23948sdkhjf

Er det sånn vi skal ha det?

Kommentar: Vogntog og vinterføre har vært den store snakkisen de siste månedene. Det har skapt noen bieffekter vi godt kunne klart oss uten.

Medietrykket har vært høyt lenge nå, når det kommer til vogntog og glatte veier. Daglig har vi kunnet lese i avisene om vogntog som har hatt trøbbel eller vært innblandet i ulykker. Veldig ofte er avisene kjappe til å påpeke at synderne også er utenlandske.

Vi har et problem, helt klart. Norske vinterveier skal være et sted alle kan ferdes trygt. Samfunnet vårt avhenger av det, men i dag beveger likevel alt for mange seg ut på veien med frykt og redsel. Slik kan vi ikke ha det. Derfor er all oppmerksomheten rundt dette helt på sin plass. Et såpass stort samfunnsproblem skal adresseres. Det er både myndigheter og medias soleklare plikt.

La oss derfor håpe at det som skjer nå er med på å heve bevisstheten i alle ledd av transportkjeden.

Men så var det bieffektene av all mediedekningen da. For en hardtarbeidende, faglig dyktig yrkessjåfør, kan det fort bli litt mye. Når klokka går, veien er glatt og du lengter mot helg, så er kollektiv straff for andres utilstrekkelighet noe av det siste man ønsker. I tillegg føles det svært nedverdigende for den det gjelder.

Vi har sett noen grelle eksempler den siste tiden.

Etter ulykken på E8 i Troms 7. januar kokte det i avisspaltene og på TV. Fullt forståelig, ettersom vi alle fikk ta del i Ramona H. Linds hjerteskjærende opplevelse, etter at sønnens bil ble truffet av et vogntog og Charlie siden har lagt i koma på sykehuset i Tromsø. Samfunnet fikk hull på en verkebyll denne ettermiddagen.

Økte kontroller på grensen ble mottatt med takk av en samlet befolkning. Tallene som fulgte bekreftet behovet. Etter to ukers dekk - og kjettingkontroll på den finsk-norske grensen ved Kilpisjärvi, fikk halvparten av de østeuropeiske vogntogene bruksforbud. Endelig ble de stanset!

Følgende sto å lese i politiets twittermeldinger dagen etter ulykken på E8:

Politiet i Tromsø har vært i Tromsdalen en periode og gitt pålegg til all tungtrafikk om å legge på kjetting før de får kjøre videre østover på E8. Disse ble samtidig gjort oppmerksom på at dersom de senere får problemer i Troms uten kjetting, blir det førerkortbeslag.

Senere presiserte politiet at det var få norske tyngre kjøretøy med problemer, men at en rekke utenlandske kjøretøy hadde fått bruksforbud inntil de var bedre skodd.

Vi klarer ikke helt å se logikken i at samtlige lastebiler og vogntog ble pålagt å legge på kjetting denne dagen. Antakelig følte politiet i etterkant av E8-tragedien et døgn tidligere, at nok var nok. Publikum krevde handling, men likevel. Hvilke kompetanse har en politibetjent på tungtransport, som ikke en faglig dyktig yrkessjåfør allerede har?

Ser vi en uheldig rolleblanding her?

Sant nok, vi har selv ropt høyt om manglende kompetanse blant mange yrkessjåfører når det kommer til vinterkunnskaper, men vi sikter ikke i første rekke til ASKO-sjåføren som kjører et topp rigget vogntog, påmontert nye vinterdekk, strøkasser og on-spot, og som leverer varene i butikken på klokkeslett, hver bidige dag. I slike tilfeller savner vi rett og slett respekt for faget. For det er fortsatt et fag å være yrkessjåfør, ihvertfall hvis man jobber i en seriøs transportbedrift. Et fag svært få politibetjenter har kunnskap om.

Da blir det bare feil å beordre ASKO-sjåføren å legge på kjetting i en kollektiv avstraffelse av bransjen. Utskuddene er ikke så vanskelig å finne. Ta heller dem.

