5

Bilder

Tord-Inge Skjevik venter på at tralla hans skal bli losset fra toget. Han drister seg til å spise en brødskive i bilen. Noe som trolig betegnes som risikosport i hans verden... Foto: Frode Tellevik

Klokken er 05.45 idet Tord-Inge Skjevik og kollegene samles rundt plankebordet i garasjen til Øyvind Jensen Termotransport AS i Fauske.

Fem biler skal avgårde så snart de har lastet trallene som kommer med toget klokka 06.30. Tre til Narvik, mens to fortsetter til Tromsø. Det er glatte veier i området. Når vi 9-fergen på Drag?

Sko?

- Det første du må gjøre på dager som dette, er å glemme klokka, formaner Tord-Inge og går for å ringe Cargonet. Bilen hans står inne i hallen, strøken og striglet som alltid. Tåler knapt vann.

Aller helst skulle vi nok hatt på oss hvit overtrekksdrakt før vi satte oss inn.

- Jeg tok med en plastpose du kan ha skoene på, kommer det ganske så riktig fra Tord-Inge mens ansiktsuttrykket forteller en helt annen historie. Sko på beina, inne i bilen, er langt forbi alle hans regler og normer.

Kylling

06.30 står fem trekkvogner og venter på terminalen til Cargonet. De lastes fortløpende og vi får tildelt en Rema1000-tralle med matvarer lastet i to høyder. Mest kylling, ifølge fraktbrevet.

Tord-Inge glefser i seg en brødskive mens han venter. Med matboksen trykt oppunder haka.

– Det skal ikke en smule på gulvet i denne bilen, sier han med et intenst blikk, og får undertegnede til å gi opp enhver tanke om å få i seg noe fra sin egen matpakke før vi når fergen på Drag om noen timer. – Jeg vil ha det så sterilt at man skal kunne operere inni her, fortsetter han. Vi skjønner budskapet.

Skadefritt

Klokka tikker mot 06.45, tralla er på plass og vi kjører i sikksakk noen ganger for å se at alle hjulene går rundt, før vi entrer E6 retning nord.

En vei Tord-Inge har kjørt tusenvis av ganger i løpet av de siste 26 årene. 15 av dem som ansatt hos Øyvind Jensen.

Til dags dato har han kommet hjem fra hver eneste tur uten skader. En bragd med tanke på veien vi nå skal kjøre, fra Fauske, over Hamarøya til fergen over Tysfjord.

Tunnelene

- Jeg frykter tunnelene mer en våt is, fastslår Tord-Inge. Han har opplevd rikelig med tullekjøring, som han kaller det. Tunnelene gjennom Sørfold er smale, svingete og ikke egnet til møtesituasjoner med vogntog i høy hastighet. Likevel gir mange blaffen i møtende kolleger. Noen av uvitenhet, andre med fullt overlegg. Sporene etter dramatikken er mange, og understreker det Tord-Inge påpeker mange ganger i løpet av turen. – Folk kjører for fort.

Selv ligger han konsekvent mellom 40 og 50 km/t i tunnelene med kurvatur som gjør sikten minimal.

I veikanten ligger glassfiber, aluminiumsprofiler og knuste speil som tause vitner på slagmarken.

Seksbarnsfaren setter sin ære i å gjøre jobben ordentlig, noe som også legges merke til hos oppdragsgivere sør i landet.

Sjefen, Erik Jensen, sendte ham alene til Scaniaforhandleren for å ta seg ut en ny bil. Det vitner om tillit og respekt overfor betrodde ansatte.

- Sjutredven er et drøyt år gammel nå. Opptrukket hos Buur Thomsen og med utvendig påbygg fra FJ i Sverige, forteller sjåføren.

Enkelt og stilig denne gangen. Og med litt mindre lys enn den forrige.

Elgen

Tord-Inge har stort sett alltid kjørt nordover i alle disse årene. Nå går han i fast rute til Narvik, hjemme hver kveld og fri hver helg. Bedre kan det ikke bli.

Han tenner bøttelysene for å speide etter elgen. Skogens konge rusler rundt på E6 omtrent på hver eneste tur, forteller han. Væpnet med elgfanger og pigg i alle hjul har han foreløpig klart å unngå sammenstøt, men det har vært nære.

Stanser

Vi møter ikke mange bilene de første timene og tunnelene har vi for oss selv. Aspfjordtunnelen også. Den får verstingstempelet av Tord-Inge. Han stempler bobilene i samme slengen. I sommersesongen ligger de gjerne midt i veien gjennom tunnelene her oppe, får vi vite. Tullinger.

- Jeg stanser konsekvent når jeg møter andre store her inne. Noe annet er uforsvarlig, mener han.

Ny vei

Klokken passerer 08.15 og en ny veibit dukker opp, på vei ned fra Kråkmofjellet. Vi kan senke skuldrene noen minutter. – Det er likevel et paradoks med nye veier. Vi bygger dem jo hovedsakelig for våre utenlandske konkurrenter, mener Tord-Inge. Han er spent på om han får oppleve en ny E6 over Hamarøya i sin karriere. Han er ikke så sikker på om det er noe å se frem til. – Når veien er ferdig, er vi ferdig. Da kan alle gjøre denne jobben, tror han.

Rakk fergen

Presis 09.00 ruller fem semier fra Fauske inn på fergekaien og ombord i M/S Vardehorn og sørger for at rederiet går i pluss i dag også, mens en utsultet journalist våger å innta dagens første måltid i salongen.

Fergen pløyer seg innover Tysfjorden og ankommer Kjøpsvik etter 45 minutter. Pausen kan ansees som lovlig og med blodsukkeret sånn noenlunde under kontroll igjen, spiser vi opp de siste 98 kilometerne inn til Narvik i løpet av de neste drøye hundre minuttene.

Orden i sakene

Tord-Inge rygger til rampen og får hjelp av begge kollegene til lossingen. Det tar 20 minutter.

Øyvind Jensen har spesialisert seg på trekking av traller etter at Nordlandsbanen begynte å frakte dem fra Trondheim og opp til Fauske. Det betyr at traller sjåførene ikke vet noe som helst om, kobles på og fraktes i all slags vær og på all slags føre langs E6 nordover.

- Personlig kjører jeg mest traller for Rema1000 og de fortjener skryt. De holder meget god standard og sender vi med en rapport om at noe må fikses, så blir det gjort. Men det er ikke alle som tar like stort ansvar som Rema1000. Vi sender ofte fra oss traller med rapporterte mangler og så kommer de opp igjen i samme stand, avslutter Tord-Inge.