3

Bilder

Arne Langseth har overført eierskapet av Veøy AS til sine tre etterkommere, men han er fortsatt sjef. Romsdalingen tror nærhet og kompetanse er faktorene som vil gjøre norsk transport attraktiv i årene som kommer. Foto: Frode Tellevik

Lokalene til Veøy AS i Åndalsnes oser av tradisjon.

På veggene henger busser og godsbiler i sort/hvitt, en F12 med oransje og hvit Linjegodsprofilering og vogntog fra nyere tid. Fellesnevneren er Veøy, Linjegods og Schenker. 56 års tett samarbeid som brått tok slutt for noen måneder siden.

Alene

Bak skrivebordet på hjørnekontoret sitter Arne Langseth og må se fremover mot en ny hverdag for seg selv og de drøyt 300 ansatte. Det er ikke bare lett.

Fra å være en del av noe større, må de nå lære seg å jobbe på en annen måte. Veøy må ut i verden på egen hånd.

Tradisjon

56 år er lenge. I starten handlet det om gods som gikk med båt til Molde fra jernbanestasjonen i Åndalsnes, der godstogene fra Oslo hadde endestasjon.

Behovet for veitransport var økende da faren til Arne Langseth etablerte transportbedriften Veøy sammen med tre andre eiere i 1960. Navnet tok de fra kommunen der de var hjemmehørende.

Samme år startet det nyetablerte selskapet med frakt av såkalt omlastingsgods fra Åndalsnes til Molde, sammen med to andre lokale transportselskap.

Linjegods

Dette var en forsmak på hva som skulle komme. Jernbanen trengte stadig mer hjelp for å frakte godset langs landeveien og bad rutebilnæringen i Norge være med å starte Linjegods. Det var i 1973 og et av selskapene som var med på denne oppstarten het Veøy.

Da hadde Arne Langseth jobbet to år i selskapet.

Schenker

Linjegods og de siste ti årene, Schenker, har frem til nå vært bærebjelken i Veøy. - Vi hadde ingenting utenom Linjegods i starten. Etter at vi kom inn på 2000-tallet har det spriket litt mer og vi fikk etter hvert noen egne kunder, spesielt sør i landet, sier Langseth.

Vinteren har vært tøff og romsdalingen legger ikke skjul på at hele denne prosessen har vært sår og vond.

Bruddet, kom det brått på, eller styrte dere mot det med hendene på rattet?

- Det kom både brått og ikke brått. Etter at Schenker kom på banen har det hele tiden vært anbud på de forskjellige rutene og vi har vel tapt de fleste av dem. Vi har enten vært for dyre eller ikke blitt valgt. Så vi har hatt en del år nå med årlige nedganger i oppdragsmengde for Schenker.

Den siste kontrakten vi fikk var da Valdres Last gikk konkurs. Da var det litt travelt en periode og vi fikk kjøre bare vi greide å stille med biler. Vi fikk den kjøringen til en kanskje riktigere pris enn det Valdres hadde hatt, men bortsett fra det har vi mistet kjøring i hele denne siste perioden for Schenker.

Valgte dere å si at nok er nok, eller var det Schenker som avsluttet samarbeidet?

- Schenker sa opp alle våre kontrakter på grunn av driftstilpasninger i løpet av en måneds tid før jul i fjor. I praksis kom det nye anbud på den samme kjøringen, uten at rutene ble lagt om, så det ligger nok noe annet bak enn bare driftstilpasning. Jeg sa til dem at våre priser hadde de liggende og at vi ikke kom til å gi inn noe billigere anbud på den samme jobben, så da ble samarbeidet avsluttet. Å regne ny pris på en kjøring vi allerede har kontrakt på, det gjør jeg ikke. Jeg tolket det hele som at Schenker ville ha oss vekk.

Mistet Sørlandet

Nå har andre selskaper overtatt rutene og av 50 sjåfører som tidligere kjørte for Veøy, har de aller fleste fått nye arbeidsgivere.

I fjor på denne tiden mistet Veøy sørlandsrutene de kjørte for Schenker. Langseth mener det var det første signalet om hva som skulle komme. Noen av kundene kom tilbake til romsdalingene og ville fortsette samarbeidet uten Schenker og man skal ikke se bort fra at dette er noe av forklaringen til at Veøy nå er ute av Schenker for godt.

I tillegg var Veøy hovedaktør i oppkjøpet av Transferd sin avdeling på Møre i fjor og skapte med det en slagkraftig konkurrent til nettopp Schenker i denne regionen.

- Vi har store forventninger om å få til noe bra i Veøy Møre i tillegg til at de tilfører oss en del ny kunnskap. Det blir uansett en helt ny hverdag for oss nå, når det kommer til å drive butikk. Vi må fakturere selv og vi må mer aktivt ut å selge oss i markedet. Det er en kompetanse vi til nå har brukt sammen med Linjegods og Schenker. Det blir en omstilling for mange av de ansatte når vi nå må gjøre dette i eget hus, helt klart, erkjenner han.

Hvilke følelser sitter du med nå da, etter at et 56 år langt samarbeid er over?

- Innerst inne så røyner dette skikkelig på. Det må jeg innrømme. Jeg gikk meg en lang fjelltur den dagen vi fikk beskjeden. Dagen etterpå også. Men skal man være realistisk, så er jo ikke dette noe annet enn en avklaring.

