23948sdkhjf

Transportbedriften: Rennesøy Trafikk AS: «Tvers igjennom skikkelig»

Det står på bilene. Slagordet tok sjefen, Egil Torgersen, med seg fra da han snuste på jobben som driftsleder i selskapet han nå leder.

Egil Torgersen forteller: – Jeg henvendte meg til kunder av Rennesøy Trafikk da jeg var aktuell for denne jobben, for å forhøre meg litt. Jeg kjente godt flere av de som sto på kundelisten til Rennesøy Trafikk og jeg fikk til svar at Rennesøy Trafikk, de er tvers gjennom skikkelige.

Vi har tatt turen til den grønne øya nord for Stavanger i anledning bedriftens oppkjøp av Østerhus Transport AS. Et oppkjøp som resulterer i en dobling av bilpark og antall ansatte. Egil Torgersen er spent på sin nye hverdag.

– Overtakelsen bygger på et langt og godt samarbeid. Og hovedgrunnen er et forestående generasjonsskifte hos eierne i Østerhus Transport.

For dem veide hensynet til de ansatte tyngst da de valgte å selge til oss. At de og kundene ble vel ivaretatt var det viktigste. Vi hadde allerede det meste på plass da vi begynte å diskutere pris, så det har vært en ryddig prosess. Vi har også hatt en fot i bakken med tanke på at vi fordoblet antall ansatte, beroliger han.

Rennesøy Trafikk er selv en 80 år gammel familiebedrift med stolte tradisjoner. De to selskapene som nå slås sammen er derfor ganske like i strukturen. Begge tjener lokalsamfunnet gjennom langsiktige kundeforhold, ved hjelp av variert transportutstyr og har lange ansettelsesforhold med lokale sjåfører. Noen vil nok kalle dem litt trauste, i positiv forstand.

Når det er sagt, så har Rennesøy Trafikk hatt litt av en reise de siste årene.

Torgersen overtok i 2011 et selskap med 30 millioner kroner i omsetning. Ikke lenge etter kjøpte selskapet opp Rørheim Transport og overtok året etter en stor kontrakt på kyllingtransport. Totalt ble det nesten en dobling av omsetningen på et par år. I fjor høst bestod bedriften av 45 ansatte og 40 lastebiler. Men det stoppet ikke der.

Kyllingfrakt

– Sist nyttår overtok vi også plukkingen av kylling, som foregår både manuelt og maskinelt. Plukking og lasting av kylling er så integrert i hverandre at vi ble utfordret til å ta hånd om hele prosessen. I dag er ti vogntog sysselsatt på innhenting av kylling til slakteriet for Den Stolte Hane og Nortura på Jæren, forteller Torgersen.

For sjåførene på disse bilene er det stort sett nattskift som gjelder. Jim Arild Håvarstein deler bil med faren Jan Egil. De kjører annenhver uke og den som ikke kjører driver gården hjemme på Rennesøy. Der har de ammekyr og sau, i tillegg til 36.000 kyllinger, selvsagt. De to sjåførene har god trening i å snu døgnet.

– Slakteriet starter opp klokken 04 hver morgen. Da skal det stå fire vogntog klare til lossing utenfor portene, forklarer Jim Arild.

Kapasiteten på slakteriet er et vogntog i timen, eller 100.000 kylling i døgnet.

Hvert vogntog laster rundt 7500 kylling når de er ute på gårdene. Sjåførenes oppgave er å levere de tomme burene inne i driftsbygningen og laste de fulle burene tilbake på bilen. En operasjon som tar en times tid. En egen plukkemaskin på 12 meter gjør grovarbeidet med å fylle burene med kylling.

– Fem plukkere gjør samme jobben, men maskinen trenger ikke pause, forklarer Jim Arild mens vi er med ham en tur grytidlig en morgen. Bøndene mottar kyllingene når de er en dag gamle og etter rundt 33 dager er de slakteklare.

Hjemme hos familien Håvarstein, som har 36.000 kylling, går det med sju tonn fôr og 12 tusen liter vann i døgnet på slutten.

