11

Bilder

- Jeg har opplevd mye stas, men jeg må innrømme at jeg også kjenner på at jeg har vært mye hjemmefra. Ting jeg ikke trodde betydde så mye der og da under oppveksten til barna, kan jeg kjenne på nå. Jeg blir nok en bestefar som kommer til å skjemme bort barnebarna når den tid kommer, tror Henrik. Foto: Svein-Ove Arnesen

- Skal vi sette oss der borte? Henrik håndhilser, tar av solbrillene og smiler oss bort mot en benk bak Sarpsborg stadion. Det er en varm formiddag i mai og takket være ham skal tusenvis av tv-seere noen timer senere bivåne Sarpsborgs tap mot Molde.

Kanskje er det ikke så rart han smiler. Henrik drar nemlig rundt på NEPs tv-trailer. Han parkerer på location noen timer før et event, så kommer et produksjonsteam på 7-8 personer og flytter inn på bakrommet som er rigget for å presentere tv-underholdning i særklasse. Bladets utskremte er selv i en sær klasse som redaksjonens desidert minst sportinteresserte. Den godeste Algarheim vil derfor møte mange forvirrede, litt tåkete blikk når han nevner alle disse hersens sportsnavnene som alle visstnok bør ha et forhold til. Det får han bare venne seg til.

- Er Henrik så selv over snittet sportsinteressert?

- Bare tv-sport. Svaret kom kontant, før han smiler og utdyper: - Det er nok ingen som har sovet gjennom så mange fotballkamper som meg.

Jobben hans er å komme like før en kamp begynner og reise til neste kamp rett etterpå. I mellomtiden hviler han. I går hvilte han gjennom en Brann-kamp, i dag kan han snorke seg gjennom sarpetapet.

- Det er ikke bare sportsevent du reiser på?

- Neida. Det kan være Idol eller Allsang på grensen. (Eller på grensen til allsang som redaksjonen gjerne kaller det) Neste event er X-games på Lerkendal. Jeg er freelancer og leier meg ut til det som heter NEP.

- Hva er egentlig NEP?

- Da TV2 solgte produksjonsselskapet sitt, OB Team, i 2016, trakk NEP frem sjekkheftet og handlet bedriften for en hemmelig sum. OB Team hadde da forøvrig stått bak mesteparten av tippeliga-produksjonen siden 2006. NEP Norway er på sin side et av Nordens største selskaper innen tv-produksjon og er en del av gigantmaskinen NEP Group. Så jeg rusler jo rundt der det skjer, flirer Henrik.

Men det stopper ikke helt der heller. Via sin svigerinne, Ellen Sparbo, fikk han kontakt med Skedsmo Bud & Vare AS. De har blant annet kjøring for Norges Skiforbund. Og gjett hvem som trekker smøretraileren? Jo, det er naturligvis Henrik. Så forteller han litt om alle disse sportstjernene som han er på hils med, men som undertegnede ikke aner hvem er. Som straff får han sløreblikket i retur.

- Blir du litt starstrucked av denne jobben?

- Ja, det er ikke til å komme fra at jeg synes det er stas innimellom. I Davos hadde jeg lunsj med Marit Bjørgen og da jeg gikk rett forbi Heidi Weng som skrev autografer ved Kirkesprinten i Hamar, fikk jeg kjeft. Hun kikket opp og utbrøt: «Vi hilser vel på kjentfolk, gjør vi ikke»? Det er artig å sitte med idrettshelter som mange forguder og se at de er fine folk. At de også ser på oss utenfor som en av laget. Til og med en mikrobrikke som det en sjåfør er i denne store maskinen.

Den første turen med smøretraileren hadde jeg i Pitio i 2013. Langrenn. Hadde jo vært borti trailer med uttrekk og hydraulikk tidligere. De siste fire sesongene har jeg hatt rekrutthengeren. Så jeg har fått fulgt mange; Majken, Ingvild, Sindre, Emil. Alle disse var jo først på juniorlandslaget. Det har vært kult å følge dem på cuper og slikt.

- Da står du i løypa?

- Ofte blir jeg med, ja. Da står jeg med staver og heier dem frem på sånn «Staur og bæljepost».

