23948sdkhjf

Tre generasjoner - en filosofi

Strøken bilpark og dedikerte sjåfører er en av nøklene til suksess, mener familien bak Nome Containerservice AS.

Tungt.no har denne gangen tatt turen til Lunde i Telemark, der vi besøker transportfamilien Torsberg. Tredje generasjon er allerede i gang bak lastebilrattet, sammen med far og farfar.

Daglig leder, Jan Vidar Torsberg, har følgende oppskrift for å oppnå suksess i transportbransjen.

- For å lykkes kan du i hvert fall ikke jobbe fra åtte til tre. Det har jeg lært av faderen. Han jobber alltid. Lørdag og søndag driver han å småfikser på biler og utstyr. Vi har klart å få en god holdning inn i bedriften. Vi har veldig flinke folk som tar vare på tingene sine. Når vi har byttet inn utstyr, har det vært såpass godt vedlikeholdt og i orden, at vi har fått en god slump med penger for det. Derfor har vi også lagt ekstra penger i de bilene vi har kjøpt inn igjen. Så hardt arbeid, dyktige medarbeidere som spiller på lag, og at jeg klarer å skaffe nok arbeid er nøkkelen til suksess, tror Jan Vidar.

I romjulen var han og noen av sjåførene i Danmark og hentet hjem to nye trekkvogner fra Scania Vojens.

Det er ikke gitt at tre generasjoner klarer å samarbeide i samme bedrift, men disse tre karene virker som de tenker mye likt.

Det var faren, Tor Åge Torsberg og en filleonkel som i sin tid startet opp selskapet, med en container og en bil. Det er 35 år siden.

Utleie av containere er fortsatt en stor del av driften. 300 søppelcontainere er leid ut i kommunen. Både privat og bedrift. Veldig mange på fast basis. - Jeg tror vi har alle bedriftene i Nome kommune på kundelisten, sier Jan Vidar.

Han husker godt da han skulket skolen for å stå bakpå søppelbilen med faren.

Tor Åge kjører fortsatt søppelrute. Han planlegger riktignok litt ferie til sommeren. Slikt er uvant, men han har både husvogn i Stavern og bobil i garasjen, så antakelig har han begynt å ta inn over seg at han kan roe litt mer ned, nå som han har fylt 70.

I den andre enden kommer neste generasjon inn. Marius har jobbet for familiebedriften i tre år nå, først som lærling og nå med egen bil og henger. Jan Vidar har like godt ansatt hele familien, i tillegg til en nevø som kjører trucken de leier ut til elementfabrikken Con-Form på nabotomten.

- Mor baker kake hver fredag, tar seg av blomstene og vasker hos oss, i tillegg til å ta seg av papirene for distribusjonsbilene våre. Datteren min Ingrid, kjører varebil og kona Hanne er fulltids ansatt på kontoret, så det kan trygt kalles familiebedrift, konkluderer telemarkingen.

Distribusjonen han nevner utgjør halvparten av omsetningen på 29 millioner kroner.

Seks distribusjonsbiler henter hver dag varer hos Postnord i Larvik og kjører ruter i området fra Nome til Haukeliseter.

På de større bilene er det elementfabrikken Con-Form som sørger for lassene ut fra Lunde.

Nome Containerservice har for tiden en femårskontrakt med dem, men har kjørt der i elleve år allerede. Alt fra 10 til 25 lass i uken, og de gjør en god jobb. - Det er leveringsfrister på alt. I andre enden venter som regel en mobilkran og et arbeidslag med montører, enten destinasjonen er Oslo, Bergen eller Bodø, sier en av sjåførene, Frode Myrland.

Til uka skal en bil til Østerrike og hente betongtrapper til et nybygg i Stavanger. Bilene fra Nome er i Østerrike cirka en gang i måneden og henter spesialtrapper som Con-Form velger å kjøpe av en produsent der nede.

Fabrikk og transportør er også skjønt enige om at punkligheten koster. Con-Form ser litt lenger enn bare kroner og øre når de vurderer anbudene på transport. Nå sysler fabrikken med tanken om utbygging og dobling av produksjonen i Lunde. I så fall vil det bli oppsving også for Nome Containerservice.

