9

Bilder

Ørland Transport feirer 90 år Foto: Frode Tellevik

I det Herrens år 1928 drev Johannes Ørland og fraktet ved fra Ryfylke til Sandnes med båt. En kald vinterdag innså han behovet for en lastebil som kunne frakte varene helt frem til kunden. Dette var starten på det vi i dag kjenner som Ørland Transport og moderselskapet Johs. Ørland og sønn, JØS.

De harde fakta i jubileumsåret 2018 forteller om 171 ansatte, fordelt på 136 sjåfører, 8 lærlinger, 6 på verkstedet og 21 i administrasjonen. Ser man på bil- og utstyrsparken finner vi 127 strøkne kjøretøyer med Ørland-logo og et like stort antall hengere i forskjellige variasjoner. Alt styrt med fast hånd av Kjell Haugland.

Dagens innkjøpsfrekvens står i sterk kontrast til den ene lastebilen Volvo i Rogaland solgte i kriseåret 1990. Den var det Kjell som kjøpte. Siden har det gått oppover. Reisen har vært krevende, men i dag fremstår Ørland som en særdeles oppegående og veldrevet transportør i norsk målestokk.

Fra det romslige hjørnekontoret i andre etasje på Foss- Eikeland, har sjefen full oversikt over anlegget som har huset bedriften de siste to årene. Det er slik han vil ha det. Full kontroll - hele tiden. Sta, er en karakteristikk som ofte går igjen når vi ber de ansatte beskrive sjefen sin. På godt og vondt. For oss utenforstående fremstår han som raus og ryddig. For noen måneder siden spanderte han og kona langhelg på alle ansatte med følge til Italia i anledning jubileet.

Tidligere i år ble Merkesdal Transport innlemmet i JØS-familien gjennom et oppkjøp. Nå skal den skuta styres inn på en tryggere kurs, hva økonomi angår. Kjell har tatt sine grep i så måte. - Det første jeg gjorde var å øke kjørekontoret der ute, for å få orden på drift og administrasjon. Det nytter ikke å sitte både på drift og samtidig være leder. Da er det alltid noe som kommer i andre rekke, mener han.

Målet er å bygge opp Merkesdal til å bli en totalleverandør for eksisterende kunder og forhåpentligvis doble omsetningen i perioden fra 2017 til 2019. Men kravene den nye eieren stiller er beinharde. - Er omsetningstallene hos Merkesdal svarte når året er omme, vil bilene forbli hvite. Er tallene røde, blir bilene også røde. Det er opp til dem, sier han. Kjell er ikke ukjent med oppkjøp. Ser vi på historien, finner vi mange lokale transportører inkludert i denne familien i dag. Stripene fra logoen til ProTrans har for eksempel fått leve videre på dagens Ørlandbiler.

Også Kjell kom inn fra sidelinjen i sin tid, gjennom bakdøren, etter at han giftet seg med en av de tre døtrene i Ørlandfamilien tilbake i 1982. - Jeg er født og oppvokst med buss og lastebil. Min bestefar startet Rutelaget Askøy-Bergen. Også det i 1928. Jeg bodde like ved verkstedet, så jeg har det i meg. Siden reiste jeg til Stavanger for å ta utdannelse, før Närko ville ha meg østover for å starte opp Närko Norge. Der var jeg i ti måneder, men jeg og østlendingene fant ikke helt tonen, så jeg dro hjem igjen. Jeg har også solgt Mercedes lastebiler, en grei erfaring å ha med seg inn i denne jobben, forteller Kjell.

Den første tiden, etter at han overtok lederstillingen i Ørland etter sin svigerfar i 1991, trengte han all den erfaringen han kunne få. - Svigerfar drev selskapet fra 1967 til 1991. Han eide selskapet enda noen år, før han delte det på sine tre døtre, forteller Kjell. Det var starten på en vanskelig periode i historien om Ørland Transport. Kjell vil helst slippe å rippe opp i den. Kort fortalt kjøpte Kjell og kona ut driftsselskapet Ørland Transport i 2011. De andre søsknene overtok eiendommene.

Med en negativ egenkapital på 34 prosent, var driftsselskapet i realiteten teknisk konkurs, men Kjell og de ansatte fikk med seg banken og styret og krummet nakken. Erfaring med motbakker hadde han allerede nok av. - I 1991 var vi 12 ansatte og hadde akkurat lagt bak oss den tøffe slutten på 80-tallet. Vi hadde noen få store kunder som styrte oss mer enn godt var. Vi kunne stå lange perioder uten kjøring på grunn av produksjonsproblemer hos kunden. Vi ble sårbare, erkjenner han.