Men jeg føler at mye av identiteten til Veøy er borte. Og det som sårer mest er at vi måtte si opp så mange gode folk. Jeg føler også med alle dem som er igjen og som må omstile seg og tenke nytt fremover. Det er mye følelser her.

Selv er jeg ikke god nok på den biten som har med oppsigelser å gjøre, så det har andre på huset tatt seg av. Jeg er kanskje litt for følsom for å ta sånne oppgaver.

Hva tenker du om dem som nå overtar kjøringen til en lavere pris enn det Veøy hadde? Angrer du på at du sto så hardt på krava?

- Nei. Vi er en bedrift der sjåførene har tariffavtale, gode forsikringer og AFP.

Som et eksempel gir vi 25 prosent tillegg på nattkjøring, noe ingen av de andre gjør. Noe som også har felt oss på alle anbud som omhandler nattkjøring.

Hva tenker du om at transporten i Norge ikke har råd til å betale for dette?

- Vi har jo holdt igjen vi også opp gjennom årene og prøvd følge markedet, men vi har ikke holdt igjen like mye som mange andre. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal mene om det, annet enn at det er et tankekors. Jeg har ikke lyst til å gi opp denne linjen vi har lagt oss på heller. Vi har i alle år sagt til Schenker at vi ikke firer på dette når de har forsøkt å få prisene ned.

Etter 56 år i trygge omgivelser med en stor oppdragsgiver, blir det ikke ekstra tøft og turbulent når den tryggheten forsvinner over natten?

- Joda, du setter de rette ordene på det, så det er bare å konstatere det. Det er ingen tvil om at det er tøft. Her på huset er det gjerne de ansatte som må støtte meg og ikke omvendt. Jeg ser nok ikke så mørkt på situasjonen, men jeg har gått litt i dekning.

Hvordan skal dere møte den nye hverdagen?

- Vi har jo blitt oppfordret av kunder til å overta kjøring som Schenker hadde tidligere, så vi har jo stått litt på egne ben også den siste tiden. Jeg har som mål å overleve med mer kundekontakt og kjøre direkte for fraktbetaler. Vi har fortsatt 300 sjåfører som vi må skaffe arbeid. Vi omsatte i fjor for 380 millioner kroner, og jeg regner med at vi kryper ned under 300 milioner i år. Men vi har også solgt unna 50 biler, noe Volvo var veldig behjelpelig med, forøvrig.

Blir Veøy like landsdekkende i fremtiden?

Ja, det satser vi på. Vi må finne nye lokaliteter en del steder, der vi tidligere har vært lokalisert på området til Schenker, men det skal vi få til. Vi har en del finansielle muskler. Veøy har fortsatt til gode å se røde tall i regnskapet.

Vi har allerede med oss store kunder som Rema 1000 og så kjører vi medisin fra Oslo til en rekke byer i Sør-Norge. Begge disse kundene sørger for mye volum. Vi vil gjerne være allsidige når det gjelder godstyper, men samtidig ha så faste ruter som mulig. Jeg tror det er nødvendig i et land som Norge.

Kommer du til å savne samarbeidet med Schenker, eller er det godt å være ferdig med dem sånn som ting har blitt?

- Nei, jeg savner ikke samarbeidet med Schenker akkurat nå, men det er nok en god del mennesker i Schenker vi vil savne kontakten med. Jeg hadde med meg en lapp med alle rutene våre på, da jeg møtte dem i fjor og kanskje skjønte hvor det bar. Min plan var en styrt avvikling for å selge utstyr og få med sjåførene over til nye drivere, men jeg fikk beskjed om å legge vekk den lappen fordi de hadde andre positive planer for Veøy, men i stedet avsluttet de alle kontraktene våre i løpet av en måned.

Har du forståelse for Schenker sin måte å håndtere dette på?

- Jeg ser hva de har gjort og har vel en viss grad av forståelse, men når vi samtidig vet at de har Bring Linehaul som underleverandør i Oslo, så forstår jeg ikke hvorfor de ikke kan bruke oss i fortsettelsen. Vi var kanskje den største transportøren med fotfeste flere steder i landet i Schenkersystemet, men det har Bring også. Og som oss har også Bring sine egne kunder ved siden av. Så akkurat det har jeg trøbbel med å forstå. Kanskje var vi blitt litt for store og litt for selvfølgelige i Schenkersystemet, selv om de har klippet bort litt og litt de siste årene.

Kunne dere selv ha unngått den situasjonen Veøy nå har havnet i?

- Vi kunne selvsagt latt Schenker overta all kjøringen vi hadde i eget hus, men da hadde vi gått på akkord med økonomien og det folkene våre har skapt utenfor Schenker. Jeg tror ikke det hadde gått å la dem forsyne seg av den kaka først.

Hvor lang tid gir du "nye Veøy" før du tar opp tilvurdering om dette er liv laga?

- Det er vel opp til kundene å bestemme det, men jeg håper vi skal greie oss. Jeg føler ingen usikkerhet knyttet til vårt videre liv. De ansatte er enige om å ikke gå for fort frem og at vi skal tjene penger på det vi har og heller luke vekk det som går dårlig. Så får vi se om vi skal vokse mer i fremtiden. Vi vil nok holde på med både transport og terminaldrift også i fremtiden, men det er ikke et must at vi må kjøre alt selv, avslutter Arne langseth.