Så snart en av bilene har levert sitt elementlass, ringer Jan Vidar en av sine gode samarbeidspartnere for å finne returlass. Han har nemlig stor tro på vennskap og samarbeid i transportbransjen.

- Jeg tror det er sånn det må være, for at alle skal ha det bra. Hvis jeg går inn og tar kjøring fra andre på pris, tjener jeg jo mindre enn om vi kan hjelpe hverandre og bytte lass av og til, konkluderer han.

Nome Containerservice bytter flest lass med Cato Rekanes i Bø, som blant annet har kjøring på Systemblokk. O Hansen & sønner på Karmøy har de også samarbeidet med i over 15 år.

- Der laster vi faste returlass østover. Videre har du FC Transport, Arne Thorsen, Tipp Transport, Transportservice, System Trafikk og Tipp Frakt, for å nevne noen. Helge Berg i sistnevnte selskap har vi samarbeidet med siden 1994. Og ikke glem Ørjan Orra i Bergen. Der samarbeider vi veldig mye. Vi har vært både heldige og flinke for å få til det gode samarbeidet med så mange dyktige transportører, mener Jan Vidar.

Et så bredt kontaktnett kommer ikke av seg selv. En stor årsak er nok at både Tor Åge og Jan Vidar er kjente fjes etter noen tiår ute på landeveien. Det rykker forresten fortsatt ganske heftig i langtransportfoten hos sistnevnte.

- Vi fikk vår første langtransportbil på grunn av meg. Jeg kjørte distribusjon fra jeg var 18 til jeg var et par å tjue. Da ble jeg mer rastløs, smiler han og drømmer seg tilbake til 90-tallet da han gikk i fast rute over Haukeli for ASG med F12'en.

På det meste hadde Nome fem langtransportbiler som gikk mye på Bergen. Men da de vant anbudet på Con-Form for elleve år siden trakk de tilbake alle langtransportbilene de hadde gående andre steder og bygget dem om for å passe inn på elementkjøringen. Derfor har de i dag ingen biler som går for andre speditører.

Man finner mye forskjellig utstyr på tomten til Nome Containerservice. Krokpåbyggene kommer fra JOAB, mens NorSlep og Istrail står for hengermateriellet. Den ene flistralla og den nye maskinhengeren de har kommer fra Vang

- Vang er nok ledende på slikt utstyr, men det er kostbart og lang leveringstid. Vi har ventet halvannet år på maskintralla vi får nå. Så det gjelder å se litt langt fram i denne bransjen, fastslår Jan Vidar.

De siste årene har familien Torsberg også begynt å se seg litt tilbake. Inne i rubbhallen står noen veteraner av den strøkne sorten. Jan Ivar innrømmer at han har hatt en lunken holdning til det hele frem til nylig. - Det var far som brukte å ymte frempå om at det hadde vært moro å fått tilbake en av bilene han hadde kjørt før. Jeg på min side har alltid vært glad for å blitt kvitt gammalt utstyr og i stedet fornye oss, så jeg har ikke vært så lydhør, innrømmer han.

Endringen kom da det for noen år siden ble mer og mer miljø for gamle lastebiler i Nome.

- Jeg og pappa bestemte oss for å finne en bil vi hadde hatt før, så vi ringte til han som eide den første 88'en vår. Han var ikke interessert i å selge. Så gikk vi videre til han som hadde F12'en jeg selv kjørte da jeg begynte. Han ville heller ikke selge. Så fikk vi greie på at faren til Ørjan Orra hadde en F16 stående, så vi bestemte oss for å kjøpe den, legge på svingskive og lakke den i firmafargene våre. Da vi var i gang med arbeidet, ringte han med 88'en og ville gjerne selge likevel. Så vi kjøpte den. Noen måneder senere ringte han med F12'en også og ville selge. Så vi fikk tak i den også, forteller Jan Vidar. Han må flire av hele historien.

- Nå er de andre sjåførene blitt veldig interessert i disse prosjektene og tar seg godt av bilene og drar på treff. Det har blitt en sosial og fin greie der vi treffer veldig mye hyggelige folk og blir kjent med andre transportører, avslutter Jan Vidar Torsberg.

De gode historiene får du først i TransportMagasinet. Abonner her!

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.11