. Rune forteller om plyndrede vogntog de passerte som var angrepet med tunge våpen og helt utbrent. Sjåførene var drept. De norske sjåførene følte seg aldri trygge i det området. De stanset aldri, bortsett fra i politikontroller. - De var bare ute etter sigaretter, og så var det god tur videre.
"Bruk hue"
Ole Johnny kjørte seks turer til Bandar Abbas. En i 1969 og fem i 1970. Rune var med på to av dem. Den siste i en Scania 140.
Fire av totalt 106 turer gikk unna på under tjue dager. Ole Johnny og Rune kjørte den ene. Da skulle man kanskje ikke tro at de på samme turen måtte kjøre 4000 kilometer uten frontrute.
Flesteparten av de europeiske kollegene på den tiden snudde i Teheran. Det var ikke mange som kjørte videre, bortsett fra de som skulle losse i Bandar Abbas. Veikart var det så som så med.
"Bruk hue", står det på tegningen som en av de andre sjåførene,Jan Müller-Nilssen, tegnet over etappen mellom Teheran og Bandar Abbas. Der fantes det ingen kart. Det fantes knapt vei. Tegningen ble derfor kopiert opp og delt ut til ferske sjåfører som skulle nedover.
Steinen
Det var her steinen kom, fra hjulet på en møtende buss. Frontruten ble pulverisert og la seg som et glinsende teppe over hele interiøret i lastebilen.
Ny frontrute kunne bare skaffes i Teheran, som de nettopp hadde passert, og nordmennene hadde et leveringstidspunkt å forholde oss til.
- 400 mil kjørte vi uten frontrute, til Bandar Abbas og tilbake til Teheran. På nettene krøp temperaturen under frysepunktet, minnes Rune.
Den som kjørte fikk den varme parkassen og topplua, mens den andre krøp inn i soveposen og ble dekket av dun.
Hardkjør
Ole Johnny og Rune kom frem, i tide. De ble med supplybåten helt ut til tankskipet som skulle ha varene. I Bandar Abbas ventet hotell, dusj og bedre mat enn på lenge.
Så startet hjemturen. Tidspresset hadde de lagt igjen sammen med lasten i Bandar Abbas, men likevel sto de på like hardt hjemover også.
Kartet
Rune avslutter med å fortelle om båtturen fra Travemünde til Sverige. - Jeg kunne ikke dy meg, sier han og smiler. - På ferga møtte vi tre kolleger som snakket med store bokstaver om at de hadde vært i Hamburg og lastet bananer og tredjemann hadde til og med vært helt i Lyon. Jeg hadde med meg et kart fra Iran og passet på å legge det med den iranske teksten opp, på bordet mellom oss.
Da ble det ikke mer prating om langtur til Hamburg og Lyon...
Vi fant også en nylaget video om turene til Bandar Abbas. Den ser du i videoen under.