23948sdkhjf

Går det igjen? Vi tester!

Ja, nå kan man jo spekulere på om TM-redaksjonen er bløt og faller for enkle triks, men sannheten er at dette måtte vi komme til bunns i.

Er dette et engangs-mirakel? Eller kan det repeteres? Er det faktisk slik alle bør kjøre med en kaffekopp på fangeren som symbol på høy kompetanse? Heldigvis var Hege sporty nok til å stille opp.

Les også: Sjåførenes nye adelsmerke?

Dårlig friksjon

Det første vi gjorde var å kjøpe inn en test-kopp fra Calvin Klein, så Hege skulle slippe å risikere sin egen gamle gode Statoil-kopp. Og her kom den første oppdagelsen:

Den nye koppen fra Stelton har glatt metallflate under – den gamle Statoil-koppen har et antisklibelegg under.

Den andre oppdagelsen er at stigtrinnet foran på Actros faktisk er temmelig glatt. Ja, det er ruglete, men med en hardplast som er glatt som is mot alle andre overflater.

CK-koppen var det derfor nesten vanskelig å få til å stå selv når bilen sto stille. Avgjørelsen ble tatt av Hege: - Da får vi bruke min gode gamle, da.

Test med tom bil

Det var en fin formiddag i slutten av september. Solen brant seg gjennom tåkedottene og avslørte skaperens fargespill på trærne. I grunn lå det aller meste til rette for en realistisk reprise. Hege skulle fra Utengen på Liertoppen til Franzefoss på Alnabru for å laste. Ikke nøyaktig samme ruten som da mirakele skjedde, men lik nok, mente vi.

Det er bare ett aber: Bilen er tom. Og forskjellen i bevegelsene mellom en tom og fullastet bil kan som kjent være store. Men lass har vi ikke for hånden, så det får gå. Start showet, Hege.

Vi kjører først et stykke i forveien for å fotodokumentere underveis. Det er et herlig syn å se Utengen-bilen feie nedover Drammensveien med et lurt smil bak rattet, over fartshumpene i 40-sonen og ut på E18.

Teller bremselys

Vi legger oss så på hjul, og baktanken er å telle bremselys. De er ikke å se før vi kommer til rundkjøringen på Skøyen. Et lett lite touch.

Deretter triller vi under Oslo og opp til avkjøringen Ring 3/Ulven før vi ser neste bremselys. Og deretter blir det noe mer kjaksing i Persveien, her står tungbilene tett i kø den siste kilometeren.

- Hvordan gikk det???, spør Hege rimelig nysgjerrig etter at bilen er veiet inn hos Franzefoss.

Og da må vi dessverre melde at kaffen ble kald allerede i den krappe S-kombinasjonen på vei inn på E18…

Konklusjon

Okei da, så var mirakelet kanskje et engangstilfelle. Men det er formildende omstendigheter. Hadde bilen vært lastet og koppen hengt med ut på E18, er vi ganske sikre på at den hadde holdt til Persveien, minst. Kanskje helt frem.

Så om vi hadde vært Hege, hadde vi sporenstreks funnet frem selvklebende industriborrelås og montert koppen på fangeren permanent. Et varemerke skal man jo ha, og akkurat dette fortjener en hedersplass.

Disclaimer: Dont’ try this at home, folkens. En løpsk Statoil-kopp veier ikke mye, men kan helt klart skade mindre beskyttede trafikanter. Tipper våre kontrollerende myndigheter ville definert dette som usikret last, og det skal vi jo ikke ha. Dessuten er det vel bare Mercedes som har lagt forholdene så godt til rette for kaffetrikset?

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.094