4

Bilder

Søstrene Ida (t.v.) og Kristine sørger for at varene når sitt bestemmelsessted innen fristen. Leveringskvaliteten de og kollegene kan vise til er imponerende. Ida kjører containerbil i distriktet, mens søsteren trives best midt i byen. Foto: Frode Tellevik

Proof of delivery, POD, heter verktøyet Posten/Bring benytter for å måle leveringskvaliteten i de forskjellige leddene.

- I kontrakten vår står det at alt som losses her på terminalen innen et gitt klokkeslett, skal kjøres ut samme dag. Det betyr at over 98 prosent av det godset som kommer hit til Trondheim by, klarer vi å få ut innen fristen. Jotra scorer altså bedre enn Posten selv når det gjelder dette og det er vi meget stolte av, forteller daglig leder i Jotra, Frank Johnsen.

Tette bånd

- Årsaken til at vi får til det vi gjør, tror jeg er at de ansatte har tette bånd. Vi har flere søskenpar og mange som er kompiser også utenfor jobben. Det fører til at de bygger hverandre opp. Vi fungerer som en enhet og ikke et lag fullt av enkeltspillere, sier Johnsen og innrømmer at han har hentet inspirasjon i godfot-teorien til Nils Arne Eggen.

Leder

I 2002 overtok bedriften all distribusjonen til NorCargo i Trondheim og økte fra 3 til 12 biler over natten. På et felles ansettelsesmøte med ti aktuelle sjåfører på en kafe i Trondheim, kom blant andre Liv Ulleberg inn i selskapet.

En sterk personlighet med mye transportkunnskap som nok utfordret ledelsen på mange områder. - Heldigvis fant vi en samarbeidsplattform vi kunne leve med begge to. Jeg var veldig glad da jeg kunne utpeke henne til administrativ leder i bedriften, erkjenner Johnsen.

Flaks

Liv Ulleberg har vært en pådriver for å få inn flere kvinnelige ansatte. Av de 16 ansatte er i dag fem damer, hvorav tre kjører distribusjon eller containerbil.

- Vi søkte etter sjåfør gjennom NAV for en tid siden og oppdaget at 98 prosent av svarene kom fra utlandet. Jeg mener vi har hatt flaks som har funnet tak i disse jentene. Jenter er en ubrukt ressurs i en mannsdominert bransje som sliter med rekruttering, mener Liv.

- Joda, jeg stortrives i denne jobben, responderer Ida. Hun har fått akkurat den kjøringen hun drømte om. Containerbil i distriktet. Som ung jente i en mannebransje, registrerer hun mye positivitet i hverdagen. Spesielt fra kundene. - Veldig mange syns det er kjempestas at det er en jente som kommer med varene. Sånt inspirerer og jeg kunne ikke tenke meg noe annen jobb enn denne, sier hun.

Via Ida fant også søsteren Kristina veien til Jotra for to år siden, etter å ha jobbet for en annen bileier en periode. Også hun har blitt forelsket i jobben som lastebilsjåfør. - Jeg liker å være i aktivitet og jeg liker å meste store kjøretøy. Jeg får brukt både kroppen og hodet på min daglige rute i midtbyen her i Trondheim. Denne jobben har nok forandret meg som person, til det positive, tror Kristina.

Stolt

Til slutt har vi Emilie, som har vært i Jotra i tre år. Hun hadde nettopp tatt førerkortet da de trengte en sjåfør og grep muligheten.

- Jeg visste egentlig ikke hva jeg ville, men likte å kjøre og en dag ble jeg oppfordret til å prøve lastebil og fikk det til. Nå har jeg en variert jobb der dagene går fort. Det negative er at den er fysisk krevende til tider, og stolt som jeg er sitter det langt inne å be om hjelp, sier en smilende MAN-sjåfør.

Emilie tror likevel ikke jobben passer for alle jenter. - Man må ha en god porsjon selvironi. Det kommer godt med. Og man må ha rette personligheten, mener hun.

Frank innrømmer at han tenkte mye på den fysiske forskjellen mellom kjønnene i starten. Distribusjon er tungt og krevende arbeid.

- Nå kan jeg glatt innrømme at disse jentene ikke står tilbake for noen av de andre vi har ansatt. Jeg vil si at alle våre ansatte i dag holder en meget høy kvalitet og trivselen er stor her på huset. Jeg tror en av suksessfaktorene i Jotra er at vi har ansatt over 30 prosent med damer. Dessuten er sykefraværet i vår bedrift under 1 prosent. Det bør fortelle noe om trivselen, avslutter en meget fornøyd Frank Johnsen.