3

Bilder

Dagens alternativer for godssjåfører til å organisere seg har ikke lykkes. Nå tar tre sentrale menn, med Svein Furøy i spissen, grep. - De etablerte fagforeningene jobber i samme sporet som om vi fortsatt skulle leve i 1982. Vi stikker fingeren i jorden og skaper en fagforening tilpasset den virkeligheten vi lever i nå, sier Furøy. Foto: Haakon Førde

TransportMagasinet/tungt.no møter en påskebrun Svein Furøy til hotellfrokost midt i et vårgrått Oslo, for øvrig ikke langt unna lokalene til de to eksisterende fagforeningene for norske sjåfører, NTF og YTF.

Og de har nok også grunn til å våkne nå.

For Furøy er ikke en mann av store fakter eller ord, men det er tydelig at han sitrer etter å ta fatt i en oppgave og en plan han egentlig har tenkt ut for lenge siden.

- Hele dette prosjektet ble egentlig utarbeidet da jeg satt som leder for logistikk i Yrkestrafikkforbundet, og det var ment som en styrking av godsdelen av YTF med kraftig medlemsvekst, forteller han. - Men for å gjøre en lang historie kort fikk vi avslag fra YTFs forbundsstyre uten at det en gang var realitetsbehandlet!

Verken Furøy eller øvrige krefter bak forslaget lot seg kue av det. For som de sier: Når man ser hvordan transportbransjen forfaller, kan man ikke bare sitte rolig å se på. - Selv hadde vi klokketro på prosjektet og da tenkte vi: Pokker heller, da gir vi gass selv. Norge trenger en ren transportorganisasjon som er styrt av godsfolk.

Utegående vaktbikkje

Sammen med Stig Fjeldstad står Furøy nå på planken til en ny og tung satsing. Gunnar Nordvik, ikke ukjent for TMs lesere, er også med på laget når oppsigelsestiden i YTF går ut 1. juli.

- Transport-Norge trenger en egen organisasjon som har hele ryggmargen plantet i bransjen. Vi står overfor så mange utfordringer i tiden som kommer at tilværelsen som en minoritet i forbund styrt av bussjåfører ikke er bærekraftig.

- Norsk arbeidsliv er i utgangpunktet et godt og beskyttet sted å være. Men det gjelder ikke for godssjåfører. Det finnes ingen vernetjeneste for alt det som skjer ute på norske veier. Det skal vi gjøre noe med.

- Hvordan?

- Som sagt: Ute på veien. Vi tar på oss rollen som vaktbikkje. Vi flytter fagforeningen fra kontoret og ut på veien. Nettopp derfor blir bussen vår, som i øyeblikket er til foliering, et så viktig signal. Den blir et svært synlig symbol ovenfor medlemmene om at vi er på plass og jobber for dem.

- Kontoret i bussen er operativt, vi kan avholde møter, ta med myndigheter ut å se på "den svingen" osv. Ser du bussen vår er du velkommen inn. Organisert eller ikke spiller ingen rolle. Hos oss legger vi vekt på den gode praten.

- Hva med de store linjene?

- Vi vil jobbe for en høyere organisasjonsgrad i bransjen. I dag kan politikerne velge om de vil høre på oss. Blir vi mange MÅ de høre på oss.

Tariffavtaler er viktig fordi de fungerer som spilleregler som igjen gir en likere og sunnere konkurransesituasjon i næringen. Men da må man kunne tilby avtaler som kan brukes av bransjen. Et langsiktig mål om vi blir mange nok er en godsbransjeavtale.

Og husk at det skjer mye i transportbransjen. Ting endrer seg over natten. Det er ikke mulig å holde seg orientert om bransjen fra et kontor i Oslo. Folkene våre ute i bussen vil hele tiden være oppdatert om livet på veien. Skal man fronte dem som virkelig holder Norge i gang, må man forstå bransjen.

- Hvor stor oppslutning trenger dere?

- Målet er 1000 medlemmer første året. Men vi mener det er potensial til 8-10.000 medlemmer i Norge når organisasjonen har etablert stabilt fotfeste.

- Men ikke bare sjåfører?

