23948sdkhjf

E39-reportasje – del 4 av 5:: 500 hk under PANSERET!

- Far sa en gang at vi skulle hatt en sånn og så fant jeg denne, til og med i firmafargene, forteller Trond Nistad. Da var det ingen vei utenom.

VEI: E39 går fra Ålborg i Danmark til Klett, sør for Trondheim.

Europaveien strekker seg over 1360 kilometer og inkluderer åtte fergestrekninger.

Det er for tiden stor oppmerksomhet rundt planene for «ny» og ferjefri E39 fra Kristiansand til Trondheim. Også internasjonalt. Spesielt heftige fjordkryssinger trigger oppmerksomhet.

Men enn så lenge, og en god stund til, kommer E39 til å være som den er. Frode Tellevik har haiket med hele strekingen med fem av bransjens veteraner.

4. Førde - Ålesund med Trond Nistad

Trond Nistad (32) må tidlig opp denne morgenen. TMs utsendte skal rekke skyssen videre fra Ålesund, og oppstart i Førde er derfor satt til 08.00.

Trond er presis og han smiler, tross alt. Hvem ville ikke smilt, forresten, når arbeidsredskapet er en Volvo VN 670 fra 2008 med Cummins på 500 hk under PANSERET!

For det er alt for lite panser i lastebilnæringen her hjemme, mener sunnfjordingen og mange med han.

En uforsiktig uttalelse fra faren Arne førte til at den amerikanske drømmen gikk i oppfyllelse for Trond.

- Far sa en gang at vi skulle hatt en sånn og så fant jeg denne for halvannet år siden, til og med i firmafargene. Da var det ingen vei utenom, smiler han mens han føler seg frem i girkassen og finner et gir som passer.

Man får gjerne tettere kontakt med maskinisten i en bil med usynkronisert girkasse.

Bak på tralla står en tilårskommen Mercedes 1113 som en optimist i Trøndelag har fått tilslaget på. Lett lass, med andre ord.

- Amerikaneren er best å kjøre når lasset ikke er så tungt foran, bekrefter sjåføren.

Han sikter etter ørna foran på panseret. Når panserpynten følger hvitstripen, ligger bilen rett i veibanen.

- Jeg bruker denne i sommerhalvåret, så lenge jeg får lass og ingen av sjåførene på noen av de andre 32 bilene våre blir syke, forteller han.

Tredje generasjon Nistad

Trond er er tredje generasjon i Nistad Transport i Sande som er store på frakt av matvarer og landbruksutstyr. Han har plukket opp interessen for veteraner og spesielle kjøretøy fra bestefaren Magnus.

Pensjonisten har en god samling gamle smykker i garasjen. Trond har selv en F16 som han er veldig glad i.

- Fineste bilen Volvo har laget, konkluderer han og forteller om turen med fullt fiskelass opp Måbødalen.

- Gjennom tunnelene der på lavserien og med vinduet åpent..., det var den vakreste lyden jeg har hørt, smiler han.

Jølstervatnet ligger speilblankt i dag. Vakker natur er en bonus i dette yrket, også på Vestlandet. Men med 4,35 meter akselavstand og myk ramme blir det litt stivt og stampete på ujevne vestlandsveier. Lydbildet er også mer fremtredende her enn i de fleste andre 2008-modeller fra Volvo.

- De kunne helt klart være mer komfortable å kjøre, disse bilene, men at den er så tøff å se på veier opp mye, mener Trond.

Samtidig er han oppgitt over det nedslitte vegnettet i hjemfylket. I Sogn og Fjordane er det fortsatt alt for mange kilometer europavei uten gul stripe.

Selv foretrekker han å dra ut av landet hvis muligheten byr seg. I sin tid var Trond norges yngste kontinentsjåfør som 19-årig lærling.

Senere hadde han egen bil og kjørte mye utenriks. Han syns han merker en tendens til at norske biler får mer og mer oppdrag på kontinentet. Han håper han har rett og er klar på å handle bil om muligheten skulle komme tilbake.

Skummel-TV???

Fra en Audisjåfør utenfor Breim får vi tommelen opp i frontruten. Trond smiler igjen.

- Man har hilseplikt når man kjører VN, erkjenner han og føler han kjenner mye mer folk etter veien nå, etter at han fikk denne bilen.

- Folk skal alltid inn for å se når jeg er hos kunder. Men når jeg parkerer for kvelden får jeg stort sett fred. Folk har ikke tid til å være sosiale lenger. Alle må nå frem til et losse- eller lastested før de parkerer.

Han ser etter campingvogna til Inge Råheim idet vi passerer åstedet for Countryfestivalen i Breim.

- Merkelig, han pleier alltid være tidlig ute med å parkere den, flirer han. Det er fortsatt tre måneder til åpning.

Trond trenger ingen campingvogn, han har plass nok i trekkvogna. Sitteplasser og bord finnes i leiligheten bak oss. Han sover på loftet.

Breim byr også på det kanskje heftigste partiet på E39, med smal vei og krappe svinger.

- De lager skumle TV-programmer fra flate veier i Alaska, men de skulle kanskje vært med her en tur også, mener han mens vi venter på at en kollega fra Kårstad skal passere.

Økonomikjøring handler om psykologi

Minst en gang i måneden blir Trond innleid av opplæringskontoret for å undervise i økonomikjøring.

- Den jobben handler like mye om psykologi. Hvordan man skal takle forskjellige folk. Jeg får litt for ofte spørsmål fra eldre sjåfører om jeg som 32-åring kan ha noe å lære vekk. Alle har noe å lære, mener Trond.

Vi har allerede kommet til siste fjordkryssing på denne etappen.

Vi har lagt bak oss Nordfjord, Kvivsvegen, Volda og Ørsta. Snart går fergen fra Festøya til Solevågen.

Trond leverer verdikortet fra Fjord1og ber om 17 meter. Vi har knapt lagt fra kai, før en ivrig billettør begynner å vandre frem og tilbake utenfor. Vil han inn og kikke i bilen, mon tro?

- Du er over 17 meter, sier han strengt da vi åpner døren. De neste minuttene megles det i centimeter, før han og Trond blir enige om 17,30 meter og ny billett skrives ut.

Takstsonene på fergene har ikke fått med seg at en semi nå kan være 17,50 meter. Dermed må de fleste betale opp til 19 meter, slik som Trond.

- Du vet når du har kommet til Sunnmøre, mumler han ironisk mens han grubler på hvorfor ikke kollegaen foran ble snakket til, han som både har kufanger og kjørebruer bak på tralla.

På Volvo i Ålesund er det klart for bilbytte for undertegnede og vi er ubønnhørlig ferdig med den mest eksotiske delen av vår reise langs E39.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.438