3

Bilder

Her står Gunnvald med Grønnestad og Sveen klar til å losse på andre siden av Bosporus-stredet, altså i Asia. Foto: Inge Grønnestad

Vi fikk akkurat inn melding fra Pedersen Logistikk om det som kan virke som et vel utført tokt.

For nå er Gunnvald vel hjemme etter ca. 9500km tur-retur.

- Turen gikk helt etter planen, og vi var på mottakers losseplass nesten et døgn før deadline på levering, forteller Leif Arne Pedersen.

- Sjåførene fikk seg da en fin helg med sightseeing i Istanbul og flott hotellopphold nær Tzir, og forteller at de var vel fornøyde med turen.

- Ja, bekrefter sjåfør Inge Grønnestad. - Turen gikk 100 prosent bra den. Og det på tross av 11 timer venting på grensen til Tyrkia begge veier, med 9 km kø, for ikke å snakke om totalt 15 timers kø på grensene til Bulgaria og Romania på vei hjem.

- Totalt gikk det på 13 dager tur-retur, som er tre til fem dager raskere enn beregnet. Vi kan jo bare tro at det skyldes lang spedisjonserfaring fra vår side, og ikke minst de dyktige sjåførene, sier Pedersen.

Inge Grønnestad og Asbjørn Sveen har til sammen snart 50 år med erfaring fra transport og International transport som nok er en av de viktigste suksess faktorer.

- Vi er selvfølgelig veldig stolte over å ha slike sjåfører, som i dag er en utdødende rase, sier Pedersen mener suksessfaktor for at slike transporter skal gå uten problemer er også riktige dokumenter på last og bil. Man må kjenne regler og ikke minst fremgangsmåter på grenseovergangene – og egen tollagent i Tyrkia bidro også.

- Det er alltid stor risiko for venting om en har feil i dokumenter. Vi er nok også litt privilegert som har Cemt-tillatelse, en tilleggstillatelse for slik type kjøring og internt i det meste av kontinentet.

- Hva var høydepunktet underveis, Grønnestad?

- Det var jo litt skøy å kjøre så langt da. Vi har jo begge bra erfaring, men helt til Asia hadde vi ikke vært før. Underveis var et jo mye artige land og veier å se - og i nesten alle måtte vi stoppe og dikkedere med å kjøpe ny vignett for gjennomkjøring. Ble ganske mye fingerspråk. Men høydepunktet, helt ærlig... var nok å komme inn i Schengen igjen. At land er med i EU er jo ikke det samme som at de ikke har grensekontroll. Hadde jo regnet med at grensene skulle ta tid, men ikke såååå lang tid. Blir ikke så mye hvile når man skal flytte en billengde hvert femte minutt eller så.

- Men likevel, nå bare trommer dere med fingrer for å komme ut igjen?

- Nja, vi kan jo vente en uke da... Hehe. Kjørte Stavanger - Stord i går, var liksom ikke helt samme susen.

- Hvordan ble bilnavnet Gunnvald til, Pedersen?

- Ah! Gunnvald er døpt etter min onkel og til ære for han. Gunvald var en av pionerene med transport over Haukelifjell før og rundt tiden dette ble helårsvei. Han fikk dessverre slag i en alder av 36 år og har som en transportmann bare observert denne verden i utvikling siden. Gunnvald er i dag 77 år og synes selvfølgelig dette er stor stas med denne bilens som bærer hans navn. Gunnvald overtok for øvrig etter sin far Albert Pedersen som startet opp i 1946. Og vi har og en bil som er døpte opp etter Gunvalds bror, Lasse Pedersen, som er min far.