Og med sirkuset rundt Girteka-vogntoget i Bjerkvik friskt i minne, kan det kanskje tyde på at myndighetene begynner å bli litt vel lettantennelige når det kommer til vogntog og yrkessjåfører?

Enda verre blir det når hvermannsen går i inngrep, med videokamera i frontruten og om mulig enda mindre forståelse av hva transportfaget handler om.

Yrkessjåfør, Jahn Arild Nilsen, var nylig på vei fra Mosjøen til Trondheim med vogntog fullastet med søppel. Med høyt tyngdepunkt og på sporete vei, la han seg litt ekstra ut i møte med en kollega som lå vel nære gulstripa. Noe som resulterte i at det bakre hjørnet på tralla dunket i autovernet. Like etter dro han forbi en kollega som lå i krabbefeltet i en motbakke med to felt i samme retning. Sjåføren i bilen bak ringte straks politiets nødnummer.

Like etter sto to unge politibetjenter klare til å hanke ham inn. Det ble starten på sju timers nedverdigende plunder og heft, førerkortbeslag og full sjekk hos Statens vegvesen. Førerkortet røk først, på bakgrunn av tralla som hadde vært i autovernet, og Nilsen måtte gjennom både alkotest og narkotest. Politiet kontaktet deretter vegvesenet for assistanse. De kunne først komme om fem timer. Så tok politiet med seg førerkortet og dro, forteller yrkessjåføren.

Vegvesenet kom etter tre timer og brukte like lang tid på å saumfare det farlige vogntoget og sjåføren. De fant ifølge Nilsen en rift i et dekk, i tillegg til det knuste markeringslyset bak på tralla. Etter sju timer dukket politiet opp igjen med førerkortet, ute å si et ord.

Denne historien handler egentlig om en sjåfør som allerede tidligere på dagen hadde vært i utekontroll på Trofors og som hadde planlagt å dra fire timer nordover igjen etter lossing i Trondheim. I stedet måtte han dra hjem og ta tidlig helg med tom bil, etter det unødvendig lange oppholdet på Stjørdal. Ukas regnestykke for kjøre- og hviletid var ødelagt. Bileier har i ettertid levert skriftlig klage på forholdet.

- Dette var tydeligvis to unge og uerfarne politifolk. Vegvesenet sine folk møtte meg derimot med vennlighet og vi hadde en veldig god tone under kontrollen. Men da de dro måtte jeg purre nok en gang på politiet for å få førerkortet tilbake. Da hadde de ikke ressurser til å prioritere meg, forteller Nilsen. Han måtte derfor vente enda en time før han fikk dra videre.

- Jeg føler politiet misbrukte sin makt, både med sin oppførsel og ved å ta med seg førerkortet mitt. Det blir litt for enkelt hvis en personbilist skal ringe og klage på noe slikt og det får så store konsekvenser for en yrkessjåfør. Måten jeg ble behandlet på av politiet, syns jeg ikke var greit i det hele tatt, avslutter Nilsen.

Begrepet yrkeskriminell er velkjent i denne bransjen. En karakteristikk yrkessjåfører selv har funnet på, men som ikke har kommet til uten grunn. Selvsagt skal man akseptere kontroller. Den seriøse delen av bransjen ønsker mer av det. Vi vil også rydde opp i ulovligheter. Men det er likevel en balansegang her. Følelsen av å faktisk være yrkeskriminell, er dessverre aldri langt unna.

Man må derfor kunne forvente at den som stanser og kontrollerer en yrkessjåfør bør ha et minimum av kompetanse. Hvis ikke bør man trå noe mer varsomt enn å beslaglegge førerkort og samtidig nedlegge yrkesforbud på bakgrunn av en tilfeldig oppringing fra hvermannsen.

Hvis sistnevnte får i oppgave å avgjøre hva som er rett og galt når man flytter 50 tonn på vinterføre, og man samtidig umyndiggjør fagarbeideren, yrkessjåføren, er vi virkelig på ville veier. Kanskje pendelen nå har gått litt for langt?

TransportMagasinet tar pulsen på hverdagen. Sørg for å ha abonnementet i orden. Klikk her!

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.112