4

Bilder

Per Madsen mener at hovedutfordringen for norske transportører fremover vil være at de må klare å tilpasse seg en ny og krevende hverdag der de skal drive industriell produksjon med transportmateriell som driftsmidler i et marked som blir mer og mer preget av internasjonalisering. Det er ikke vanskelig å gi ham rett i denne påstanden. Foto: Svein-Ove Arnesen

Per har vært å se på stort sett samtlige arrangement i organisasjonens regi de siste årene. Enten ruslende rundt - med skrittelleren han fikk av sin bror i lomma - eller engasjert fra talerstolen. Alltid rolig, alltid bestemt, alltid diplomatisk. Det blir resultater av slikt.

Mens en forbundsleders jobb strengt tatt er å levere rapporter, regnskap og lede arbeidet i styret, var ikke dette nok for Per.

Det var faktisk litt tilfeldigheter som fikk ingeniøren Per Madsen til å stille til valg i NLF. Først ble han spurt om å representere Buskerud, Vestfold og Telemark på landsmøtet i 2006. Deretter endte han opp som forbundsleder da Edvin Bellsi trakk seg to år senere.

I løpet av de to årene i forbundet før leder-trøya kom på, hadde han allerede lært så mye at hans ambisjoner om at NLF skulle være like «flinke» som organisasjonene i Sverige og Danmark munnet ut i tidenes snuoperasjon for NLF.

Prosessen, en Kafka, verdig ble kalt «Veien videre» og endte opp med organisasjonen med bl.a. Geir Mo som ansiktet utad i 2012.

Men det har hele tiden vært Per som har har holdt de norske lastebileierne - og Geir Mo - i ørene.

Les også vårt kaffekoppintervju med Per: Per til Pers

Pers egen vei videre

- I et tidligere intervju nevnte du at kona di fortalte at du ikke er til å ha i hus om du ikke har noe å gjøre. Hvordan blir din egen vei videre?

- Prosjekter har jeg. I massevis. Jeg har flere verv innen transport og vil også bruke litt tid på konsulentarbeid. Jeg vil fortsatt ikke være mye hjemme og jeg har altså ikke vurdert å begynne å spille golf.

- Men litt tid til gammelsaaben blir det vel?

- Ja, jeg har to gamle Saaber som trenger litt stell, haha. Håper på litt mer tid til dem.

- Hva skjuler seg bak den noe kryptiske budskapet om at du «trer til side»?

- Ikke noe annet enn at jeg slipper roret og at andre overtar. Det ligger ikke noe dramatikk i dette.

- Men hvorfor nå? Er det ikke naturlig å vente til landsmøtet?

- Tvert imot. Det er mest ryddig i forhold til prosessen mot landsmøtet at mitt standpunkt allerede er tilkjennegitt. På den måten kan årsmøtene i fylkene bruke tid på å gi forslag til min etterfølger og jeg kan avslutte på en ordentlig måte, slik vi ønsker å ha det i NLF.

Slik avslutter Per vår samtale. Rolig, bestemt… og diplomatisk.