- Hvafforno?

- Stavpost!

- Nevn en spesielt artig opplevelse?

- Hmm, det må nesten være ved Fornebuløpet. Det brukes jo ofte pensjonister og lag for å ivareta vakthold og slikt. Jeg sto jo der ved siden av traileren da en aldrende, men myndig, herremann ville markere sitt viktige embete. Med bestemte skritt kom han bort og med tydelig diksjon utbasonerte:

- Jeg er så fryyyyktelig lei slike middelaldrende menn som deg som roter rundt mens vi jobber her!!

- Er det et stort problem? spurte jeg undrende.

- Ja, det skjer hele tiden.

- Så rart. Jeg har aldri opplevd det, og det er jeg som kjører denne traileren…. Da forsvant han og vi så ikke mer til ham den dagen…

Henrik ler godt. Han gjør ofte det i løpet av vårt møte denne dagen. I tillegg er han en journalists drøm. Han har mye på hjertet og det hjertet liker åpne landskap med rom for å prate. Når han spør om vi ikke har noen spørsmål, må vi tenke godt etter. Han har jo allerede gitt oss flere historier å jobbe med.

- Men fortell: Hvordan får man en slik jobb?

- Jeg har drevet med transport siden nittitallet. Begynte med varebil og ekspanderte kjapt. Det tok av som en F16 med etterbrenner og landet som en fugl Fønix. Jeg var nok… skal vi si…. ekstremt løsningsorientert? Sa aldri nei. Det kostet meg mye penger og nå har jeg kvittet meg de siste par bilene sammen med kjøringen for en tid tilbake.

Men altså… denne jobben… Det er en litt artig historie. Det var høsten for seks år siden. Jeg var i Skien og satt på en gressplen med noen øl og kameratene. Vi skulle på Odd-Stabekk. Så kom det to tv-biler over plenen. Da sa jeg til kompisene: De skal jeg jobbe for.

Litt senere reiste jeg til kontoret og presenterte meg. Jeg sa jeg het Henrik og hadde lappen på alt.

- Du har vært i Rio, Sotsji, Pyeongchang og sikkert mange andre plasser med gymnastiske navn. Ta oss gjennom en slik reise?

- Ja, altså…. Vi kan ta Pyeongchang som eksempel først. Da kjørte jeg utsyret til Zeebrugge havn i Belgia. Deretter gikk traileren på et ro-ro-skip over sjøen. Det tar jo tid, så i mellomtiden fløy jeg hjem. Da båten var fremme, fløy jeg ned og kjørte bilen til location. Det som heter Olympic Broadcast System vil gjerne ha en kontaktperson som skal følge bilen. Dermed blir jeg akkreditert til øvelsene og er tilgjengelig for både toll og inspeksjon. I Rio var vi for eksempel 130 tv-biler, så det er forståelig at det settes slike krav.

Det er forresten ganske gøy. Det er jo på en måte kollegaer i de andre tv-bilene, det kan gå tre-fire år, så møtes vi rundt om igjen. Det blir et godt kameratskap av slikt også. I Rio var forresten tollerne etter sigende i en form for streik, så de «fant» ikke riktig stempel. Dermed ble vi sittende i bilene i tre dager, før en sort limousin rullet opp på plassen og noen herremenn skred ut mot kontoret. Stempelet ble funnet ganskje kjapt og vi kunne reise videre.

- Hva slags sport liker du best? TV-sport eller transport?

- Jeg digger komboen.

Henrik Algarheim er gift og har tre barn i tyveårene. Kommende helg er andre helg han er hjemme i år. Han skryter av kona som ifølge ham selv er ekstremt tålmodig og deler demed skjebne med en hel bransje der. Det er de hjemme som er de ekte heltene og holder familiene sammen.

Vi kikker på hverandre. Har pratet ferdig nå. Det vil si: Henrik har pratet. Jeg har bare notert innomellom. Henrik ruller ned solbrillene, ler godt en siste gang og jeg rusler bort. Om noen timer er det kampstart. Den ser neppe noen av oss. Selv er jeg vaksinert og Henrik er tross alt best på å være på kamp like før den begynner og rett etter at den er slutt.