11

Bilder

Fra venstre Frode Borgersrud, Birgitte Moe Borgersrud, Marteinn Ingunnarson og Carl Oscar Moe Borgersrud Foto: Haakon Førde

Det er godt og vel fredag ettermiddag og det er snart tacotid når TransportMagasinet besøker Løken i Høland kommune og slektsgården til Frode Borgersrud.

Som eies av Tor Unneberg.

Mens gårdsplass og kontor leies ut til Borgersrud. Som har kjøpt Unneberg Transport. Ja ja, forviklinger finnes i de beste familier. Nok om det.

– Vi kjører med en sjåfør per bil, fortrinnsvis dagkjøring, og veldig sjelden helg, forklarer Frode Borgersrud når vi spør hvorfor tunet er fullt av biler som står klar til helgevasken.

- Burde de ikke vært ute og tjent penger hele døgnet?

– Det er et godt spørsmål. Og jeg vet ikke om jeg har svaret. Men jeg tror ikke nødvendigvis bilene hadde tjent mer penger om vi hadde kjørt dem med to sett sjåfører.

Fersk bedriftseierfamilie

Unneberg Transport er en til beinet tradisjonsrik familiebedrift, bygget opp med stein på stein i over 40 år. Firmafarger er gjenkjennelig fra de første årene, selv med noen variasjoner.

Bilparken er gjenkjennelig på stort sett nøkterne, men riktig utstyrte Volvoer. Og de to største kundene, Leca og Wavin, er nærmest integrert i bedriftsprofilen.

– Men eierne er altså nye?

– Det var for snart tre år siden jeg fikk spørsmål om vi ville kjøpe. Selv har jeg vært i bedriften i 20 år som sjåfør og trafikkplanlegger og kjenner den ut og inn. Og så kommer det jo sånne faser i en bedrift der man må ta større skritt, på data for eksempel, begynner Frode å forklare.

For å gjøre historien kort. Frode og Birgitte sa ja, og eier halvparten hver. Og jobber minst halvparten hver.

– Jeg har 30 års erfaring som sykepleier, så jeg har jo litt å ta igjen, humrer Birgitte, som holder regninger, lønn og kunder og slikt i ørene. – Og ferier og sånt kan vi jo bare glemme nå som vi driver i transporten.

Men med en gubbe som har jobbet i bransjen all sin tid – og unge aspirerende Carl Oscar Moe Borgersrud fersk fra logistikk-bachelor og nyansatt som ivrig transportplanlegger og altmuligmann – da kan det umulig ha gått henne hus forbi hva et slikt kjøp innebærer.

Solide kunder

Det er likevel et «lean team» som administrerer Unneberg Transport. I dag er bilparken på 21, antall ansatte er 25. – Vi har vokst en del og passerte for første gang 40 millioner i omsetning i 2018, forklarer Frode.

– Men det tror jeg også er maks av hva vi kan håndtere med dagens mannskap, utdyper han.

Stemningen i sofahjørnet på kontoret denne marsfredagen mangler bare en knitrende peis. Carl Oscar sitter bak datamaskinene og multitasker som vanlig, Birgitte bak sine tallrekker. Det er Frode som legger ut om bedriftens historie og filosofi, og med den rødskjeggede islendingen Marteinn som ivrig sufflør.

– Vi har «arvet» et velrenommert firma, det føler jeg at vi trygt kan si, begynner Frode. – Vi har seks til åtte større, faste og langsiktige kunder. Og helt klart det viktigste av alt: Vi har en veldig solid sjåførstab. Mange har vært her i bedriften svært lenge.

– Hvordan klarer dere å holde så godt på folk og kunder?

– Tjaha, humrer Frode. – At vi har åpen dialog og høyt under taket hjelper. Vi prøver virkelig så godt vi kan å lytte til behov og tilpasse kjøring og oppdrag. Så har vi jo policyen med dagkjøring og helgefri, og dessuten en håndfull reservesjåfører. Og Carl Oscar og jeg trer inn så godt vi kan.

Men det er å tro på julenissen at man kan gjøre alle fornøyde, noen må kjøre oppdragene, det er ikke alt vi kan si ja til. Og uansett tror jeg man må regne med en viss utskifting når sjåførstaben passerer la oss si ti stykker. Det ligger liksom i sjåførsjelen å være litt rastløs, og det er dyktige sjåfører som også liker å bytte arbeidsgiver med jevne mellomrom.

Fra den rødskjeggede islendingen kommer det bekreftende nikking.

– Selv har jeg ikke erfaring med mer enn tre norske arbeidsgivere, men vi islendinger holder jo kontakten med hverandre her i Norge. Og både av egen erfaring og fra hva jeg hører av andre er dette et bra sted.

Tett på byggebransjen

– Akkurat nå er det faktisk litt rolig for oss. Mye av det vi kjører er knyttet opp mot byggebransjen – Leca, Wavin, Weber og flere – og i den sektoren er vinteren en roligere periode. Unntaket er kjøring for Felleskjøpet, som naturlig nok går jevnt og trutt.

Den største kunden vår er Leca, som vi har kjørt for i over 30 år. Bilene som går for Leca er helgeparkert ved fabrikken i Rælingen. Kjøringen for Leca går over det aller meste av Sør-Norge.

Bilen Marteinn kjører er en av et par veldig spesialiserte «blåsebiler», hvor lecakulene blåses ut gjennom rør slik at de kommer «helt frem». Rekkevidden med rør fra bilen er 70 meter. Dette er en ganske tung og til dels møkkete jobb.

