Selverklært møkkamann
Dag Øyvind runder Shellstasjonen på Orkanger med det som må være en av landets bøseste MAN TGS 26.500, etterfulgt av en smidig toakslet citytrailer med tvilsomt innhold.
Dag Øyvind kjører møkk. Frakt av husdyrgjødsel mellom gårdsbruk eller ut til beiteland er i ferd med å bli "big business", ifølge trønderen. Når eimen av gjødsel legger seg over landskapet, pleier bøndene å si at det lukter penger. Det lukter litt småpenger i det vi entrer førerhuset for å bli med på en runde, men ikke verre enn at vi står i det. Dessuten har Dag Øyvind lagt opp til en snill runde for at vi skal få se tanksemien i arbeid.
- Vi skal først en tur til Vasslivatnet og hente vann som skal fylles i en fraukjeller for å blande ut møkka, forteller han og setter bilen i gir, med manuell (!) girstang. - Bakgrunnen for den er en 2014-modell jeg har stående. Den har automat, men vi opplevde at til denne kjøringen fungerte ikke automatkassen. Den ble litt for lite samarbeidsvillig når vi virkelig skulle presisjonskjøre rundt på gårdene.
- Den slurte på clutchen en stund, men når kassa syns vi hadde sluret lenge nok, slapp den ut clutchen. Da bar det av gårde, selv om vi kanskje sto og finsiktet på å treffe et sugerør som sto ned i en kumme ute hos bonden. Ofte må vi rygge i motbakke også, og for å rygge en så kort citytralle som dette trenger du rattkule og speiler, for å si det slik. Ting skjer veldig fort, forklarer Dag Øyvind.
For å gjøre en lang historie kort, automatkassen fra 2014 mestret ikke den oppgaven godt nok. Og eieren er møkk lei biler som ikke virker. - Forgjengeren til denne var en 2007-modell Iveco som jeg kjøpte av svigerfar i sin tid. En mandagsbil som antakelig var laget seint en søndagskveld. Den får ikke mye skryt av meg, nei.
Dag Øyvind er glad han valgte den girkassen han gjorde da nybilen ble bestilt, selv om MAN i etterkant har lånt ham demobiler med ny girboks, som antakeligvis ville taklet oppgavene den forrige ikke mestret. - Jeg hadde nok kunnet fått den nye boksen i denne bilen, men den var ikke operativ enda da jeg bestilte, konkluderer han.
Under normale omstendigheter bruker Dag Øyvind en leiesjåfør på denne bilen, mens han selv driver med rundballkjøring med en fireakslet MAN TGX 35.540. - Det er en kjøring det er vanskeligere å sette folk på. Mye mer telefonering og planlegging, forklarer han. For flere og flere bønder i Trøndelag oppdager gevinsten med å leie transport fra åker og inn til gårdsbruk, fremfor å frakte rundballene på tradisjonels vis, med traktor og henger.
- Det blir alt for ineffektivt og dyrt og bruke traktor mange steder. Forsøksringen her har regnet ut at bøndene bør vurdere å leie bil fremfor traktor allerede når avstanden passerer tre- fire kilometer. Lastebilens fortrinn med volum og hastighet slår inn allerede da, og de har regnet med absolutt alle kostnader, inkludert lønn til bonden, sier Dag Øyvind og smiler.
Han kjenner så alt for godt til det siste poenget, med folk som ikke husker på å legge inn lønn til seg selv i regnestykket. Vi finner mange slike blant bileiere også. Dag Øyvind innrømmer glatt at han er en av dem som ikke alltid kommer i mål. - Jeg har tre biler og betaler full lønn til to sjåfør, så jeg er jo den siste som klarer å få til en krone. De får lønn for hver time de er på arbeid. Det gjør definitivt ikke jeg, slår han fast.
Når det er sagt, har han likevel kjøpt seg en bil som er 250 000 kroner dyrere enn den behøver, for å utføre jobben. Både FL Buur og Rognskog Bil har vært i inngrep her. - Jeg er vel kanskje over snittet interessert og bruker over snittet med energi på denne jobben. Men bedriften hadde nok aldri gått rundt hvis ikke det var for hun jeg er gift med, som er hjemme og passer unger og sørger for at jeg faktisk kan dra hjemmefra klokka fem om morgenen og holde på til mellom fem og åtte om kvelden. Hun tar seg av fakturering og kontorarbeidet jeg ikke liker å holde på med.