Kjell ble raskt en lederskikkelse. Han tok grep og skaffet flere kunder. - Der og da bestemte jeg meg for at vi aldri mer skulle ha en kunde som står for mer enn 20 prosent av omsetningen. Det har vi stort sett klart å holde oss til. Samtidig hadde jeg i den fasen en unik svigerfar som støttet meg i alt. Og var ikke han enig med meg, så var svigermor det, fortsetter han. Da han ble sittende alene bak rattet i 2011, startet oppturen.

- Vi fikk frist til regnskapsåret 2020 å fremskaffe 25 prosent egenkapital. Et tall jeg så veldig mørkt på. Men vi passerte 25 prosent i 2016, i tillegg til å flytte inn i et nytt og moderne bygg med kontorer, verksted og alle fasiliteter. Det var det ingen som hadde trodd for seks år siden, slår han fast. Nå er planene klare for utbygging av lagerkapasitet på nabotomten, for å yte enda bedre service for eksisterende kunder. - Struktur var nøkkelordet for at vi lyktes. Vi klarte å få alle med på laget og begynte å tjene penger. Det er jeg stolt over.

For Kjell har det alltid vært viktig at bilene har vært hele, rene og røde. Det siste har han måttet fire litt på, i og med at noen går i kundefarger, men det kan han leve med så lenge det gir kroner på kontoen. - Jeg vil vel tro at vi i dag er en av transportbedriftene i Norge med nyest og finest utstyr. Vi har en snittalder på drøye tre år. Men vi har ingen Michelinfigurer, kufangere eller kongekroner på dashbordet. Derimot skal ingen slå oss på sikkerhetsutstyr, fastholder han.

Kjell må kunne karakteriseres som en konservativ bileier og han må tåle en del kjeft av den grunn. Men han viker ikke. Det skal være rent og ryddig. Husk på at han er sta som få. - Cowboyene har vi ikke bruk for her hos oss. For eksempel får ingen ansatte lov til å gå med tresko på jobb. Da vi innførte det truet folk med å slutte, men i dag er det ingen som kommenterer det.

Man må også lete lenge for å finne en som går i dongeribukse blant Ørland sine ansatte. Her skal man være stolt av å gå i arbeidsklær. En klar og tydelig lederstil har brakt dem dit de er i dag. For det er viktig å være tydelig, mener Kjell. Både med ris og ros. Så hvordan håndterer han en ansatt som tabber seg ut og ødelegger utstyr? - Det er lov å gjøre feil, bare man lærer av dem. Husk på at de som aldri gjør noe, gjør heller aldri feil. Mens av dem som gjør noe, er ingen feilfrie. Jeg hisser meg bare opp i telefonen hvis det samme skjer tredje gangen, innrømmer han.

Kjell har to sider, minst. Som øverste leder på kontoret, men også som sjåfør på egen bil. Utenfor kontoret har han stående en Scania S730 med åpen jumbotralle. Den er bare hans og han tar seg en tur så ofte som han kan, sommer som vinter. Da er han en av gutta. De andre sjåførene vet at når Kjell sitter i bilen har han tid til å prate. Lastebilen er kvalitetstid for Kjell, for han elsker begge deler, både å kjøre og prate. Ofte prater han med Vestlandske Trailer. Det er der han handler det meste av trallene. Nå er 15 nye på vei inn. Jumbo med tridekk produsert i Irland av en av Europas største trailerprodusenter, SDC Trailers. Spesifisert av kunden og tilpasset fremtidige totalvekter, som Kjell for øvrig ikke tror det blir så lenge til vi får ta i bruk. - Det er positive signaler fra vegdirektoratet om 28 tonn på bil og det samme på henger, påpeker han.

Kjell er en krevende kunde for bil- og utstyrsleverandører. Med fryktinngytende detaljkunnskap og gjennomgående viljestyrke får han det som han vil. Alltid. - Vi var med å konstruere jumbohengerne fra Broshuis i 1997. Sammen med noen andre transportører fikk vi laget dem slik vi ville ha dem. Det ble satt en Rogalandsstandard med 54 laxohylser og 2,40 svingpunkt fremme. De er akkurat like i dag, over 20 år etter. Vi har 30 av dem her på bruket.

Vi avslutter med å se litt inn i glasskulen. Hvor er Kjell om ti år? - Jeg håper jeg skal klare å trappe ned litt de neste årene. Overlate ansvar til andre. Jeg må rett og slett ansette folk som er flinkere enn meg fremover, avslutter han. Sønnen Erik har flyttet opp i lederetasjen for å prøve seg. En svigersønn er også i selskapet. Familiebedriften virker å være i trygge hender. Om Kjell klarer å slippe taket, er derimot en helt annen sak.

Jubileene finner du i TransportMagasinet. Klikk for abonnement.