23948sdkhjf

Norsk Dekkretur strammer til

Fra i sommer blir det enklere å betale miljøgebyret på dekk. Men det betyr også at snyltere på dekkreturordningen går tøffere tide i møte.

Visste du at Norge antagelig har Europas beste dekkreturordning? Det sparer du penger på.

Nå har Toll- og avgiftsdirektoratet sagt opp avtalen med Norsk Dekkretur om innkreving av miljøgebyret. Dekkbransjen benytter anledningen til å utvikle et nytt og bedre system.

Litt bakgrunn først

Hva som skjer med dekkene dine når de er oppbrukt, er det kanskje ikke så mange som tenker på.

Selvsagt er det mange bileiere som er opptatt av regummiering, som gir smart dekkøkonomi. Stammen på et lastebildekk kan brukes både tre og fire ganger.

Men til slutt er det slutt. Da går det i søpla. Men også det er altså i Norge god business for lastebilbransjen.

Av og til skjer nemlig undere: Privat initiativ har høyst sannsynlig sikret oss en mye billigere løsning enn om det offentlige skulle tatt seg betalt for å samle inn kasserte dekk.

Miljøgebyret på dekk i Norge er svært lavt sammenliknet med andre land. Likevel er ikke alle med på kalaset.

Bare i fjor ble det samlet inn 55.000 tonn oppbrukte dekk fra 4.400 returpunkter i Norge. Den kjøringen er det RagnSells som har, på oppdrag fra Norsk Dekkretur.

Det store «problemet» er at innsamlingen langt overstiger importen. Graden av innsamling er 117 prosent. Selvsagt er det litt variasjon i volumene fra år til år. Men i praksis betyr alt over 100 prosent at det samles inn dekk fra aktører som ikke er med på dugnadsordningen.

De kan det bli bedring på nå.

Nytt og bedre system

- Toll- og avgiftsdirektoratet sa først opp avtalen om innkreving av miljøgebyret fra 1. januar i år, men det fikk vi utsatt til 1. juli, forklarer Jon Erik Ludvigsen, daglig leder i Norsk Dekkretur.

- I mellom tiden har vi både besluttet og utviklet en egen nettløsning for å håndtere miljøgebyret direkte med våre medlemmer. Dette gjør det for det første enklere for alle parter. Men ikke minst vil det bli mye tydeligere hvem som bidrar til ordningen, og hvem som gå utenom.

Ludvigsen understreker at det ikke er et mål i seg selv at absolutt alle skal være medlem i ordningen. Det finnes ansvarlige løsninger for store virksomheter som tar hånd om helheten selv.

- Men nå håper vi å få med langt flere av dem som ikke bidrar, enten av ren uvitenhet eller fordi det har vært sporadisk virksomhet – eller ganske enkelt for komplisert å være med. Typisk er mange små og mellomstore bedrifter.

- Det er viktig å huske at vi er et non-profit-selskap. Desto flere vi får med, desto bedre blir det for hele bransjen, avslutter Ludvigsen.

Norsk Dekkretur

Ble etablert 1994, med oppgaven å oppfylle dekkprodusenter og -importørers forpliktelse for innsamling av utslitte dekk. Det såkalte «Produsentansvaret» gjelder også i mange andre sektorer med returselskap, har tatt enten det er EE (el), batterier, biler (Autoretur) plast, glass … eller annet. Norsk dekkretur er et non-profit-selskap, og som eies 75 % av dekkimportører og 25 % av bilimportører. Merk at de 237 medlemmene i foreningen også kommer fra sektorene anlegg, skogbruk og landbruk, som har vært omfattet av returplikt siden 2002. Totalt eksisterer for alle typer dekk.

I 2015 ble det offisielt importert 51.000 tonn dekk til Norge. Samtidig ble det hentet inn 55.000 tonn (fra 4.400 hentesteder). Det gir en innsamlingsgrad på 117 %. De brukte dekkene leveres til to oppsamlingsplasser, Skjerkøya i Telemark og Tysfjord i Nordland. Det aller meste av de kasserte dekkene gjenbrukes enten til produkter eller energi.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.063