Tore Johnnys drømmebil!
DENNE SAKEN LESTE DU FØRST I BLADET VETERANLASTEBILEN - SKAFF DEG ABONNEMENT HER.
Tore Johnny Sognelien (44) fra Tyristrand har diesel i blodet og lastebiler på hjernen.
Han er vokst opp i en transportfamilie og er levende opptatt av lastebiler og transportnæringa. Allerede som fireåring husker han at han var med sin onkel og kjørte betong i forbindelse med byggingen av «verket» i Årdal.
Til daglig er han yrkessjåfør hos TH. Holene AS på Hafslo, og for de av dere som nå funderer på om Tore Johnny er samme mannen som hadde en strøken Peterbilt 359, så er det helt rett. Den vant han klassen for US Trucks på Oslo Motor Show 2016 med.
Startet hos Eide Auto
– Ja den hadde jeg mye moro med og fikk flere premier for den. Det var opprinnelig meningen å ha både Peterbilten og Sties-Scaniaen, men jeg får jo bare kjørt en lastebil om gangen, så Peterbilten har jeg solgt. Den ga jo også et godt økonomisk bidrag til dette prosjektet, sier Tore Johnny med et lunt glis.
For ferdigstillelsen av den flotte Scania 143 i Sties-farger ble dyrt selv om utgangspunktet var en ganske hel og fin lastebil. Flere har spurt hvorfor han ikke har restaurert opp en autentisk Sties-bil, men de han så på var altfor dårlige. Dette eksemplaret var nylig EU-godkjent og teknisk i god stand.
– Lastebilen startet sin karriere hos Eide Auto i 1993 (langtransportdelen ble solgt til Veøy Billag i 2001, red.anm.). I 2002 ble den tatt i bruk som skolebil hos Aktiv Trafikkskole. Jeg hadde sett på den i flere år der den sto parkert langs ruta jeg kjørte.
Plutselig dukket den opp på Finn og jeg tok kontakt. Det viste seg at flere utenlandske interessenter hadde tatt kontakt, men eieren ville ikke selge den ut av landet. Det endte med at jeg kjøpte den, og da gikk det unna. Jeg var akkurat ferdig med ukas jobb, så jeg kjørte hjem, tok ut penger i banken, dro tilbake og kjøpte lastebilen. Et døgn etter stod den hjemme hos meg, kontoen var tom og prosjektet stod utenfor døra.
Jeg er litt usikker på om jeg følte meg helt på topp akkurat da, forteller Tore Johnny.
DENNE SAKEN LESTE DU FØRST I BLADET VETERANLASTEBILEN - SKAFF DEG ABONNEMENT HER.
Hvorfor Sties
De fleste lastebilinteresserte over en viss alder har et spesielt forhold til Sties. Denne skribent er intet unntak, og jeg husker godt den gang jeg sto på terminalen til Posten og en Sties-bil rygget inntil rampa. Ut hoppet en erfaren yrkessjåfør med tøff arbeidsjakke med Sties brodert på ryggen og navnet sitt på brystet. Jeg sto nærmest i giv akt der han kom bort til meg med papirene. Slik har det nok vært for mange, også for Tore Johnny.
– Sties var jo guttedrømmen for en transportinteressert guttunge. På hjemplassen der jeg bodde hadde jeg to naboer som kjørte for Sties. De var ikke så ofte hjemme, men da de kom hjemom med lastebilen var det stas. Den gang var det jo også status å kjøre på utlandet, mens det ikke er spesielt «langt» å kjøre til Tyskland i dag.
At jeg bestemte meg for å bygge opp en bil i Sties-farger har også å gjøre med en utenlandsk fotograf jeg leste om. Han tok bilder av lastebiler fra hele verden for Scania, men etterlyste bilder av en norsk Scania i norsk vinternatur. Det satte i gang noe i hodet mitt. Hvorfor skal alle lastebiler med Sties-farger befinne seg i utlandet? sier han.
Mye jobb
Selv om Tore Johnny kjøpte lastebilen i 2012, var det først tre år etter at restaureringen startet. Han fikk stå hos Engebakken for å jobbe med bilen, og han er svært takknemlig for all støtte og hjelp han har fått fra dem. Interiøret er sydd av dattera til Magnar Engebakken, mens Magnar selv har tatt seg av taket i hytta. Videre er mye annet også gjennomført hos ekspertene hos Engebakken.
– Selv om det var et godt utgangspunkt har hele lastebilen vært i deler. Bussbygg-skapet hadde sine utfordringer etter så mange år. Blant annet ved dørken på siden med hel sideåpning der det var rust i stålprofilen som var lagt inn der. Alt måtte byttes, og aluminiumskanten som lå ytterst var ikke å få tak i lenger.
Derfor produserte de en ny hos Engebakken, som passet perfekt. Skapet er lakkert hos Svekå Bil på Minnesund. Utvendig hadde skapet fått en del sprekker. Derfor ble hele skapet sprøytesparklet tre ganger med tykk sparkel, som ble slipt mellom hver gang. Så ble det lakkert to ganger, før et siste lag klarlakk ble lagt på toppen. Bare lakkeringsjobben på lastebilen kom på 250.000 kroner, forteller Tore Johnny.
Lakkeringen ble utført av en polakk som jobbet hos Svekå Bil. Dette skal ha vært hans siste jobb før han flyttet til Polen og åpnet et lakkeringsverksted for luksusbiler!
Leter etter henger
Tore Johnny kjøpte også hengeren som hang etter Scaniaen, men denne er i såpass dårlig stand at han er på jakt etter en annen henger. Akkurat før vi skulle gå i trykken, sendte Tore Johnny oss bilder av en nyinnkjøpt henger. Jakten er over.
– Jeg fikk bilen ferdig i tide til Oslo Motor Show i fjor, etter 1600 til 1700 arbeidstimer på fritiden, og ble premiert med førsteplass i Kultbil-klassen. Det var stas! Nå gleder jeg meg til sesongen starter igjen, og jeg kan ta i bruk Sties-bilen skikkelig.
Jeg vil også få takke gode støttespillere hos min egen arbeidsgiver og Magnar Engebakken og folkene hans. Jeg har fått et eget slagord nå: Når man setter seg mål er ingenting umulig!, avslutter en entusiastisk Tore Johnny Sognelien.