- Godssjåfører og lager/logistikk-ansatte er naturlig allierte. Både fordi de møtes daglig i arbeidet, og fordi mange av de store transport- og logistikkbedriftene allerede har felles organisering.

- Men hvem står bak?

- Dette er et helt selvstendig forbund, uten tilknytning til verken LO eller YS eller andre. Uten føringer som slike moderorganisasjoner som regel legger, kan vi navigere langt friere. La oss si det sånn, vi skal ha medlemmene i ryggen, ikke LO eller YS. Og når det er sagt har vi allerede fått positive signaler fra organisasjonslivet, ikke minst NLF, som sier de har etterlyst en løsning som dette i flere år.

Blir rabalder rundt AFP

- Hmmm, en fagforening bejublet av arbeidsgiversiden?

- Husk at norske sjåfører og bileiere i dag er preget av små og mellomstore bedrifter, og har sterke felles interesser. De vi gjør er å stikke fingeren i jorden og lage en fagforening for sjåfører og lager-logistikkansatte som faktisk fungerer i den virkeligheten vi lever i.

Et sentralt punkt er at vi tilbyr tariffavtale som er noe enklere enn det dagens foreninger tilbyr, kort sagt at den er uten AFP. Og ja, det vet vi selvsagt at vi kommer til å få kritikk for av øvrige foreninger.

Men saken er at de andre for det første ikke har klart å organisere godssjåførene – og heller ikke vil prioriterer dette. Og samtidig, med den strukturen og kulturen godsnæringen har i dag, er det slik at svært få sjåfører faktisk får utbytte av AFP. Siden dette er en dyr ordning, i størrelsesorden 10-15.000 kroner i året for arbeidsgiver, er det i dag en de facto hindring for organisering av godssjåfører i Norge. Derfor velger vi i denne omgang å gå for en løsning uten AFP.

For all del. AFP er en gunstig løsning for arbeidstager, men slik det er organisert i dag, som spleis mellom det offentlige og arbeidsgiverne, faller godssjåfører reelt utenfor. Langt fra alle er klar over at du for eksempel må ha vært ansatt minst 7 av siste 9 år i samme bedrift for å nyte godt av avtalen.

I denne bransjen skifter folk arbeidsgiver langt oftere. Da må vi finne en annen løsning. Vårt syn er at det burde vært likt finansiert for alle fra det offentlige.

- Men hvilken tariff?

- I første omgang satser vi på en egen hovedavtale med NLF. Målet er at vi sammen med NLF kan utvikle et "Trygg Transport" merke (TT merke) som viser at denne transportbedriften har tariffavtale og tilfredsstiller minstekravene for trygg transport. Vi håper at det vil henge såpass høyt at næringen vil ha det. På sikt jobber vi for en hovedavtale for bransjen med like gode betingelser som det bussjåførene har.

- Og hva koster det?

- Vi blir garantert den billigste foreningen å være medlem i, med flat månedskostnad på 450 kroner. Vi har avtale med et forsikringsselskap som tilbyr en konkurransedyktig forsikringspakke. Nytt i denne sammenhengen er at siden vi trenger å betale kontingent til en moderorganisasjon, har utviklet en pensjonssparing til medlemmene våre. 20 prosent av våre medlemmers kontingent går rett til egen pensjonssparing. Vi tror det er lurt at man får et forhold til pensjon på et tidlig tidspunkt.

- Dere er bare tre mann?

- Hehe. Vi er og skal være en slank organisasjon, ja, men ikke så slank! Selvsagt har vi også juridiske ressurser med oss, og vi har selvsagt et apparat bak til å håndtere medlemskap og andre fortløpende henvendelser.

- Men fortell, hvordan lanserer man en fagforening?

- Vi har heftige planer for dette, så følg med! Men det jeg kan røpe nå er at bussen blir veldig viktig for oss. Ikke bare som «kontor», men fordi dette er det klareste signalet om endring der kontoret ikke lenger er en blokk i Oslo-gryta, men en rullende del av transportlivet i Norge.

Denne saken står i sin helhet på trykk i TransportMagasinet som er på vei ut i postkassene nå. Trykk her for å få et godt tilbud på abonnement.