– Det er sårbar transport dette. Temperatur og tung stillestående luft er ikke bra. Derfor åpner vi skapsidene så snart vi stanser bilen. Vi prøver å rulle hele tiden på vei til slakteriet. Er det tunnelarbeid, får vi som regel lov til å kjøre gjennom utenom kolonnetidene, sier han.

Jim Arild og faren deler på en ett år gammel Scania R580 med slephenger og påbygg fra Limetec.

Ballkasting

Rennesøy Trafikk har i år budsjettert med en omsetning på 80 millioner kroner. Etter påskens storhandel må nok det tallet justeres kraftig.

Med en økning fra 45 til 110 ansatte og mer enn dobling av bilparken ligger det an til en helt ny hverdag for bedriften med hovedkontor på Mosterøy.

Egil Torgersen har i tillegg fått mange nye fjes å forholde seg til.

– Det viktigste er at de ansatte nå blir med i prosessen der vi skal kaste mange baller opp i luften og få landet de på best mulig måte. Det vi gjør i dag, skal vi ikke gjøre fordi vi gjorde det i går, men fordi det er det beste valget, konkluderer Torgersen.

Både verksted, terminaler og administrasjon skal gjennomgås i tiden fremover, for å finne optimale løsninger og skape best mulig grobunn for den nye storfamilien. Størstedelen av Østerhus Transports biler betjener lokale bedrifter i Ryfylke, mens Rennesøy Trafikk er mer landbruksrelatert i sin lokaltransport. De leverer kraftfôr og frakter dyrene til slakteriet.

– Hovedtyngden av vår aktivitet foregår likevel andre steder enn i hjemkommunen. Vi har også mange biler som kjører direkte for, og blir styrt av våre kunder, i motsetning til Østerhus som har kjøreledere som sorterer oppdragene som kommer inn. Derfor har vi i Rennesøy frem til nå bare hatt 2,5 stilling i administrasjonen med våre 40 biler. Vi driver på litt forkjellig måte i det daglige, utdyper Torgersen.

Birger Galta kjører bulkbil for Felleskjøpet og er lommekjent på gårdsbrukene rundt på Rennesøy, etter å ha vært med faren i melkebilen gjennom hele oppveksten. Han er en god representant for sjåførstanden til Rennesøy Trafikk, med sine 12 år i jobben. Dessuten er han tillitsvalgt. – Det har gått greit til nå, men jeg er spent på hvordan mine nye kolleger er, sier han og smiler. – Det kan fort gå godt.

Kjekt på jobb

Birger Galta og kollegene er ifølge sjefen bedriftens fremste styrke er. Med en snittansiennitet på 12 år legger de grunnlaget for suksessen. – Med tanke på den store økningen i antall ansatte de siste årene, er et snitt på 12 år et veldig bra tall. Det forteller meg at vi gjør mye riktig. Sykefraværet har lagt på en prosent i mange år, forteller Torgersen med dårlig skjult stolthet.

– Det skal være kjekkere å gå på jobb enn å være hjemme, legger han spøkefullt til. Det han mener er at ingen skal velge å ligge hjemme hvis de egentlig kunne vært på jobb. Han føler han har lykkes med strategien.

– Sjåførene kan gjerne kjenne bittelitt på dårlig samvittighet når de er hjemme, sier han og smiler.

Det er små ting som skiller suksess og fiasko i transportbransjen. Marginene er lave også her på Rennesøy. – Vi må alle være påskrudd til enhver tid. Rette holdninger er viktig. Slagordet vårt sier mye. Vi skal oppføre oss skikkelig overfor hverandre og kundene våre. Og vi forventer at våre sjåfører trekker opp snittet i bransjen. Vi forventer for eksempel at de tar ting med den det gjelder, fremfor å publisere det på sosiale medier, hvis det skjer noe ute på veien.

Vi skal kort og godt fremsnakke hverandre og ha det kjekt på jobb!

