6

Bilder

Vi møter dem overalt. Varebiler, gjerne med alkove slik at sjåføren kan ta seg en cowboystrekk noen få timer før han fortsetter. Det er mange av dem nå. De kommer ofte fra Litauen eller Polen. Men veldig mange er norske. Lovlig kan de laste svært lite. Det er ingen butikk. Derfor laster de for mye. Det gjør ikke noe.

I Norge er reglene slik at så lenge de ikke overstiger mer enn 30% av tillatt totalvekt slipper de gebyr eller bøter. Det holder med å laste av. Ikke trenger de noe dyrt førerkort heller. Det holder med vanlig bilsertifikat. Noe løyve eller YSK er ikke nødvendig og best av alt: De er fritatt for kjøre- og hviletid.

Rene drømmeforhold for kyniske transportører som setter inn uerfarne, billige sjåfører som kan kjøre nærmest døgnet rundt. Og det gjør de. Barna våre møter dem på veien til skolen, og vi passerer dem på motorveiene.

Nå roper kontrollører over hele Norge varsku. Ikke så rart. - Disse bilene har gjerne fra 500 til 1000 kilo nyttelast, men de har plass til åtte europaller eller 19m3 gods. - Det er på høy tid at noen skriver mer om dette, forteller Dag Rykkje ved Voss Trafikkstasjon til tungt.no da vi ringer ham. Han ser en ny trend som utvikler seg. Det er skapbiler på 3,5 tonn som tidligere gikk i nærområdet. Nå går de Oslo-Bergen og det er mange av dem. De fleste her er norske.

På E16 ved Voss tok vi 10 varebiler med overlast på noen få timer, sier Rykkje og fortsetter: Transporten går jo klar av alt regelverk. Ved svært grove overtredelser av overlast blir føreren politianmeldt, men eieren slipper unna.

- Vi mener det burde innføres gebyr på overlast for varebiler, på lik linje med lett lastebil. Når eieren begynner å få noen tusen kroner i gebyr ved overlast, vil nok problemet avta. Og mye av godset som i dag blir fraktet med varebil, vil bli overført til lastebil, mener han.

Her er et eksempel på gebyrene:

• Lett lastebil, tillatt totalvekt 3550 kg. 700 kilo overlast. Gebyr kr. 2900 og avlasting.
• Varebil, tillatt totalvekt 3500 kg. 1000 kilo overlast. Gebyr kr 0, kun avlasting.

Han er ikke alene. Meldingene har strømmet på fra kontrollører over hele landet det siste året. - Her er det mye å ta tak i, forteller Kenneth Holm Vestby ved tungbilkontrollen i Stavanger. Sist vi pratet med ham, hadde han stanset en transport med varebil og henger. Med henger er de dog løyvepliktige, så de kan lukes ut.

Ved Svinesund stoppes det daglig biler. - Ja, vi tar ganske mange i løpet av uka. Det er et problem, forteller Øyvind Grotterød ved Statens vegvesen på Svinesund. - De kjører jo med alt for mye last og konkurrerer ikke på like vilkår med transportnæringen ellers. De slipper også fellesskaptillatelsen og betaler mindre i bompasseringer. Grotterød er bekymret for trafikksikkerheten. - Bilene er ikke bygget for dette. Fjæring og bremser er for tungt belastet. Vi har dessuten hatt kjøretøyer her på plassen der dekkene har vært i ferd med å smelte. Dette er ikke greit, avslutter han.

På Jessheim bekreftes problemet. - Ved kontrollplassene er det tunge biler som skiltes inn, men vi tar varebiler på patruljer, forteller Bjørn Uno Rogneby ved utekontrollen på Romerike. De har erfaringer med både norske og utenlandske biler. Rogneby forteller også at flere er nedregistrerte lastebiler. Dermed er de ikke like trafikkfarlige med tanke på dekk og fjæringer. På den andre siden er de tyngre, og kan laste enda mindre lovlig. - Enkelte har så lite som 200 kilo nyttelast, forteller Rogneby. - Vi har forsøkt å kartlegge hvor langt de kjører og ser at de ville hatt et kjempeproblem om de hadde vært underlagt kjøre- og hviletid, avslutter han.

Tidligere i år hadde Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, politiet og Skatteetaten en storaksjon for å kartlegge problemet i Oslo, Trondheim og Bergen. Her var det distribusjonsbiler rundt terminaler som ble sjekket. Det ble skrevet ut 97 mangellapper for tekniske forhold.

- En god del varebiler blir brukt til transporter hvor de rett og slett ikke er egnet. De faller utenfor regelverket som regulerer arbeidstid, løyver og kompetansekrav for kjøring med tyngre kjøretøy, og vi mistenker at enkelte transportkjøpere utnytter dette. De overlaster varebiler og det kan virke som om de driver rovdrift på sjåfører heller enn å bruke større biler.

Det er konkurransevridende og kan også gå utover trafikksikkerheten og tryggheten på veiene våre, sier Per Herman Pedersen som leder Vegvesenets transportkrimprosjekt.

Til slutt kan vi nevne at ett av funnene i samarbeidskontrollen nevnt over var at enkelte sjåfører oppga å jobbe fast 65-70 timer fast hver uke uten overtidsbetaling - og langt under norsk lønn.