Faksimile fra TransportMagasinet 2-2016.

I denne utgaven av Transportmagasinet gjengir vi et dokument fra en offentlig etat som har kontrollert et statseid foretak.

Dokumentet er unntatt offentlighet. Det statseide foretaket er verken anmeldt eller dømt. Når Transportmagasinet likevel publiserer, er det fordi vi mener innholdet har offentlighetens interesse.

Litt bakgrunn for nye lesere først: Godstransport, og spesielt veisektoren, har til alle tider vært en «cowboy-bransje». Det er ikke bare negativt. Akkurat det er også en viktig del av tiltrekningskraften for mange av oss som bekjenner til bransjen.

Det har også sine helt klare negative sider. Vi nevner lang arbeidstid, dårlig lønn, svak organisasjonsgrad, høy dødelighet, elendig omdømme og mye annet. Konsekvensen i en enkelt faktor: Gjennomsnittlig svak lønnsomhet.

Bildet er imidlertid ikke helsvart. For dem som er villig til å krumme nakken og gå på, peker de fleste piler i dag mot en lys fremtid i bransjen. I Norge ventes det betydelig vekst innen godstransport på vei. Transport- og logistikk er også blant bransjene som ventes å oppleve størst utvikling grunnet ny teknologi (så følg med!).

OG: Kombinasjonen av organisasjonsarbeid, bedre teknologi og oppvåknende myndigheter er nå i ferd med å gi resultater. Ja, vi liker jo litt cowboy. Men vi erkjenner at likhet for loven og ryddige konkurranseforhold må til. Applaus derfor til Statens vegvesen som har fått opp dampen. At Arbeidstilsynet har oppdaget transportsektoren. Og at organisasjonene har blitt enig om tariff og minstelønn.

PROBLEMET når man mer effektivt begynner å kontrollere en sektor som stort sett alltid har levd etter ville vestens lover, det er selvsagt det lave nivået resultatene ligger på i starten. Og alle skjelettene som finnes i skuffer og skap.

For i hvilken annen stor, samfunnsnødvendig bransje kunne et ledende statseid foretak i Norge i 2015 slippe unna manglende dokumentasjon på over halvparten av arbeidsstokken? Da Bring Frigo AS ble foretakskontrollert av Statens vegvesen for kjøre- og hviletider for en tremånedersperiode i 2015, manglet opplysninger om 78 av 140 sjåfører. Det var kun en av flere mangler.

Forklaringen fra Bring, som du kan lese i saken lenger bak i bladet, er at det dreier seg om underleverandørers sjåfører. Forklaringen er plausibel. Men den er ikke god. At det mangler vesentlig informasjon ved overlevering til en foretakskontroll er i beste fall slurv. Og det er bildet på en bransjekultur der ugjennomsiktighet er normalen.

Bring Frigo fikk ingen annen reaksjon fra vegvesenet etter kontrollen enn et brev med bemerkninger. I følge kommunikasjonssjef Eckhoff i Posten Norge, har de ryddet opp og forbedret rutiner i etterkant. Sånn sett kan man si at systemet fungerer. Også Transportmagasinet er tilhenger av en pragmatisk tilnærming og reaksjonsskala når formålet er rask bedring i sektoren.

Men det totale inntrykket har fortsatt en duft av klassisk forskjellsbehandling mellom en stormakt kontra den lille mann og kvinne. Over 10 prosent av sjåførene som kontrollen omfatter, ansatt i eller engasjert av Bring, er anmeldt for grove brudd på kjøre- og hviletid.

For sjåførene vil reaksjonene garantert oppleves som temmelig hard. Ja, så kan de kanskje mest skylde seg selv. Friheten og mulighetene til å bryte regelverket er stor. Men de er også resultater av en kultur i bransjen og selskapet de er ansatt i, der den uskrevne regelen er at man gjør det som må til for å få jobben gjort.

Og da smaker den ikke helt godt, den aller første ansvarsfraskrivende setningen i Brings svar på Transportmagasinets spørsmål i saken:

«Vi ønsker å understreke at Bring Frigo ikke har fått noen reaksjoner som følge av foretakskontrollen for snart ett år siden.»

Haakon Førde, redaktør