Her skyter Marteinn inn: – Før jeg fikk tilbud om å kjøre den, kjørte jeg på ruter for
Wavin, som er distribusjon av rør. Det er fin kjøring, men med forholdsvis lite fysisk
arbeid. Så da jeg hørte fra gutta på blåsebilene at de faktisk gikk ned i vekt i løpet av arbeidsuken, tenkte jeg at det måtte være noe for meg, flirer islendingen. Kona hans er kokk og baker ...

– Og dessuten var den noe bedre betalt.

Nettverk av transportører

Plastrørprodusenten Wavin er en av de andre store kundene, som Unneberg nå kjører for på tiende året. De holder praktisk nok til med fabrikk på Løken, og her er oppgaven distribusjon til hele Østlandet.

– Du spurte om hvordan vi holder på kundene, og det er jo ikke noe vi har garanti for utover kontraktsperioden. Det viktigste er å gjøre en god jobb. I tillegg er et av våre sterkeste kort at vi er tett integrert med kundene om å løse logistikken og transporten, sier Frode.

Unneberg Transport har heller ingen faste ruter, men løser kjøreplanen for kundene hver eneste dag. Borgersrud er heller ikke på jakt etter nye faste kunder akkurat nå. Derimot er han kontinuerlig på jakt etter gode samarbeidspartnere blant transportører rundt om i landet.

– Ja, for det jeg tror er en like så viktig suksessfaktor for oss, er nettverket av transportbedrifter vi samarbeider med. Deter på den ekstra returlasten at vi tjener penger. I slike samarbeid er det selvsagt veldig viktig å finne god kjemi og en balanse mellom å gi og ta. Man kommer ingen vei i lengden med bare å ta.

– En annen sak er at bilene våre gjerne er for dyre med sin spesialoppbygging til å kjøre gods på spotmarkedet.

Biler og hengerutstyr

– Hva er dette med Volvo og små motorer???

– Hehe. Det er jo litt artig å se at trenden nå er i ferd med bli det vi alltid kjørt: Fornuftige motorvalg på gode biler. Uten å skryte, har vi alltid hatt svært god kontroll på regnskapet på hver enkelt bil. Unneberg var tidlig ute med digitalisering, og vi bruker Dynafleet for å logge kostnader og Unitrans fra Hogia for å logge inntekter.

Dynafleet bruker vi på alle bilene, også på de fra andre merker. Og vi er pilotkunde på Volvo Connect.

– Så det er ikke bare Volvo?

– Vi er fleksible der også. Nå har vi to Mercedeser, og får inn en Scania i sommer. For tiden har vi to semier, to fireakslede biler, resten er treakslede biler med henger. Bilene som kjører for Wavin går for øvrig med kjerre rett og slett for å få dem lave nok.

– Men med bare dagkjøring holder bilene lenger da?

– Tidligere har vi hatt filosofi om å lease på fem år og kjøre to år til, men i det siste har vi gått over til fem år og gullavtale for å sikre kostnadene. Dette er jo biler som har en del tøff kjøring ut på anlegg og byggeplasser. Henger og påbygg kjører vi to ganger bilenes levetid.

– Hvem gjør påbygg og henger?

– Spesielt Leca-bilene trenger spesielt robust utstyr, så her bruker vi i stor grad svenske Ory AB (tidligere Briab), men også TrailerBygg på Sokna.

Miljø, HMS og sånn

– Hvor grønne er dere, da?

– En liten akilleshæl akkurat det, medgir Borgersrud. – Vi er fortsatt «best» på diesel. Men det er ganske enkelt fordi det ikke er bedre alternativer på markedet ennå.

Borgersrud har relativt nylig meldt bedriften inn i NLF. Det er imidlertid ikke på grunn av fordelene, men for å bidra til bransjen.

– Vi har vel så gode avtaler fra før, så det er mest for å bidra til at bransjens talerør har kjøttvekt. Selv er vi vel 99 prosent klar for Fair Transport også. Som er et bra tiltak – uten at jeg dermed tror dette er nok til å «redde» norske transportbedrifter ...

– Men dere har hatt glede av NLF-advokat i Marteinns sak?

– Ja. Og dette var helt ny erfaring for oss. Vi har aldri hatt behov for dashcam eller annet før, men jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd vi skulle kunne føle oss så maktesløse overfor myndighetene som i den saken. Så jeg tror nok det å være organisert er en god trygghet for sjåfører.

– Hvordan står det til med organisasjonsgraden hos sjåførene deres da?

– Den er ikke spesielt høy, nei. Jeg har anbefalt dem det, men er kanskje ingen som føler behov for det. Og det har jo en økonomisk side også.

Langsiktige mål

– Unneberg Transport AS ser ut til å være solid på alle tenkelige måter. Så hvor går veien videre, vokse og kjøpe seg større eller bli kjøpt opp av «storinger» i bransjen?

– Fremtiden skal man være forsiktig med å spå om, men nå har Birgitte og jeg bare så vidt kommet virkelig i gang slik vi ønsker å ha det her i bedriften.

Klare ambisjoner om vekst har vi ikke, men heller dypere kontroll og kvalitet. Og det er vel heller ikke så mange transportbedrifter i vår størrelse som omsettes. Jeg tenker nok at vi blir pensjonister her, jeg.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Transportmagasinet nr 04 2019