9

Bilder

Historien om Barnabas og familien er bare én av de flotte historiene fra TransportMessene opp gjennom tiden. Hvem sa at det ikke skjer positive saker i bransjen? Men vi trenger plasser som Transportmessa for å få dem til. Foto: Svein-Ove Arnesen

- Du er alltid så glad når du kommer hjem etter disse messene, du burde reist mer ut. Min kone møtte meg med nøyaktig disse ordene etter forrige TransportMesse på Hellerudsletta.

Hun har rett. TransportMessene på Biri, Gardermoen og sist Hellerudsletta har gjort meg godt.

Godt fordi man møter hele bransjen. Mennesker jeg har sett opp til og mennesker som har lært meg mye. Så har jeg da kanskje også mye å lære.

Det er produkter og nyheter å se. Mye flott utstyr, for all del. Men det er allikevel alltid vært møtene med sjåfører på messa som har vært det mest interessante.

Akkurat nå sitter jeg og tenker tilbake på noen av møtene jeg har hatt i løpet av årene Bjørn har mekket messe for bransjen.

Les også: Transportmessa på Gardermoen avlyst

Jeg tenker på sjåførlæren som fortalte at messa var den eneste gangen i året han møtte kollegaer utenfor fylket. Han gledet seg.

Jeg mimrer om møtet med Ingar Kvia. Ildsjelen som har brukt absolutt all sin tid i 15 år på å samle inn penger slik at et sykehus i Tanzania skal ha en lastebil og litt utstyr for å klare seg. Han prater som en foss, men slår seg ikke på brystet tross det fabelaktige han har klart. På ti år samlet han inn 7,5 millioner kroner. Nok til å ordne et helt eget lite samfunn og hjelpe mennesker i nød.

Jeg tenker på grustaket. På de to gutta som ba oss kjøre dem til "nærmeste bil med fri eksos", danskene som danset gjennom natta på Truckers Music Festival, Boije, Guldager, Svempa samt en bataljon av lesere som gikk der og gliste. Av og til kom en røverhistorie. Andre ganger fikk vi triste nyheter.

Jeg smiler for meg selv når jeg tenker på enkelte av utstillerne. De som er med på å forme transportbransjen gjennom jobben sin. Slik som den nærmest kriminelt notorisk blide sørlendingen med trucken, Olav Lauvdal. Han viste en gang frem produktene sine til Sveriges statsminister Gøran Persson uten å kjenne ham igjen, og ba ham ta kontakt i tilfelle han en gang begynte å kjøre truck.

Jeg tenker på "Onnaien" (jepp han med Stangelands nye snutebil) som en gang kjørte med V8-buss fra Jæren omtrent uten stans til Oslo for å være med på konvoi til messa. En konvoi som ble iscenesatt av Jon Sandem. Han selv fikk et lass nordover like før start og fikk ikke vært med. Tross all jobb han har lagt i det.

Jeg tenker på året Ola Sandøy ikke hadde mulighet til å være der fordi han satt i fengsel for uaktsomt bildrap etter en tragisk ulykke. Jeg tenker på Geir Hansen som ble frikjent for det samme. Han var der. Det er små marginer.

I år skulle to sjåfører som møtte hverandre på messa, gifte seg i grustaket med sjømannsprest og det hele.

Nå blir det ikke slik. Det gjør meg trist.

Vi trenger disse treffpunktene som gjør denne bransjen så fantastisk som den egentlig er. Det er slike arenaer som definerer bransjen. Tenk så stolt sjåførstanden er.

Jeg tror ikke det er mange snekkere som oppgraderer snekkerbeltet sitt, eller rørleggere som går med trøyer av tanga si, for å si det slik.

Jeg kjenner meg priviligert og glad som har fått være med på dette. Man lurer ikke på hvor samholdet i bransjen er på disse messene. Messene er samhold.

Må det være over?