Noen av fakturaene må familien Klungervik skrive av på kontoren for entusiasme. For det er noen ganske fordyrende tiltak som er gjort på denne TGS'en. Kufanger, lys, innebygget hydraulikktank og opptrekking innvendig. Ta for eksempel lysbøylen på taket, som opprinnelig er forbeholdt de største hyttene til MAN. Dag Øyvind kjøpte like godt en på delelageret for å montere den på sin TGS. - Selgeren sa til meg at det har ikke noe å si om noe koster 25 000 kroner, hvis det er 50 000 tøft, så jeg kjøpte meg en sånn. Jeg trodde den kom i tre deler og at vi kunne kappe det midterste røret, ettersom hytta på en TGS er 14 cm smalere, men det ble litt mer arbeid da den kom i en del. Det ble etter hvert Rognskog Bil som fikk jobben med å montere den også, så den bøylen har kostet meg noe hinsides, innrømmer entusiasten fra Lensvik.
Han vil egentlig ikke snakke mer om det, men heller slå seg til ro med at han trolig har landets mest påkostede TGS. Ihvertfall den eneste med Performence Line-bøyle på taket. Bilen er planlagt å gjøre tjeneste i ti år fremover. Sju med leasing og de tre siste for å bygge opp kapital til neste innkjøp.
Vi nærmer oss Vasslivatnet, som ligger langs E39 mellom Orkanger og Vinjeøra. Følelsen av å kjøre gocart er høyst til stede. Lydløst, kompakt og med solid bakkekontakt, smyger settet seg avgårde på til dels dårlig vei. For å nå vannet, må Dag Øyvind rygge ned en bratt skråning og mye lengre utpå enn han pleier, ettersom den tørre sommeren har tatt hardt for seg av vannstanden. Tanken fylles opp i løpet av noen minutter. På vei opp igjen er tandem pluss Hydrodrive godt å ha.
Dag Øyvind ble overrasket over hvor bra sistnevnte hjelper til. Kanskje ikke så mye for å dra frem bilen, men mer for å styre bilen på sleipt underlag. - Den drar og dytter i nesa på bilen, slik at den går dit jeg vil. Husk på at denne transporten foregår der bøndene tar ut møkka og der dyrene går inn og ut i fjøsen. Det blir svært varierende veigrep mange plasser. Jeg har egentlig mest bruk for Hydrodrive når jeg kjører tom, fastslår han.
Dag Øyvind leverer mye fra kum til kum, gårdene imellom. Men når det er sesong, fraktes gjødsel ut til beitene og da gjerne ved hjelp av en 40 fots container med traktordrag som plasseres som et depot der veien slutter og traktorene tar over. Enkelte av Dag Øyvinds kolleger investerer også i spreder, slik at de kan levere direkte på beitemark, men da snakker vi vesentlig dyrere utstyr.
Han kjøpte i stedet tanksemien på 26 kubikk brukt i Danmark for en halv million. Den er opprinnelig bygget av VM Tarm. - Jeg kunne ofte tenkt meg litt større kapasitet, men da må jeg til med flere akslinger. Jeg velger å tro at denne passer til mitt nivå pr i dag. Men dette med gjødselsemier tror jeg kommer for fullt nå fremover. Gårdene blir større og større. De store har gjerne flere tusen kubikk på lager når våren kommer og da er det begrenset hva du rekker over med en traktor hvis det skal flyttes over store avstander. Sesongen blir dermed for kort og volumet for stort for stadig flere bønder, mener Dag Øyvind.
Bonden han leverer til i dag er et godt eksempel, med hovedbruket og innleid mark over 20 km fra hverandre. I høysesongen, rundt mai, kjøres det gjerne mellom gårdene på natta og ut til beite på dagtid, ettersom der må bonden være med selv og ta unna. Da er det godt å ha noen å ringe til og Dag Øyvind ringer gjerne til sin far, Øyvind. Som pensjonert daglig leder hos en dyretransportør, har 64-åringen nå trappet ned og kjører dyrebil på 50 prosent. Ledig tid går med til gjødseltransport.
Det ble totalt sett en innholdsrik dag hos Dag Øyvind, som avslutningsvis inviterer oss med på et lass med rundballer med en av de andre bilene. - Jeg har nok nærmere hundre bønder på kundelisten, sier han etter å ha lastet opp 18 baller i kassen. Tidsforbruket fra start til stopp avgjør prisen på frakten for rundballene, som omsettes hyppig på nett. Holdbarheten er på to år, forklarer bileieren som tilsynelatende lever i pakt med naturen. Han har fått vist oss hverdagen sin og delt av sitt gode humør. Dag Øyvind møter fremtiden med trøndersk pågangsmot, en lastebilinteresse som grenser til det uforsvarlige og flust av oppdrag i et nisjemarked.
Les om norsk kreativ transport i bransjens eget blad, TransportMagasinet. Klikk her for abonnement!