Den sinte kua

En som absolutt har det kjekt på jobb, er Jan Henrik Aske. Han fikk fagbrev etter å ha kjørt kylling og oljeutstyr i læretiden. Nå har han ansvaret for en av de fem dyrebilene hos Rennesøy. Vi blir med for å hente noen kalver i nærheten av Ålgård. – Selv om jeg kjører lokalt, havner jeg jo over alt i hele fylket. Jeg får sett mange steder jeg aldri ville funnet på å oppsøke hvis ikke det var for denne jobben, sier han og forteller om oppveksten i lag med dyrene på onkelens gård. Han har lært seg psykologien før møtet med de største oksene.

– Man må bare gå rett på og ikke vise at man er redd. Det merker de, sier han, vel vitende om at selv stille og rolige dyr utgjør en fare bare på grunn av vekten. Det gjelder å ha en fluktvei klar til enhver tid. Et velrettet spark fra ei ku er ikke noe han ønsker å oppleve. Den største oksen som er sendt til slakt i Egersund veide ifølge Jan Henrik over 1200 kg. – Jeg hadde ei ku som klikket en gang. De sprang rett ombord da jeg hentet dem, men under lossing av det fremste rommet bråsnudde den ene kua og skulle ta meg. Det skjedde fort. Jeg klarte å komme meg på andre siden av midtstolpen da hun kom mot meg, så jeg kom meg ut. Hun sto inne i bilen og gravde med forfoten, sånn som de gjør på film, forteller Jan Henrik. Han har ikke tatt skrekken.

Rett mann på rett plass er vår umiddelbare konklusjon.

Det handler som vi forstår ikke bare om å kjøre lastebil når man er ansatt som sjåfør i Rennesøy Trafikk. De har for eksempel seks sjåfører som er operative teamledere i hvert sitt segment. De administrerer bilene i samarbeid med kundene de kjører for.

Styrt av andre

Leif Helge Årthun er en av dem. De siste 13 årene har han kjørt distribusjon for ASKO og i tillegg styrer han seks biler som går i distribusjonskjøring både ut fra Godsterminalen på Forus og i nærområdet. Han trenger ikke forholde seg til kontoret på Mosterøy for å utføre sine daglige oppdrag.

– Vår måte å gjøre dette på, fører gjerne til lavere marginer, men det er vi komfortable med så lenge vi har langsiktige kundeforhold. Vi har trygghet for at vi får betalt, samtidig som kunden administrerer bilene for oss. Vi er opptatt av å nå de samme målene begge parter, konkluderer Torgersen.

Han tror det er en styrke med mange bein å stå på. Men påpeker samtidig viktigheten av å foreta kjappe endringer når det trengs og ikke la marginene lekke ut på en bil som ikke tjener penger. – Mye av kjøringen vi har er spesialkjøring som påvirkes av andre enn oss. Så vi er prisgitt at sjåførene gjør en jobb og tar ansvaret som følger med.

Hjemme på Mosterøy har selskapet eget verksted for de enklere jobbene, i tillegg til dekkomlegging. Halvparten av verkstedsbygget leier de for tiden ut til Vestlandske Trailer-import, men som med alt annet skal verkstedet nå evalueres opp mot den fremtidige driften, i en ny storfamilie.

Torgersen har stor tro på lagbygging og fellesskap, så han har alle forutsetninger for å lande denne prosessen, selv med dobbelt så stort mannskap som han er vant med. Utfordringen blir å holde på relasjonene og nærheten til hver enkelt når antall ansatte fordobles.

– Ja, det er en viktig greie, men det kan fort gå godt, tror han.

Et av virkemidlene for å fremme trivsel, er å ta sjåførene med på råd når nye biler skal bestilles.

– Jeg misunner de som kan handle ti semier i slengen. Med 90 biler må vi også ut å handle et tosifret antall biler hvert år fremover, men vi har så vidt forskjellig kjøring at hver bil må tilpasses oppdragene den skal utføre. Vi tar sjåførene med på råd for å bygge den optimale arbeidsplassen. De skal glede seg over å få en ny bil til to millioner kroner. Da skal ting være på rett plass. Husk at vi skal trekke opp snittet på sjåførstanden, avslutter Egil Torgersen.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.141