Norges første?: Bruker semi til å hente inn melk
Grøgard forteller om fordelene med melkesemi idet han svinger seg inn på første gårdsplass på Golsfjellet for å laste.
For Grøgard har et godt samarbeid med Tine, og han fikk for en tid tilbake en forespørsel om han ville gå til innkjøp av en semitrailer til bruk i Hallingdal for innhenting av melk på gårder rundt om i dalen, samt kjøring til meieriet i Oslo.
Valget falt på en MAN TGX 28.540. Bilen er i skrivende stund (våren 2017) fire måneder gammel, og går jevnt hver dag alle dager bortsett fra lørdag og tirsdag. Hittil har de kjørt på sitt nyeste tilskudd hele 53.000 km.
Opp kl. 03.00
Når jeg møter opp utenfor porten på SHG Transport grytidlig en fredag morgen – eller mer presis: Lenge før daggry! - er en nyvasket MAN det første som møter meg, kjørende ut porten. Tore forteller at bilen blir vasket både en og i blant to ganger daglig. Ikke rart tanken er skinnende blank!
Grøgard tror ikke egentlig at Tine hadde sett for seg at Hallingdal var første plassen en semitrailer skulle bli tatt i bruk på melkekjøring. Men selv om ekvipasjen er lang, er den fortsatt snedig og snur omtrent rundt seg selv.
- Ypperlig på de litt mindre plassene, mener sjefen selv. Ved neste innkjøp ser han imidlertid for seg en bil med hydrodrift. For forhjulsdrift ville lette bruken av bilen, betraktelig, spesielt ved kjøring uten lass.
Over store områder
Bilen blir brukt i alle kommunene i Hallingdal samt noen gårder i Numedal, og kjører flere skift av forskjellige sjåfører daglig. Denne fredagen gikk turen først opp til Kamben på Golsfjellet før vi dro videre mot Oppheim på Torpo og tilslutt Liagardane i Ål.
Til vanlig rullerer det fire sjåfører på bilen, men i perioder når det er mye innhenting, det kun en mann som kjører semien. De andre blir da brukt på øst-vest-kjøring til blant annet Voss og Byrkjelo i vest og Oslo i øst.
Semien fungerer spesielt godt på innhenting hos de største gårdene. På de minste gårdene prøver Tore å unngå å måtte bruke semitraileren for å hente melk. Da passer det bedre å bruke en av de andre melkebilene.
- Det går ofte lettere å komma fram med ein singel bil, enn ein stor semi når det ellers er trangt om plassen, humrer Grøgard i det vi kjører ned mot Gol igjen og det lysner mot dag.
Utforsket semibehovet
De største gårdene har melketanker opp mot 9000 liter. Men tankene er også helt nede i 400 liter, sånn som gården vi skal innom å laste hos på Golsfjellet.
Man skulle kanskje tro at det er mer praktisk å sende en stor semi på en gård med en stor melketank, men i visse tilfeller sparer man de andre bilene for en lang tur ved å ta med seg de små gårdene.
På den måten har sjåførene utforsket samarbeid seg imellom og kommet fram til at dette er en god løsning. Når det kommer til bilmerker er det heller ingen diskriminering i sikte.
Hos Tore finner man både MAN, Volvo, Mercedes og en Scania. Selv er han storfornøyd med MAN, men aller best trives han i sin på langtur med sin Mercedes. Og langtur blir det ofte, for melken fra Grøgards distrikt kan like gjerne havne i Oslo som konsummelk, som i Byrkjelo for å bli ost. Det er det tilgangen på melk og behovet hos produksjonsanleggene som avgjør.
SHG Transport AS
Etablert i 1989, og omsetter i dag for rundt 15 millioner kroner i året, med hyggelige driftsmarginer. Totalt har Tore Grøgard opp mot 16 ansatte i bedriften, som henter melk fra både store og små produsenter i Numedal, Hallingdal og Hemsedal. Noen kjører i helgene, andre om sommeren og om vinteren, mens fire fast ansatte kjører hver uke. De er fordelt ut på fem melkebiler, en semi og fire bil og hengersett. I tillegg til melkekjøring har han også et tippbil sett, og en bulksemi for gylle transport. Tore Grøgard var for øvrig sammen med broren Harald med på å starte opp entreprenørbedriften Brødrene Grøgard på 90-tallet, og som i dag heter Grøgard Maskin AS. I dag er det andre generasjon Kjell-Tore Grøgard som driver dette.
Hva sier Tine
Så når et så uvanlig valg som innhenting av melk med semitrailer og trekkvogn fremstilles å være «først», er det alltid grunn til 1 – å være skeptisk, 2 – å spørre om det faktisk funker?, 3 – å spekulere på om denne trenden nå kommer til å flomme inn over det norske kulturlandskapet? Vinn-vinn med bileier Vi har snakket med Frode Eggan, som er flåteansvarlig for tankbilene i Tine. Og han er snar til å understreke at de jo bruker semi på transport av råvarer mellom produksjonsstedene, så det er ikke nytt med tanksemi på den måten - Men til innhenting er det banebrytende. - Hvorfor i Hallingdal? - Det er et godt spørsmål. Vi hadde faktisk tro på at vi skulle teste ut dette på Jæren først, for det er helt klart at semi passer best til de store gårdene. Men også der må sammensetningen av gårder stemme – for eksempel uten for mange steingjerder og tuntrær som står i veien… - Derfor må vi gi all honnør til SHG Transport, som har vært villig til å prøve. Vi tenker på dette som en vinn-vinn for oss og transportørene som er villige til å prøve å få ut økonomien som ligger i bruk av semi. Det gir en god del fordeler, alt fra på pumpehastighet med større kapasitet til man kommer til bilbytte. Hver tredje år - Husk at melkebiler kjøres langt, og kan måtte byttes så ofte som hvert tredje år. Da er det langt billigere å bytte ut en trekkvogn enn den ganske kostbare jobben å flytte over et tankpåbygg. Nå er det faktisk en del store gårder og stordrift i Grøgards distrikt, så feil blir det uansett ikke på den måten. For det er klart logistikken skal stemme også, at man får hentet på alle gårdene man skal Det er her Grøgards erfaring kommer inn. Kjører man med bil og henger, står ofte henger igjen mens man drar til gården og henter melk, som så pumpes over på henger igjen. Det går bort en del tid bare på pumping. På den annen side, er det en går som ligger for trangt til for semien, slik at man må sende ekstra bil, da kan regnestykket likevel bli dårlig. For det handler jo også om størrelse på bilen, bratte bakker og generell fremkommelighet. - Fremover? - Jeg tror det ligger an til at langt flere etter hvert kan lære av det Grøgard gjør. Vi har rundt 10.000 gårder vi henter melk på i Norge. Normalen er gjerne at det går et vogntog i hvert sitt dalføre, hvor kanskje den innerste gården ligger trangt til. Men stadig flere av dem blir tilgjengelig for semi. Da er det flere transportører som kan finne en god balanse mellom semi og bil med henger.